Oldefaren Lorns målte snø og nedbør de ti første årene værstasjonen var i drift, fra 1895 til 1905. Deretter overtok den 20-årige sønnen Ole, Olavs bestefar, og rapporterte nedbørsummer og snødybder til Meteorologisk institutt i 56 år, helt til 1961.

- Faren min døde for 40 år siden i sommer. Da overtok jeg målingene umiddelbart, forteller Østerås, og viser oss en stabel med årbøker hvor målingene er sirlig ført inn dag for dag siden juni 1976.

Inntil for fire-fem år siden ble de daglige målingene skrevet på et ukekort og sendt i posten til Meteorologisk institutt hver fredag.

Nå kan 77-åringen, som feirer 40-årsjubileum som værobservatør til sommeren, med noen få tastetrykk overføre målingene elektronisk til Meteorologisk institutt.

Snøfallet direkte: adressa.no fulgte snøfallet direkte onsdag formiddag

Målinger hver morgen

Målingene utføres klokken 7 om morgenen i vinterhalvåret (normaltid) og klokken 8 i sommerhalvåret (sommertid).

I løpet av de snart 40 årene kan Østerås telle på en hånd de få gangene han har glemt eller har blitt forhindret fra å utføre målingene. Da er kona Bodil eller den yngste sønnen god å ha i bakhånd.

Den første gangen kona skulle vikariere gikk det riktig galt.

- Da jeg gikk ut for å måle presterte jeg å skli på underlaget slik at jeg falt på bakken med nedbørmåleren under meg og brakk fire ribbein. Siden har jeg ikke vært spesielt ivrig etter å ta målingene, sier hun.

Men det var ingen selvfølge at Olav skulle ta over snø- og nedbørmålingene permanent da faren døde i 1976.

- De første dagene og ukene stilte jeg bare opp mens jeg ventet på at noen andre skulle overta. Da sendte instituttet en kar fra måletjenesten på Værnes som overtalte meg til å bli fast observatør. Siden har jeg vært det, sier Østerås, som lærte observatørfaget gjennom å følge med på både bestefarens og farens daglige målinger.

Få de siste værnyhetene: Gjør som 16 400  andre - følg VærAdressa på Facebook

Snøbrøyting i arv

Det er ikke bare målingene som har gått i arv. Det har også snøbrøytingen. 77-åringen brøyter både området ved samvirkelaget, skolen og ungdomshuset i Forradalen samt Fossbekkgrenda og hos naboene på Øya.

- Når det har falt mye snø, må jeg opp klokken fem om morgenen. Er det kram og tungs snø tar det fort tre timer. Etter sånne brøyterunder blir jeg ganske lei av snøen, sier brøyteveteranen.

Da Adresseavisen er på besøk står imidlertid brøytetraktoren helt nedsnødd på gårdsplassen. Etter en lang brøyterunde søndag kveld og natt til mandag nektet den å starte mandag morgen.

- Det kommer reparatør senere i dag, så torsdag er det nok på`n igjen, smiler Østerås, og sjekker værstasjonen på bordet ved siden av go`stolen. Der kan han lese av både temperatur og barometertrykk, men bare til privat bruk.

Utenfor stuevinduet har det sluttet å snø.

Halv meter snø på tre døgn

Målestaven noen meter fra huset viser 50 centimeter snødybde. Det betyr at det har falt rundt en halv meter på tre døgn.

Mye, men er det snakk om snødybder er det ingenting som kommer opp imot snøvinteren 1975/76. 7. april 1976 ble det målt 150 centimeter snø.

- Brøytekantene var to meter høye, sier Østerås, og kikker mot horisonten.

Neste snøbyge er på vei.

Følg VærTorsten på Twitter

Arvegods. Den eldste observasjonsårboken for Østås i Hegra er fra 1937, men målingene går helt tilbake til 1895. Foto: ©RICHARD SAGEN;Adresseavisen