NTNU fikk over 100 nye midlertidige årsverk i 2015. Mange forskere går i årevis på ulike midlertidige kontrakter fra forskningsprosjekt til forskningsprosjekt.

Da tallene for 2014 ble gjort opp 1. oktober 2014, hadde NTNU en langt lavere andel midlertidige medarbeidere enn universitetene i Oslo og Bergen. Men NTNU hadde i 2015 større vekst enn de to andre store universitetene. Andelen på midlertidige kontrakter gikk opp 2,2 prosentpoeng.

Ikke ønsket fra NTNU

Dette er ikke en utvikling NTNU ønsker, ifølge organisasjonsdirektør Ida Munkeby.

- Det alvorlige er at NTNU har hatt denne økningen etter en jevn nedgang fra 2011 da vi for alvor startet opp arbeidet med å redusere uønsket midlertidighet, sier Munkeby. Ifølge Adresseavisens beregninger over alle ansatte ved NTNU var det totalt 672 midlertidige årsverk i 2015. Året før var det 569. Da har vi ikke regnet med stipendiatstillinger, post.doc, professor 2 og andre undervisnings- og forskerstillinger som i sin natur er midlertidige.

I oktober hadde NTNU totalt 672 midlertidige årsverk. Året før var det 569. Da har vi ikke regnet med stipendiatstillinger, post.doc, professor 2 og andre undervisnings- og forskerstillinger som i sin natur er midlertidige.

Ønsker fast jobb

Guro Kristensen (38) og Tomas Moe Skjølsvold (33) er begge forskere på institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. De ble ferdige med doktorgradene sine i 2011 og 2012, og har fortsatt som forskere i midlertidige stillinger ved institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Begge ønsker seg fast stilling.

Med barn og huslån er ikke Guro Kristensen sikker på om hun ville turt å fortsette som forsker i ulike midlertidige prosjekt viss hun ikke hadde hatt en partner med sikker inntekt. Men hun vil gjerne understreke at hun er glad for å være ved instituttet og få jobbe med spennende prosjekter.

- Jeg ønsker fast jobb. Nå er det vanskelig å tenke langsiktig både personlig og arbeidsmessig, sier hun.

Ulike stillingsbrøker

Tomas Moe Skjølsvold forteller at han stort sett har vært på NTNU hele tiden etter at han var ferdig med doktorgraden i 2012.

- Det har vært delt mellom Gløshaugen og Dragvoll på forskjellige stillingsbrøker og ulike prosjekter, sier han.

Begge understreker at som midlertidig ansatt må de være på tilbudssiden.

- Vi kommer i takknemlighetsposisjon, ikke forhandlingsposisjon. Det er vanskelig å si nei, sier Guro Kristensen.

- Det betyr at du ikke alltid sier ja til det mest strategiske prosjektet, der du passer best med din kompetanse.

Ingen forskningsmidler – ingen jobb

De tror ikke at den frie forskningen blir styrket ved at de alltid må jage forskningsmidler til neste prosjekt.

- Får vi ikke forskningsmidler, har vi ingen jobb, sier Tomas Moe Skjølsvold.

- Det er ikke sikkert at jeg blir og blir dersom jeg fortsatt må basere meg på midlertidige stillinger. Jeg er ikke så fornøyd hvis jeg sitter her om fem år i samme situasjon, sier Guro Kristensen.

Stor personlig risiko

De mener midlertidige gjør en stor og viktig jobb og ser ikke for seg at instituttet skulle klart seg uten.

- Oppgavene fins, og det er helt opplagt at de må gjøres, sier Tomas Moe Skjølsvold. Han understreker at samfunnet har definert forskning som en viktig fellesoppgave for å finne løsninger på vår tids store utfordringer.

- Vi som er midlertidig ansatte tar stor personlig risiko ved å prøve å nå dette målet innenfor et system med få faste stillinger, og ønsker oss mer stabile rammer for kunnskapsutviklingen, sier han.

I en kronikk skriver Skjølsvold sammen med Terje Finstad: Fortellingen om konkurranse, midlertidighet og mobilitet som snarveier til toppforskning og stjerneundervisning – excellence – har også fått godt fotfeste blant bevilgende myndigheter og i mange av landets forskningsinstitusjoner. Vi frykter at metaforene skal få stadig større betydning for hvordan forskning og undervisning faktisk organiseres.

- Trussel mot fri forskning

Professor Kristian Steinnes er leder i Forskerforbundet ved NTNU. Mange av de midlertidig ansatte er medlem hos ham.

- Jeg er bekymret for at midlertidigheten stiger, sier Steinnes.

- Hva er problemet med slike stillinger?

- For den enkelte er det manglende forutsigbarhet og trygghet i hverdagen. Men det kan også være en trussel mot den akademiske friheten og den frie forskningen. Vi kan tenke oss at folk blir mer frittalende dersom de har trygge jobber. Satt på spissen kan vi spørre om folk våger å si det de mener når de kan miste jobben. Det er heller ikke god rekrutteringspolitikk å tilby folk midlertidige stillinger. Skal du sikre deg de beste hodene, må du tilby trygghet, sier Steinnes.

NTNU beklager

- NTNU beklager at denne gode trenden er brutt, og vi har nå nettopp begynt å analysere tallene for å kunne slå fast hva økningen skyldes, sier NTNUs organisasjonsdirektør Ida Munkeby. Nå blir tallene brutt ned på fakultetsnivå for at fakultetene kan kommentere sine tall

- Vi vil også forsøke å få brakt på det rene hvor mange av de midlertidige tilsatte som er vikarer for ansatte med permisjon, en type midlertidighet som blir ansett å være akseptabel, fortsetter Munkeby. I april skal NTNU-styret behandle de midlertidige stillingene. Da får styret forelagt seg antall midlertidige årsverk i tre utvalgte fagområder ved NTNU: undervisnings- og forskerstillinger, saksbehandler- og ingeniørstillinger. Adresseavisen derimot har sett på andelen midlertidige av samtlige ansatte.

Norsk Studentunion har tidligere ment at det må bli lettere å sparke universitetsansatte.

Bekymret: Kristian Steinnes, leder av forskerforbundet ved NTNU er bekymret for at det blir flere midlertidig ansatte ved NTNU. Foto: Morten Antonsen