Fra fjøset ser Okstad både Nidarosdomen og lysene på Rockheim.
- En gang lå gården på bygda. Nå er vi innhentet av byen, og forbikjørt av nye veianlegg, boligområder og kjøpesentre på Tiller, sier Okstad.
Rådmannens kommuneplanmelding «Grønn strek for en trygg framtid» har skapt debatt om jordvern og byutvikling. Streken skal ifølge forslaget markere hvor vernet av dyrka mark mot byutvidelse skal gå. Den grønne streken skal bety det samme for landbruksområder som den røde streken betyr for vernet om markaområdene.
Trondheim har bygd ned 900 dekar jordbruksareal de siste ti årene. I tillegg er over 2000 dekar dyrka jord vedtatt omdisponert til byggeformål.
Okstad har sett gården krympe mens byen har vokst. Siden på 1960-tallet er en tredjedel bygd ned.
- Omkring to hundre mål dyrka mark og skog er gått med til veier og andre offentlige formål. En og en halv kilometer av E6 går gjennom eiendommen. Det har ikke vært stas i miste så mye, selv om vi har fått erstatning. Vi driver med landbruk, ikke byutvikling, sier Okstad, som kan se tilbake på nær 40 år som heltidsbonde.
Nå står sønnen Ole Henning klar til å overta, og videreføre melkeproduksjonen.
- Gården har vært i slekta siden på 1600-tallet, kanskje enda lenger, sier Okstad.
Næringsforeningen frykter grønn strek
Utrygg på grønn strek
I rådmannens forslag til grønn strek vernes det som er igjen av jorda på Okstad Vestre mot utbygging. Bevaring av gårdens arealer er også viktig for den økologiske korridoren gjennom området. Den ble tidligere kalt viltkorridor.
Men Okstad er usikker på hva forslaget vil innebære.
- Debatten viser at sterke utbyggingsinteresser er motstandere av å bruke en grønn strek som redskap for å verne dyrka jorda. Disse interessene vil holde muligheten åpen for nedbygging av enda mer dyrka jord, det er helt tydelig. Siste ord om vern er nok ikke sagt. Og selv om grønn strek blir vedtatt av politikerne, hvor langt inn i framtida vil den gjelde, spør Okstad.
I rådmannens melding er kommunens jordbruksareal delt inn i ni små og store områder. De største er Leinstrand og Byneset. I området Okstad/Nordre Flatåsen er det tre aktive produsenter, som alle har storfe. Selv driver Okstad litt over 400 mål, hvorav halvparten er jord leid fra naboer.
- Jeg trenger hvert eneste dekar for å kunne drive med melk. Kyrne trenger rikelig med beiteområder, jeg må ha eng til forproduksjonen og driver vekstskifte med gress, bygg, havre og hvete. Hvis mer areal bygges ned, blir det håpløst å fortsette med melkeproduksjon som i dag. Tas det først biter, er det bare et spørsmål om tid før alt ligger under asfalt, sier Okstad.
Han synes ikke det er spesielt vanskelig å drive gård med byen så tett innpå.
- Det er lettere enn man skulle tro. Selv møkkaspredningen går greit. Jeg tar hensyn til spesielle dager, som for eksempel konfirmasjoner, og har en grei dialog med omgivelsene, sier Okstad.
Vil gjøre om jordbruksareal til industritomter
Vi må ikke glemme randsonen
Versting på nedbygging
Få kommuner har omregulert mer dyrka jord til andre formål enn Trondheim
- Nesten uansett hvor man bygger på dyrka jord i Trondheim, er det jord av god kvalitet som går tapt, sier Anne Sissel Ness, leder for avdeling for landbruk og naturforvaltning i kommunen.
Trondheim er fylkets største kommune på korn, med betydelige arealer egnet for produksjon av matkorn.
- Disse arealene kan ikke erstattes av nydyrking andre steder i fylket. I Norge har produktiviteten på kornarealene også gått noe ned, derfor blir det stadig viktigere å bevare den beste jorda. I Trøndelag er det et politisk mål å øke landbruksproduksjonen med 1,5 prosent i året. Hvis den beste jorda bygges ned, blir det vanskeligere å nå målet, sier Ness.
Mange av de 217 driftsenhetene i landbruket i Trondheim leier jord fra eiere som ikke driver den selv. Ness mener den høye andelen leiejord er med på å skape en usikkerhet i jordvernet.
- I et område med stort utbyggingspress kan det være fristende for eiere som ikke driver jorda selv å selge til utbyggingsformål i stedet. Til syvende og sist er det et politisk valg om vi skal bygge ned den beste jorda, eller ta vare på den for framtidig matproduksjon, sier Ness.
- Bystyret har abdisert som byplanleggere