Nå er en god del slokkemateriell, som har vært brukt under storbrannene på 1840-tallet, lagt ut til salgs på Finn.no for en billig penge.
Etter innflyttingen i den nye hovedbrannstasjonen på Sluppen, er gammelt materiell hentet opp fra kjelleren i den nedlagte brannstasjonen i Kongens gate og fra brannstasjonen på Flatåsen. Utstyret er samlet i garasjen på Sluppen, der underbrannmester Geir Ulriksen nå går gjennom alt utstyret.
- Jeg tenkte at det var på tide å komme seg ut
Han har i mange år vært en av ildsjelene i brannvesenet med hensyn til å ta vare på historisk utstyr. Men han innser at mye må brannvesenet rett og slett kvitte seg med. Muligens må også en gammel slokkevogn fra England ut av foajeen i hovedbrannstasjonen, av mangel på plass.
- Det er ikke med lett hjerte vi går til det skritt å kvitte oss med dette utstyret. Men hvor skal vi gjøre av det, spør Ulriksen.
Sammen med informasjonsrådgiver Kjell Monkvik og brannmester Kristoffer Ophaug i Trøndelag brann- og redningstjeneste viser han frem noe av utstyret som ligger i garasjen.
Sprinkleranlegg stoppet brannutvikling
Hollandske brannpumper
På Finn.no er tre historiske pumper lagt ut til salgs for 10 000 kroner stykket. Utstyret trenger et nytt hjem og noe oppussing. Materiellet er beskrevet av brannsjef Fredrik Georg Gade da han i 1822 satte opp en oversikt over brannsprøyter og sprøytehus. Ulriksen regner med at utstyret stammer fra rundt 1790–1810.
De tre pumpene er av hollandsk type og ble brukt frem til rundt 1870. Det betyr at de var i aksjon under begge bybrannene i 1841–1842. Det er litt usikkert om pumpene er komplett utstyrt. Ved hjelp av lærbøtter ble tanken fylt med vann. Noen av vognene er ombygde lavettvogner.
Slukket gressbrann på Hitra
Gårdeierne var pliktige til å ha bøtter henge i bygårdene, og pumpene var plassert i depot rundt omkring i byen. Hovedbrannstasjonen i Kongens gate ble ikke bygd før i 1865, to år etter at stadsingeniør Carl Adolf Dahl etablerte et kommunalt yrkesbrannkorps.
Sprøytehus på Sverresborg
På folkemuseet på Sverresborg ligger et sprøytehus lagret, som ennå ikke er satt opp. Direktør Torunn Herje og fagkonsulent Arstein Lund forteller at folkemuseet har planer om å sette opp sprøytehuset i byavdelingen, men så langt har ikke museet hatt penger til å realisere planene. Museet har også en god del annet brannhistorisk materiale oppbevart, ikke minst en lang rekke bilder, som man ønsker å stille ut.
Kjøretøy som dette har berget milliardverdier
- Det er forferdelig synd om brannvesenet må selge det gamle materiellet. En del av utstyret er plasskrevende. Vi hadde håpet å få satt opp sprøytehuset og etablert en fast utstilling da brannvesenet feiret 150-årsjubileet for tre år siden, sier Lund.
Han legger til at han nå vil ta en tur til hovedbrannstasjonen og se nærmere på det gamle utstyret. Noe trenger nok til dels omfattende restaurering før det kan stilles ut.
- Vi er absolutt interessert i å vise frem historien til brannvesenet, og vi har hatt mye kontakt med brannvesenet i den forbindelse, men for vår del handler det om finansiering og magasinkapasitet. Vi har flotte skisser liggende, som viser hvor fin en slik utstilling kan bli, sier Herje.
Mangler et brannmuseum
I motsetning til flere byer, som Bergen Oslo, mangler Trondheim et eget brannmuseum. I Oslo er museet plassert i den gamle brannstasjonen på Grønland, mens museet i Bergen har tilhold i den gamle hovedbrannstasjonen.
I Trondheim er den gamle hovedbrannstasjonen kjøpt av Sparebank1 Midt-Norge og bygges nå om til næringsformål og kunstlokaler. Det har vært diskutert om en kafé i bygget også kan stille ut noe gammelt brannutstyr.
Bålforbud i mange trønderske kommuner
I foajeen i den nye hovedbrannstasjonen på Sluppen står en sprøytevogn fra 1841, kalt Victoriavogna. Den ble gitt i gave fra venner i England etter den voldsomme bybrannen i 1841. Vogna ble brukt siste gang etter den store Rosenborgbrannen i 1899.
- Mannskapene brukte den gangen så lang tid på å komme frem fra hovedbrannstasjonen i Kongens gate at det ble bestemt å etablere en egen brannstasjon på Lademoen. Vi har ikke plass til vogna, den står i veien, sier Geir Ulriksen.
Derimot vil Trondheims første motoriserte brannbil, en Mercedes-Benz stigebil fra 1927, bli stående i foajeen. Det vil også en koksfyrt pumpevogn fra 1894. Det gikk 20 minutter fra det ble fyrt opp i vogna til man fikk trykk på slangene.
Ingen tvil om at det var riktig å avlyse fyrverkeriet
Hadde alarmklokke hjemme
På veggen i foajeen skal en tavle fra 1910/1920 henges opp. Den viste hvem som var på vakt på de ulike stasjonene og vaktpostene. I garasjen ligger bl.a. brannklokker, som brannfolk hadde installert i boligene sine. De kunne ikke bo lenger enn 400 meter unna brannstasjonen. Klokkene ringte selv om de hadde fri.
- Dessverre finnes det ikke noe nasjonalt ansvar for å ta vare på brannhistorien. Blant annet i Kristiansund har de tatt bedre vare på gamle gjenstander enn det er gjort i Trondheim – kanskje den byen i Norge som har opplevd flest storbranner, sier Geir Ulriksen.
- Jeg var redd for brann før dette skjedde
I garasjen henter han frem den ene antikviteten etter den andre, som gamle koblinger i messing, sambandsutstyr, uniformer, verneutstyr og parafinlykter. Der står også en mannskapsvogn, en White fra 1956 som var i tjeneste frem til 1972. Den ble for noen år siden hentet tilbake fra Aure, med originalt utstyr, og pusset opp. Den skal i hvert fall ikke selges.