Trondheim

To fakulteter på Gløshaugen er på kollisjonskurs om faglig inndeling av nye NTNU.

En del av fagmiljøene på de fusjonerte høyskolene risikerer å bli splittet opp og havne på forskjellige fakulteter.

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU er størst i sivilingeniørutdanningen og ønsker å innlemme det meste av de teknologi- og realfagsorienterte fagene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik. I tillegg vil IVT overta to institutter fra naboen Fakultet for informasjonsvitenskap, matematikk og elektroteknikk (IME) på Gløshaugen.

- Ulogisk

- En slik inndeling er både faglig og organisatorisk uegnet, og vil ikke gi de ønskede synergier i fusjonen. Å splitte vårt fakultet ved å flytte to institutter er strategisk og faglig uheldig, sier dekan Geir Øien, dekan ved IME.

- Er det opplagt at elkraft skal være sammen med IKT?

- IKT, matematikk og elektroteknikk er sammen blant de viktigste kunnskapsdriverne i fornyingen av arbeidslivet. Elkraftteknikk, som i utgangspunktet er en del av elektroteknikken, blir mer og mer integrert med IKT. Selvfølglig skal vi samarbeide med de anvendte ingeniørvitenskapene, men ikke bare med dem. IME-fakultetets fag brukes innen alle sektorer, sier Øien.

Han mener det er ulogisk at avdelinger ved de tidligere høyskolene som faglig spenner over flere fakulteter, skal gå samlet inn i nye enheter.

- Hensikten med fusjonen er en faglig styrking. Da må organiseringen skje langs faglige skillelinjer, ikke etter geografi. Vi risikerer at bachelorstudenter må skifte fakultet for å gå videre på master eller doktorgrad innen samme fag. Samtidig vil vi ikke få vi helhetlige faglige strategier, og svekket kobling mellom forskning og utdanning, sier Øien.

Smal og stor

Kollega Ingvald Strømmen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi taler varmt for samling i større enheter.

- Vi ønsker færre fakulteter og blant dem et stort ingeniør- og teknologifakultet. Når vi skal ruste oss for fremtidens industri og det grønne skifte, er samspill på tvers av faggrensene viktigst. Et stort fakultet vil ha større strategisk evne. Større fagbredde gir kompetanse på hele verdikjeden. En samling forenkler også koordineringen av bachelorutdanningen fra de tidligere høyskolene med sivilingeniørutdanningen.

Ikke splitte høyskolemiljøene

Ingvald Strømmen er enig i at et stort ingeniørfakultet i noen tilfeller vil inkludere fagmiljøer fra høyskolene som ikke først og fremst hører hjemme der.

- Høyskolemiljøene i Ålesund og Gjøvik har stedlig ledelse og relasjoner til industrien som vi må ta vare på. Derfor må vi i starten la stedlige hensyn veie tyngre enn at fag skal møte fag. Det er ufornuftig å hakke opp høyskolemiljøene i biter. Men dette betyr ikke at vi skal overta bachelorstudenter i elektro, for eksempel. Linjeledelsen må være enkel, men så må vi samarbeide på tvers for å få til gode løsninger.

Flertall for bred modell

Flertallet av fagmiljøer ved NTNU, Hist og Ålesund sier i høringsrunden at det fremtidige NTNU bør organiseres etter en bred modell med syv-åtte fakulteter. Forskerforbundet, Tekna og NTL, Studenttinget ved NTNU, Studentparlamentet ved Hist og styret ved Hist vil også ha bred. Forkjemperne for en smal modell med fire fakulteter er Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) ved NTNU, Høgskolen i Gjøvik og ingeniør -, teknologi – og realfagsmiljøene i Ålesund og ved tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag

15. februar skal styret i NTNU bestemme fremtidig struktur.