Joan Hardbo Jørgensen kommer av hurtigbåten i Vanvikan i Leksvik med elsykkelen.
I noen iskalde minusgrader tar hun fatt på veien hjem til Rissa. Familien solgte bilen i fjor høst. Jørgensen pendler derfor fra Rissa til Trondheim med elsykkel flere dager i uka.
- Det var mange grunner til at vi solgte bilen og bruker bare elsykkel i stedet. Det er mer miljøvennlig og det gir oss et lettere liv. Sykkel gir oss fleksibilitet i hverdagen. Vi kan sykle helt til døren der vi skal og slipper å lete etter parkeringsplasser. I tillegg gir det oss frisk luft og mosjon. Det er tilfredsstillende å transportere oss selv og barna ved egen kraft, er Joan Hardbo Jørgensen og samboeren hennes, Kjetil Sildnes enige om.
Sildnes har akkurat hentet datteren Agnes (1) i barnehagen med elsykkel. Familien bruker nå elsykkelen til både barnehagehenting, handleturer og pendling.
- Det har gått helt fint å ikke ha bil. Hvis det er noen spesielle tilfeller der vi ikke kan bruke kollektivtrafikk eller sykle, så tar vi taxi i stedet. Vi har tatt taxi to ganger siden vi solgte bilen. Vi kan ta ganske mange taxiturer for pengene vi sparer på å ikke ha bil, sier Sildnes.
SE OGSÅ: Du kan prøve elsykkel gratis i Trondheim
Glad på sykkel
Jørgensen står opp klokken 05.15 for å sykle de to milene fra Rissa til hurtigbåten i Vanvikan.
- Jeg måtte stått opp til nesten samme tid hvis jeg skulle tatt buss eller kjørt selv. Også er det veldig fin natur på turen. Den daglige sykkelturen gjør meg glad, sier Jørgensen, som er fra Danmark og er derfor vant til å bruke sykkel som transportmiddel.
- Jeg tror at kravet om utstyr, som jeg tror mange opplever i Norge, gjør at terskelen for å sykle blir høyere for mange. Mange klarer seg med den sykkelen de har. Det er også lett å vedlikeholde og tar lite plass, sier Jørgensen.
LES OGSÅ (PLUSS): Sykkelsalget er elektrisk
Omveier
Hun har tidligere bodd i København, der den letteste fremkomstmåten for henne var sykkel. Selv om hun berømmer sykkelsatsingen til Trondheim, mener hun byen har langt igjen før det blir en sykkelby.
- Jeg synes sykkelveiene i Trondheim er smale og det er mange små hinder som gjør det vanskeligere å komme frem. Man må krysse andre veier og det er en del kantstein som man må forsere. Ofte er sykkelveiene omveier sammenlignet med bilveien. Det er småting som gjør det litt vanskeligere å komme frem med sykkel, sier Jørgensen.
- Også må sykkelveiene være brede nok til at også familier med sykkelvogner kan komme frem uten at det er et problem å passere andre. Det vil også gjøre det lettere å sykle, legger Sildnes til.
Mer sykling med elsykkel
Må være enkelt
Jørgensen tror at sykling i stor skala først blir en realitet når sykkelen er det beste transportalternativet gjennom byen.
- Jeg tror at sykkelveiene må være den enkleste og korteste måten å komme frem på for at flere skal velge å sette fra seg bilen og sykle i stedet. Syklistene må være det første man tenker på når man planlegger byen hvis man vil at Trondheim skal være en sykkelby. Det må være plass til både bilistene og syklistene i alle kryss, sier hun.
Sildnes tror også at flere kommer til å velge sykkelen i tiden fremover.
- Jeg tror flere kommer til å velge sykkel som fremkomstmiddel etter hvert som flere venner seg til tanken om å bruke sykkelen til mer enn trim og fritid. Jeg håper at flere ser at det kan være praktisk å sykle, også for småbarnsfamilier, sier han.
Solgte sykler for 46 millioner kroner - elsykkel er hovedårsaken
- På riktig vei
Lederen for sykkelgruppen i Miljøpakken i Trondheim, Ivar Arne Devik, er enig i at man må tenke på myke trafikanter først når man planlegger trafikken i nye områder.
- Nye sykkelruter må være såpass gode at folk bruker dem i stedet for å kjøre bil. Det må være den letteste og korteste veien, sier Devik, som mener at Trondheim er på vei i riktig retning med å legge til rette for syklister.
- Vi har gjort noen endringer på eksisterende anlegg som skal gjøre framkommeligheten for syklende bedre. Tilpasninger på kantsteiner, bedre synliggjøring av sykkelkryssinger på enkelte ruter er eksempler på dette, men eksisterende ruter kan fortsatt bli bedre. Det kan være vanskelig å tilpasse noen av de eksisterende sykkelveiene, men vi har prioritert noen av hovedsykkelveiene der vi har laget sammenhengende ruter. Heimdalsruta, Klæbuveien og Bakklandet er noen av rutene vi har jobbet med, sier Devik.