Aftenbladets har forelagt politistasjonssjefen Idas beskrivelse av oppholdet i arresten i Stavanger 20. juli 2014. Ida har i korthet forklart at hun ble tatt inn på glattcella og kledd naken av flere kvinnelige og mannlige politibetjenter, lyst mot skrittet med lommelykt og forlatt i en lengre periode på cella uten tilsyn. Hun anslo oppholdet i arresten til mellom en og to timer.

Les første kaptittel om Ida her

Ida var 15 år og av psykologer erklært traumatisert etter voldtekter.

Aftenbladet har til nå ikke fått innsyn i arrestjournalens omtale av oppholdet, selv om Ida har gitt oss fullmakt til innsyn i hennes dokumenter. En politiadvokat opplyste imidlertid at det ikke fantes noe informasjon om arrestoppholdet i journalen, utover at hun var der fra kl. 20.20 til 21.20.

I Nordhordland tingrett i mars 2015, da Ida fortalte om hendelsen, sådde politiadvokaten tvil om arrestasjonen overhodet hadde funnet sted. Dette fordi politiadvokaten ikke kunne finne noen dokumentasjon på den.

Arrestforvarer husket lite

Da vi i slutten av november 2015 møtte politistasjonssjef Jørgensen for et intervju om arrestasjonen, hadde han fått informasjon om den av en arrestforvarer. Vedkommende skulle ha vært til stede under arrestasjonen av Ida 20. juli 2014. Arrestforvareren husket imidlertid lite fra hendelsen, og kunne dermed heller ikke avvise at Ida var blitt avkledd.

Noen dager etter intervjuet kontaktet Tveit Jørgensen Aftenbladet igjen. Han hadde da sporet opp en av de kvinnelige politibetjentene som håndterte Ida i arresten 20. juli.

«Det ble ikke foretatt stripping av henne, men en visitasjon foretatt av to kvinnelige politibetjenter,» skrev politistasjonssjef Jørgensen.

Han ønsket ikke å la Aftenbladet intervjue den aktuelle politibetjenten, ei heller arrestforvareren.

Tveit Jørgensen fortalte nå at politibetjenten hadde beskrevet visitasjonen slik:

Politibetjent husket dette

«I samtale med ansatte ved institusjonen, ble det besluttet at hun skulle tas med inn til stasjonen, slik at de i mellomtiden kunne finne en løsning. De klarte ikke selv å holde kontrollen på henne, og var bekymret for at hun igjen skulle stikke av. To ansatte fra institusjonen ble med inn til stasjonen, og (Idas etternavn) ble tatt med inn i arresten. Der opptrådte hun seg rolig, og sa ingenting, ei heller gjorde motstand på noe vis.

I samråd med vaktleder denne dagen, ble det enighet om at hun skulle være på stasjonen, fram til (Stavanger akuttsenter) fikk tilkalt ekstra personell som kunne ivareta (Idas etternavn). Siden hun ikke kunne sitte ute i inkvireringen i påvente av dette, ble hun tildelt en celle. Jeg og pb. NN tok henne med oss, og la henne ned på magen på en madrass. Hun hadde fortsatt håndjern på. På bakgrunn av tidligere oppdrag og de opplysningene politiet hadde på dette tidspunkt, ble det besluttet at hun skulle visiteres grundig. Disse opplysningene var at hun ved tidligere anledninger hadde utøvd vold mot politiet, skadet seg selv, og truet med å skade andre. Ved tidligere oppdrag på henne er det blitt funnet blant annet barberblad. Vi ble også gitt opplysninger fra ansatte ved institusjonen om at hun pleide å gjemme gjenstander i BH og truse, da spesifikt skarpe gjenstander og lighter.»

Om selve visiteringen

«(Idas etternavn) ble visitert mens hun lå på magen inne på cella. Vi passet på at hun pustet og ikke hadde det vondt. Hun ønsket ikke å kommunisere med oss, men jeg forklarte henne at vi måtte gå gjennom klærne hennes, slik at hun ikke hadde noe på seg som kun kunne skade seg med. Det ble foretatt en visitasjon både under og over hennes klær, uten at hun ble kledd av slik man gjør når man foretar en "stripp" på celle.  Det ble sett ned i trusa hennes, men den ble bare løftet på, og ikke tatt av. Ei heller ble det brukt noe lys for å se noe som helst. Det eneste som ble funnet på henne, var en lighter. Hvor den ble funnet, husker jeg ikke. Siden det bare var jeg og pb. NN som var kvinnelige betjenter, var det kun vi som var inne på cella og foretok visiteringen. Våre mannlige kolleger og ansatte ved institusjonen var ikke inne på cella. Vi forsikret oss om at de ikke kunne se visiteringen før vi satte i gang.

Etter visiteringen ble jeg og en ansatt ved institusjonen igjen på cella sammen med (Idas etternavn), siden hun som mindreårig ikke kan sitte uten tilsyn.»

Neppe mer enn 15 minutter

«Etter det jeg kan huske, var det kort tid fra hun ble satt inn på cella til hun var ute. Eksakt hvor lang tid dette tok, husker jeg ikke, men det kan ikke ha vært mer enn 15 minutter. Hun ble deretter tatt med til legevakt etter institusjonens ønske. Dette ble utført av ansatte ved institusjonen og to polititjenestemenn I ettertid kom det frem for oss at hun hadde vært utsatt for seksuelt overgrep, og at mye av hennes problemer der bunnet i dette. Jeg snakket senere med ansatte ved (Stavanger akuttsenter), og forklarte for dem at dette er opplysninger som politiet gjerne ønsker å få.»

«En mannlig kollega var sannsynligvis til stede da håndjernene ble tatt av, men det skjedde etter at visitasjonen var gjennomført, og ble ansett som nødvendig ut fra (Idas etternavn)s utagering ved pågripelsen,» skriver Tveit Jørgensen.

Om visitasjon og stripping

«Visitasjon blir gjennomført på alle som settes i arrest hos politiet, og de fratas penger, verdisaker, alkohol og andre berusende eller bedøvende midler, samt gjenstander egnet til å skade seg selv eller andre.

Stripping er en utvidet visitasjon som foretas når det grunn til tro at en arrestant skjuler ting som en ikke finner ved en vanlig visitasjon, eller når det er behov for å sikre bevis i straffesaker, f.eks. voldtektssaker. Stripping skal da foretas av polititjenestemenn av samme kjønn som den pågrepne.»

Ida står på forklaringen

Ida er forelagt politistasjonssjefens forklaring.

Hun sier det kan være riktig at politibetjentene ikke kledde henne helt naken, men at buksa ble dratt helt av og underbuksa ned til låret. Ellers står hun på sin forklaring av arrestoppholdet, som også er lagt til grunn av Nordhordland tingrett.

En lege ved Stavanger universitetssjukehus, hvor Ida ble bragt etter arrestoppholdet, skrev at Ida var i arresten i to timer.

- Kan ha vært traumatisk

- Ei 15 år gammel jente er altså blitt tatt inn på ei glattcelle. Hun er blitt lagt på gulvet iført håndjern, og hevder selv hun ble kledd naken og ransaket av mannlige og kvinnelige politibetjenter. Du har en annen framstilling. Du sier to kvinnelige betjenter undersøkte henne utenpå og innenfor klærne, også innenfor undertøyet hennes. Dette er uansett ei jente traumatisert etter voldtekter. Rent menneskelig, hva tenker du om dette?

- Jeg ser at dette kan ha vært en traumatisk opplevelse for henne, sier politistasjonssjef Odd Tveit Jørgensen.

- Det er klart at vi har ikke den informasjonen om henne som er kommet fram i ettertid. Og ut fra den informasjonen ville det nok blitt foretatt andre grep da hun kom i arresten. Det blir også bekreftet av vedkommende som visiterte henne. Vi tilstreber alltid å behandle personer vi pågriper og visiterer med respekt og på en mest mulig skånsom måte.

- I hvor stor grad får dere informasjon fra barnevernet om bakgrunnen til barna dere henter inn?

- Informasjonen vi får av barnevernet er nok mangelfull i forhold til det som går på traumer. Vi får ofte bare informasjon om voldelige hendelser og generell informasjon om personen. For oss er det bra å få mest mulig informasjon, sånn at vi kan agere i forhold til det når vi henter inn folk.

Ingen oversikt over maktbruk

Glattcelle-episoden med Ida var ikke dokumentert. Den lokale arrestinstruksen i Stavanger inneholder heller ikke noe krav om at visitering eller stripping skal rapporteres. På grunnlag av Idas sak spør Aftenbladet om stripping eller visitering av ei 15 år gammel jente på ei glattcelle bør dokumenteres. Politistasjonssjef Tveit Jørgensen er enig. Han ønsker prinsipielt mest mulig rapportering av hendelser i arresten, og vil ta initiativ til at det innføres et krav om at stripping skal føres i arrestjournalen, som er en del av politiets operasjonslogg.

- Det skal nå rapporteres inn, sier Tveit Jørgensen.

- Ida har blitt utsatt for mange fysiske inngrep fra politiet. Hun har blitt påsatt håndjern, strips, bodycuffs, spyttehette over hodet. Det har blitt brukt skjold mot henne og hun har blitt satt i arresten og avkledd eller visitert med tvang. Finnes det noen regler for når det er lov å bruke disse ganske kraftige virkemidlene mot en mindreårig?

- Ikke spesielt mot mindreårige. Bruk av håndjern, for eksempel, er nedfelt i politiinstruksen. Det er den enkelte tjenestemann som vurderer den enkelte situasjonen, hvor utagerende personen er og hvilke virkemidler som skal brukes. En 15-åring kan være like utagerende som en femtiåring. Det er øyeblikksvurderingen på stedet som avgjør hva slags virkemidler som skal brukes.

- Det virker ikke som noen som vet omfanget av denne typen maktbruk mot mindreårige. Det kunne jo vært interessant å vite. Burde det vært noen krav til rapportering av maktbruk overfor mindreårige?

- Nå stiller du et vanskelig spørsmål. Det er det nok andre som bør avgjøre dette. Men det er ikke noen samlet nasjonal rapportering på maktbruk mot mindreårige. Det kunne vært interessant å få en slik oversikt, sier Tveit Jørgensen.

Kunnskap om mindreårige?

Barnevernet tar jevnlig kontakt med politiet, for å få hjelp til å bringe inn ungdom på rømmen.

- Er det alltid berettiget at de ber om hjelp fra dere?

- Det forventes at de også gjøre en innsats selv. Det ligger i kortene at barnevernet skal også ut selv og lete etter disse ungdommene. Men så ser vi det at dette skjer på nattestid. De er bemannet med få folk og har ikke anledning til å lete selv. Med en bedre bemanning ville de selvfølgelig hatt større handlingsrom.

På spørsmål om politibetjenter som kommer fra politihøgskolen har fått opplæring i håndtering av traumatiserte eller psykisk syke ungdommer, svarer han at psykologi er et eget fag ved høgskolen. Dermed får politistudentene også kunnskap om atferdsproblemer hos unge. I tillegg lærer de om håndtering av psykotiske personer, men ikke mindreårige spesielt.

- Syns du polititjenestemenn generelt er godt nok opplært i å håndtere ungdommer som er traumatisert eller psykisk syke?

- Politifolk lærer gjennom utdannelse, egen erfaring og erfaringsoverføring. Hvor mye politiet skal kunne om dette kontra andre ting er et prioriteringsspørsmål i forhold til alle felt vi må ha kunnskap om. Men godt nok blir vi vel aldri, all den stund vi ikke har spesialkompetanse på området.