Det forteller Tonje Farstad (29) fra Trondheim.
Problemene startet på ungdomsskolen. Tonje ville at alt hun gjorde skulle være perfekt. Å komme noen minutter for seint var en katastrofe, og fikk hun en sleivete kommentar kunne det knuse henne helt.
Følte seg annerledes
Det ble etter hvert så vanskelig at Tonje, som tidligere hadde vært sosial og glad, ikke lenger klarte skolen. Å være sammen med andre var bare slitsomt. Hun følte ikke hun hørte til i vennegjengen lenger. Hennes problemer var annerledes, og hun følte seg eldre enn de jevngamle jentene i klassen. Mens de var interessert i klær og gutter, var Tonje opptatt av personer hun mente hadde større problemer.
Det å være sammen med familien var også problematisk. Det var så mange spørsmål, og de forsto uansett ikke hvordan hun hadde det.
- Til slutt isolerte jeg meg helt på rommet. Jeg trivdes best alene foran TV-en. Der kunne ingen se hvordan jeg egentlig hadde det. Der trengte jeg ikke å bære en maske, forteller Tonje, som var redd for at hun skulle bli avslørt som annerledes av de andre.
Til slutt var det ingen som nådde inn til henne. I den perioden hadde hun ikke engang krefter til å hente posten.
Kontroll på tilværelsen
Adresseavisen møter Tonje i lokalene til KIM-senteret i Fjordgata. Her jobber hun som prosjektleder for unge som sliter med psykiske problemer.
- Min vei ut av det var at jeg til slutt fikk hjelp av en psykolog til å sortere problemene. Den første jeg bygge opp forholdet mitt til på nytt var mamma. Hun har alltid vært der for meg, men perioden med problemer ødela mye av kontakten mellom oss.
I dag lever Tonje stort sett som alle andre. Hun er fornøyd og smiler masse. I tillegg til å være i jobb, ha samboer og gode venner rundt seg, blir hun om noen måneder mor.
Les her: Folk snakker om å klare seg selv. Det er jo det store selvbedraget. Vi trenger andre
Nære og gode forhold
Hva som gjør at vi lever et lykkelig liv med god helse, mener forskere ved Harvard University de nå har funnet svaret på.
- Nære og gode forhold gjør oss lykkeligere og friskere.
Waldinger er leder for «Harvard Study of Adult Development», som er den lengste og største undersøkelsen av menneskers livsløp. I 75 år har forskere intervjuet, fått innsyn i legejournaler, snakket med familie og ektefeller, analysert blodet til og filmet rundt 700 menn, og etter hvert også deres koner og barn.
Forskeren mener resultatet er krystallklart. Det å ha et nært forhold eller et nettverk du føler deg vel i, enten det er med familie eller venner, gjør at du klarer deg bedre, lever lengre og er friskere.
Tre punkter for lykke
Waldinger peker videre på tre punkter som er viktige for at man skal leve et sunt og lykkelig liv.
1. De som har et godt forhold og er sosialt knyttet til familie, venner og samfunn er lykkeligere, friskere og de lever lenger. Det betyr at de som er mer isolert fra andre enn det de ønsker å være, er mindre lykkelig, har dårligere helse og hjernefunksjonen svekkes tidligere i livet. De lever i tillegg kortere enn personer som ikke er ensomme.
2. Kvaliteten på et forhold er viktigere enn det å være gift, eller antallet venner du har. Du kan være ensom i et ekteskap eller i en vennegjeng. Et dårlig ekteskap med lite nærhet er usunt, mens gode ekteskap virker beskyttende på helsa. De som var mest fornøyde i sine ekteskap og med sine venner i 50-årene, var også de som var friskest i 80-årene.
3. Et godt og støttende forhold beskytter hjernen. De som hadde et nært og trygt forhold til et annet menneske i 80-årene hadde skarpere hukommelse enn de som ikke følte de hadde et godt og tillitsfullt forhold til sin partner. Forholdet trenger ikke å være uten konflikt. Det avgjørende er at man kan stole på hverandre.
Mennesket er menneskets glede
Lege og professor i sosialmedisin Per Fugelli synes det er morsomt at forskere ved Harvard University først nå har kommet frem til det folkevettet alltid har visst.
- Dette er så gammelt at det står i Håvamål fra 1200-tallet. Der står det at mennesket er menneskets glede. Det er en eldgammel resept, sier Fugelli.
Les her hva hva Per Fugelli tildligere har uttalt: «The question is not as for Hamlet to be or not to be, but to belong or not to belong.»
Han poengterer at tilhørighet som kilde til helse og et langt liv, ikke bare gjelder for den lille flokken, som familie og nære venner.
- Det gjelder også i den store flokken. Flere studier viser at hvis vi lever i et samfunn preget av tillit og små forskjeller, hvor folk føler seg trygge, er også folkehelsen bedre og livskvaliteten høyere. Vi må bry oss om hverandre, ikke bare i den lille i flokken, men også i den store flokken, sier Fugelli.
Samtidig poengterer professoren at det er mange mennesker som velger å leve alene, fordi de trives best med det.
- Det kan være helt frivillig. Noen liker tilhørighet, andre trives alene. Det er ikke dommedag av den grunn. Det er ikke så dramatisk.
Les her: En sosialmedisinsk diagnose
Nettverk viktig
Heller ikke Tonje Farstad er overrasket over resultatet i Harvard-studien.
- Det har da lenge vært kjent at personer med et nettverk klarer seg bedre enn de uten nettverk. Mitt problem var at selv om jeg hadde et nettverk følte jeg meg ensom, sier hun.
På KIM-sentret har hun også møtt andre som føler de er ensomme selv om de har famile og venner.
- Det hjelper ikke å ha mange venner, hvis ingen virkelig kjenner deg. Det er viktig å finne en plass der du kan være deg selv. Har du ikke det, trenger du kanskje å bytte omgangskrets. Det kan være vanskelig. Selv om forhold ikke fungerer er mange fortsatt glade i personer de har kjent lenge eller i familien. Det kan også være vanskelig å finne nye venner du trives sammen med, sier hun.
