1. Ungarsk gjerde
På det meste krysset over 10.000 migranter inn i Ungarn hver dag i sommer og høst. For å stagge strømmen annonserte statsminister Viktor Orban at han skulle bygge et gjerdelangs grensen mot Serbia - og fikk kraftig kritikk fra andre EU-land.
Første del av gjerdet sto ferdig i september, men den store effekten uteble. Flyktningene la om ruten og krysset inn i Ungarn fra Kroatia i stedet. 18. september kunngjorde Orban derfor byggingen av et nytt gjerde – denne gangen langs den kroatiske grensen.
16. oktober var gjerdet ferdig og grensen lukket. Effekten kom umiddelbart. I løpet av noen dager var antall migranter som kom til Ungarn, redusert fra flere tusen om dagen, til nærmere ti. Slik har det vært siden.
2. Svensk ID-kontroll
Utover høsten måtte flere og flere land ty til ulike former for grensekontroll ettersom migrantene overveldet mottakssystemene fullstendig. I oktober og november kom det nesten 40.000 asylsøkere til Sverige. Den 24. novemberkunngjorde den svenske regjeringen betydelige innstramninger i asylpolitikken. Inntil da hadde landet vært blant de mest liberale i Europa.
Et av de mest radikale tiltakene var å innføre ID-kontroll på tog og busser med kurs for Sverige. I praksis betyr dette at folk som kommer fra land utenfor EU/EØS og som ikke kan vise gyldig pass, nektes å stige om bord.
Aftenpostens undersøkelser viser at tiltaket hadde en klar effekt. Fra november til desember falt asyltilstrømningen med hele 65 prosent, noe som er betydelig mer enn det som kan forklares med sesongvariasjoner som kaldere vintervær. Til sammenligning falt asyltilstrømningen inn til Schengen over Balkan-ruten «bare» med 41–42 prosent (målt ved tall for innstrømningen til Østerrike og Slovenia).
Nedgangen fortsetter i år. Fra 6. til 12. januar er det registrert 919 nye asylsøkere. Fortsetter trenden ut måneden, ender man på cirka 4000 asylsøkere. Altså 10 prosent av toppmåneden i oktober i fjor.
3. Norske innstramninger
At ID-kontroller kan ha en stor effekt, blir enda tydeligere av tallene for Norge. Regjeringen strammet inn politikken kraftig den 19. november og innførte ID-kontroll noen dager senere. Sammenligner man de siste tre ukene før innstramningen med de første tre ukene etter, viser tallene at antall asylsøkere som kom til Norge falt med 84 prosent.
Inn til Schengen over Balkan-ruten var det et fall på «bare» 45-46 prosent i den samme perioden.
UDI-direktør Frode Forfang har tidligere gått ut med at det kan komme mellom 10.000 og 100.000 asylsøkere i 2016, men nå justeres anslagene ned.
– Vi baserer oss nå på et anslag på mellom 10.000 og 50.000-60.000. Det er betydelig usikkerhet rundt ankomster for det neste året. Tiltak i Norge og i andre land gjør at det øverste anslaget fremstår som vesentlig mindre sannsynlig, sier Forfang.
Han tror de skjerpede grensekontrollene i Sverige og Danmark stopper mange asylsøkere på vei til Norge.
Reportasje: For to måneder siden var landet den store suksesshistorien. Nå hagler kritikken fra hele Europa.
Tyskland er åpent
Mens mange av de mest populære landene har strammet inn kraftig, har Tyskland fortsatt relativt åpne grenser. Det innebærer at landet må ta en stadig større del av ansvaret.
Også Tyskland fikk færre asylsøkere i desember enn november, men antallet falt bare med 16,5 prosent. Inn til Norge er fallet til sammenligning på 87 prosent.
Demetrious Papademetriou i tenketanken Migration Policy Institute sier systemet kommer til å klappe sammen den dagen tyskerne gjør som Norge eller Sverige.
– Landene må ta inn over seg at tiltakene de gjennomfører, har en direkte effekt på naboene. Den dagen Tyskland innfører ID-kontroll, får vi en dominoeffekt langs hele ruten.
Mange spådde at flyktningkrisen ville sende ytre høyre til himmels. Her er grafene som gir deg fasiten.
Hellas kan bli taperen
Papademetriou mener det er utenkelig at land i Nord-Europa begynner å bygge gjerder slik som Ungarn, men at det er sannsynlig med flere ID-kontroller. Dersom «alle» innfører denne typen kontroller, kan effekten imidlertid forsvinne.
– Hovedproblemet med denne typen tiltak er at de bare midlertidig skyver problemene over på noen andre, uten å gjøre noe med de bakenforliggende årsakene, sier Minos Mouzourakis ved den Brussel-baserte paraplyorganisasjonen European Council on Refugees & Exiles.
Han tror ikke ID-kontroller i noen land gjør at færre vil legge på reisen til Europa.
- Tallen vi har sett hittil i år, tyder ikke på at slike tiltak bidrar til at færre legger ut på reisen til Europa.
Både Mouzourakis og Papademetriou peker på at Hellas kan bli sittende igjen med svarteper. Landets geografi gjør det umulig å stanse strømmen av flyktninger inn til landet fra Tyrkia.
- Det er derfor EU må finne en felles løsning på dette. Og man må gjøre det nå, sier Papademetriou.