I Norge, 2016, blir barn blir født inn i en digital verden. Ofte er telefonen det neste mor griper, kort tid etter at barnet legges på brystet hennes. Det første som skjer etter forløsning er fotografering, multiple smser og gjerne nettpublisering. Og ja - en telefonsamtale til besteforeldrene.

Hva tenker dere om det?

Tone: - At det ikke er helt som du beskriver. «Noen ganger er det viktig å være tilstede i øyeblikket» - det står det på plakater i alle fødestuer hos oss. Det gjelder også for mobilbruk. Og i grunn opplever jeg at de fleste fødende kvinner er nettopp tilstede. Det er ikke et stort problem at telefonen ligger på nattbordet.

Unn: Jeg tror trenden er i ferd med å snu. Vi snakket faktisk mest om mobilbruk for et par år siden. I dag er både medias omtale av mobilbruk styrket og vi både snakker med de fødende om det.

Hva med de som legger ut fødelen sin på nett, mellom veene?

Tone: - Jeg har ikke møtt mange av dem, men har hørt om at de finnes. Generelt tror jeg det kanskje ikke er så lurt. Man vet aldri hva som kan skje. Det å selv ha styringen på å fortelle familie og venner om det nyfødte barnet, forstår jeg veldig godt.

Unn: - Ja , det å se andre, uvettige komme foreldrene i forkjøpet, på Facebook for eksempel, er nok veldig sårt.

Men noen jordmødre advarer mot mobilbruk i barselsenga. Hvorfor?

Tone: - Det er to settinger her. Fødsel og barsel. Under en fødsel synes vi det er greit å skjerme kvinnen så mye som mulig. Avhengig av hvor intenst det blir, eller av tidsforløpet, tvinges de til å ikke være «på» hele tiden heller. I de to første timene etter fødsel er tilknytningen viktig. Barnet er våkent og søker blikket. Dessuten skal mor få lande og få ro til å oppleve barnet sitt. Og det er viktig å hente seg inn igjen og ta igjen tapt søvn.

Hva endres når mobilen ligger på nattbordet, eller til og med på puta, til den nybakte mora?

Unn: - Når mor og barn kommer til barsel er ammingen viktig. De skal bli kjent og moren skal lære seg å se tidlige tegn. Barnet slikker seg om munnen, vrir på hodet, fingre mot munnen. Slik kan du forstå mer og begynne å amme før barnet skriker og ikke vil suge.

Har dere kjøreregler for dette? Og følges de?

Unn: - Det er ingen strenge regler, men de er her så kort tid og da råder vi mødrene til å ta den hvilen de kan få. Kanskje trenger de litt hjelp til å skjerme seg? Det blir som å si ifra om mye besøk. Det er ting som gjør at foreldrene ikke slapper like godt av og kanskje har feil fokus.

Tone: - Det er vanskelig å skjerme dem fra skjermen. Den telefonen er jo en del av vår tid. Så er det slik at de aller fleste forstår når de ikke skal drive med den. I noen tilfeller gir vi hint, som de aller fleste oppegående mødre og fedre får med seg. Så er det en praktisk side ved å ha den og. De er tilgjengelige, dermed kan de ordne logistikk og organisere barnepass, hentig og alt det som kanskje må på plass i hjemmet.

Hvordan opptrer mødre og fedre?

Tone: - Far er gjerne sentralborddamen. Hun har regien.

Unn: - Han kan spørre: «Hvor mange centimeter var det igjen?» Også sitter han og taster og melder. He he.

De fleste skjønner mobilforbudet i fly ved take-off og landing. Noe kan skje med flyet, tror vi, og det kan bli livstruende. Hva er det mest alvorlige som kan skje hvis du er online på fødestua?

Tone: - På operasjon skal ikke telefonene opp av pappas lomme, på grunn av bakteriefaren.

Unn: - For noen år siden var det jo ikke lov å på telefon inne på sykehuset. Litt av samme, teknologiske grunner som på fly.

Tone: - Og drar du først den sammenligningen, krever sannsynligvis både det å føre et fly og det å føde og ta imot barn stor oppmerksomhet. Dette gjelder jo også oss som jobber her.

Unn - Det oppleves ikke greit hverken for oss eller den fødende hvis en telefon ringer i lomma på jordmora midt under forløsningen.

Telefonen, som er laget for kommunikasjon, legger hindre for nettopp kommunikasjon, dersom vi vender oppmerksomheten mot den. Hva gjør det i møte med dere som helsearbeidere?

Tone: - Det er mye som skal formidles på den korte tiden mor og barn er her. De trenger samtaler og veiledning. Heldigvis avbryter mor samtalen, eller legger den vekk telefonen når vi skal formidle, i de aller fleste tilfeller.