Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener muligheten til å tvangsflytte mobbere til en annen skole bør benyttes mer for å beskytte mobbeofre. Andre advarer mot flytting som løsning.
I spesielle tilfeller åpner Opplæringsloven for å flytte en elev til en annen skole, av hensyn til de andre elevene. En spørrerunde gjort av Adresseavisen viser at fylkesmennene i Norge i praksis ikke benytter denne muligheten.
Det eneste flyttevedtaket som er registrert ble fattet av Fylkesmannen i Hedmark i 2011, da en elev tvangsmessig ble flyttet til en annen skole. Det er også grunn til å tro at skolene/kommunene svært sjelden fatter slike vedtak.
Hva mener du om at flytting med tvang forekommer så sjelden?
- Det synes jeg er veldig trist. De fleste forskere sier at hvis du skal bryte opp strukturene bak mobbingen, er det mobberne man er nødt til å flytte. Etter at vi overtok regjeringsmakten har vi sagt at det er en mulighet som bør brukes mer enn tidligere, og det burde definitivt vært gjort mer, sier Bjørnstad som sitter i Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité.
Han understreker at tvangsflytting kun bør være aktuelt i svært grove tilfeller.
- Akutt løser det jo problemer, men det er ikke en langsiktig løsning for å få ned antall mobbeofre, sier Bjørnstad.
Kunnskapsministeren mener det er urettferdig når de som utsettes for mobbing ser seg nødt til å bytte skole.
- Dessverre ser vi noen ganger at saker ender med at mobbeofferet bytter skole. Det er ikke rettferdig. Da har det allerede gått altfor langt. Men hvis alt annet er prøvd, og tvangsflytting av elever som mobber er den beste løsningen, så åpner regelverket for dette som en siste utvei, sier Røe Isaksen til Adresseavisen via sin kommunikasjonsavdeling.
«Så begynte mobbingen. Det skulle ødelegge livet hennes»
Sosialt fellesskap er målet
Leder av utdanningskomiteen på Stortinget, Trond Giske (Ap), er enig i at tvangsflytting må være siste utvei, men påpeker samtidig at det kan være problematisk å tvangsflytte mobbere til andre skoler.
- Forskere sier at flytting har en begrenset effekt. Det er veldig sjelden én mobber, som oftest er det flere. Det kan gjerne være tre personer som knytter sterke bånd ved å ekskludere en fjerdeperson. Da hjelper det ikke å flytte én, man må i så fall flytte et team. Da risikerer man at de opererer på samme måte på en ny skole, sier Giske.
Når problembarn blir en unnskyldning (PLUSS)
- Et lederansvar
Både Giske og Bjørnstad mener en bevisstgjøring hos skoleledelsen er nødvendig, og at helsetjenesten ved hver enkelt skole bør knyttes sterkere opp mot mobbeproblematikken.
- God skolehelsetjeneste kan bidra til å oppdage elever som sliter med det sosiale miljøet og andre psykiske problemer. Gi helsesøster mulighet til å henvise til andre spesialister, for eksempel psykolog, sier Giske.
Bjørnstad mener at mobbeproblematikken først og fremst er et lederansvar ved hver enkelt skole.
- Som også Djupedalsutvalget er inne på, er man nødt til å ansvarliggjøre ledere, skoleutvalg, skoler, skoleeiere og voksenpersoner. Rent prinsipielt er dommen mot Malvik kommune veldig bra. Det er ikke ofte kommuner blir dømt i rettsvesenet for klare brudd på opplæringsloven. Skolene må være sitt ansvar bevisst, sier han.
Ordfører beklager overfor mobbeofferet
Innfører nye tiltak
Ifølge Røe Isaksen vil Kunnskapsdepartementet i løpet av første halvår 2016 legge frem flere nye tiltak for å bekjempe mobbing.
- Vi skal styrke regelverket, gjøre det lettere for foreldre å bli hørt, ha klarere konsekvenser av å ikke følge opp og drive bedre forebygging. Samtidig skal vi styrke barnehagenes kompetanse til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing, sier han.
Det arbeides med en ny portal som skal gi bedre informasjon om hva barn og foreldre kan kreve av skole og barnehage.
Opphevet flyttevedtak
Adresseavisens kartlegging viser at foreldre og elever som klager skolenes håndtering av mobbesaker inn til Fylkesmannen får medhold i over halvparten av sakene. Men tvangsflytting er et ekstremt sjeldent tiltak.
Etter at Fylkesmannen i Hedmark vedtok én flytting i 2011, er det nærmeste man kommer et råd fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2015 om at en kommune bør vurdere tvangsflytting av en elev. På den annen side har Fylkesmannen i Rogaland to-tre ganger de siste årene opphevet flyttevedtak som skoler/kommuner har fattet.
Snuoperasjon på overtid (PLUSS)
Mangler oversikt
Utdanningsdirektør Lasse Arntsen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sier at de fleste mobbesaker løses på skole- eller kommunenivå. Oppleves ikke tiltakene som tilstrekkelige, er det vanlig at Fylkesmannen som klageinstans får saken. Flere fylkesmenn har etterlyst en oversikt over vedtakene som skolene fatter i mobbesaker.
- Når det gjelder flytting av en elev som følge av et vedtak på skolen eller i kommunen, vil jeg tro det forekommer svært sjelden. I de fleste slike tilfeller ville nok fylkesmannnen blitt koblet inn, enten for veiledning eller som klageinstans, sier Lasse Arntsen. Flere andre fylkesmenn bekrefter overfor Adresseavisen hans vurdering.