Dugnadsgjengen har to store spørsmål: Hvor mye CO₂ bruker et menneske på å komme seg fra a til b, og hvor mye kan klimagassutslippene bli redusert ved å gjøre slik eller sånn. I løpet av en 24 timer lang dugnad har en gruppe mennesker, samlet i Trondheim, prøvd å finne ut så mye som mulig om hvor mye CO₂ vi slipper ut og når vi gjør det.

Verdensledende Trondheim

Trondheim kommune kan bli verdensledende dersom denne dugnaden ender med gode og nøyaktige metoder for å måle klimagassutslippene fra folk som forflytter seg i byen.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det er ganske utrolig at det i 2015 ikke er mulig å måle eksakte utslipp av det som er verdens største problem. Det budskapet som er blitt gjentatt flest ganger i verden de siste årene er at det slippes ut altfor mye karbondioksid (CO₂) til atmosfæren og at dette truer med å endre klimaet i verden på dramatisk vis.

App og måleballong

Forslagene etter et døgns arbeid er en app som frister oss til å bevege oss mest mulig klimavennlig. Det er plassering av sensorer over hele byen og en ballong, inspirert av Nasa-satellitter, for å måle klimagassutslippene overalt i byen.

- Vi gir Trondheim det de trenger for å få redusert klimagassutslippene, sier prosjektutvikler Patrick Driscoll fra NTNU, Fakultet for arkitektur og billedkunst. I dag blir ikke klimagassutslippene fra transport målt. I Trondheim blir luftkvaliteten målt fire steder i byen, men der måler kommunen bare svevestøv og NO.

I et helt døgn har dugnadsgjengnen sittet sammen for å finne måter å måle klimautslippene på. Klokka ti den ene dagen møttes et 30-talls mennesker fra Sveits, Finland, Tyskland og mange steder i Norge. De er studenter, arbeidstakere eller har egne firma. De jobber med teknologi, informatikk, dataanalyse og statistikk. De fleste har aldri møtt hverandre før.

Vinnerne analyserer data

Bak dugnaden står NTNU og Trondheim kommune, gjennom prosjektet Carbon Track and Trace og denne maratondugnaden kalt Climathon. Ett døgn etter første møte er det kåret vinnere som ifølge juryen har svar på det meste. Team Polarbeers har funnet svar på hvordan de kan utnytte eksisterende måleinstrumenter for å finne klimagassutslipp i Trondheim.

- Vi har analysert data som fins og som ikke koster noe å bruke. Vi har blant annet brukt de siste 24 timene på å regne ut når en Nasa-satellitt passerer Trondheim, sier Atle Vesterkjær. Han er senior sofware ingeniør i selskapet Numascale som driver med analyse av big data. Vinnergjengen mener Trondheim trenger flere sensorer til å måle klimagassutslipp mer nøyaktig.

Gjengen bak vinnerteamet hadde ikke møtt hverandre før Climathon startet. Den største premien er cirka 20 timer konsulenttjenester for å utvikle ideen sin.

- Det er også mulig at Trondheim kommune bruker oss til å finne løsninger for måling av CO₂, sier Vesterkjær.

Kommunen bruker ideene

I Trondheim kommune følger byplansjef Hilde Bøkestad og rådgiver Hans Einar Lundli i miljøenheten med på dugnaden for å få til målinger. De håper at kommunen slik får nytte av de kloke hodene rundt NTNU, Sintef og ulike kreative firma til å finne smarte metoder for å avsløre klimagassutslippene våre.

- Utgangspunktet er at vi ikke har gode metoder for å beregne klimagassutslipp, sier Hans Einar Lundli fra miljøenheten.

- For å gjøre gode beslutninger, trenger vi et godt beslutningsgrunnlag, understreker byplansjef Bøkestad.

- Jeg tror det alltid er viktig å vite hva man har for å vite hva man må gjøre. Det er viktig å være kunnskapsbasert og konkret om hva som virker og hvordan.

Byplansjef Hilde Bøkestad mener det er viktig å bruke kreative miljøer som jobber med å utvikle nye verktøy. Hun er opptatt av Trondheim som internasjonalt anerkjent kunnskapsby, og at kommunen må jobbe tett sammen med kunnskapsmiljøene for å løse viktige samfunnsutfordringer.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Ei jente på 18 år fra Marshalløyene i Stillehavet er for meg symbol på at det i året vi legger bak oss er skapt håp om å løse verdens aller største utfordring.

Sensorer i kunnskapsaksen

Trondheim kommune har som intensjon arbeide videre med det som kom fram på denne dugnaden. Det første som skjer er at kommunen skal søke om midler fra EU-programmet Climate Kic. Et av områdene der det er interessant å plassere ut sensorer for å måle klimagassutslippene, er i det kommunen kaller for kunnskapsaksen fra Nyvhavna og Brattøra gjennom Midtbyen til Gløshaugen og Sluppen.

- Målet er at vi får plassert ut sensorer i løpet av dette året og neste, sier Lundli.

Dette er første gangen Trondheim kommunen er med i en slik dugnad der ulike folk fra mange miljøer blir stengt inne i et rom i 24 timer for å jobbe fram gode ideer.

- Vi liker metoden veldig godt. Nå skal vi gå videre fra idéfasen, sier Lundli fra miljøenheten.

- Lykkes vi med å finne målemetoder i Trondheim, vil det være svært interessant globalt, understreker han.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Parisavisaten er noe så sjeldent som en internasjonal avtale som henvender seg ikke bare til nasjoner, men også til bedriftsledere og enkeltpersoner. Parisavtalen kan bli et fyrtårn som peker ut en klimaretning også for enkeltmennesker.