Trondheim: Minstegutten var bare ett år da pappa brått måtte forlate hjemmet i Bagdad i Irak.

- Jeg var truet på livet. Eneste redning var å flykte, forteller firebarnsfar Adell Al-Khafaji.

Adresseavisen treffer han på Internasjonalt senter i St. Olavs gate, hvor Jaber Saudi Rohim fra Irak hjelper til med oversettelsen.

- Har de mat

Al-Khafaji får vite av Adresseavisen at regjeringen vil endre reglene om asyl for å redusere mulighetene for misbruk. Høringsfristen for innstramminger i utlendingsloven er tirsdag denne uka.

LES HER: Biskop Tor Singsaas mener de nye innstrammingsforslagene kan føre til at Norge får en av de strengenste asylkravene i Europa

At det kan bli vanskeligere å få familiegjenforening er for Adell Al-Khafaji (48) bare nok en dårlig nyhet i rekken av skuffelser. I åtte år har han kjempet for å få kone og fire barn til landet.

- Jeg tenker på dem hele tiden. Hva skjer? Har de mat?

Al-Khafaji flyktet til Norge via gummibåt fra Tyrkia til Hellas. Grunnen til at han endte opp i Norge var at han hadde hørt mye bra om landet. At det var et trygt land å vokse opp i for barna.

- Min familie er min fremtid, sier han.

Dro tilbake

Mye er uklart i Adell Al-Khafaji sak. Han har lovlig opphold, men må søke om fornyet oppholdstillatelse med jevne mellomrom.

- Jeg kom til Norge i 2008, og fikk opphold i 2010. Familien min bodde da i Bagdad. Det eneste jeg klarte å tenke på var at de måtte flyttes til en trygg plass, sier han.

Al-Khafaji forteller at han i 2011 forhørte meg med UDI om det var greit at han reiste tilbake for å hjelpe dem å flykte, og fikk et ja.

- Siden jeg fortsatt hadde irakisk pass var det greit.

At det ikke var trygt for han i hjemlandet fikk han raskt bekreftet.

- Jeg fikk to pistolskudd i beinet av dem som truet meg. Skadene gjorde det vanskelig for meg å hjelpe familien på flukten til Syria, men jeg gjorde så godt jeg kunne.

LES HER: EU anklager IS for folkemord i Syria og Irak

Problemene startet for alvor da han kom tilbake til Norge. Da fikk han høre at det ikke var greit at han hadde dratt til Irak.

- De nektet på at jeg hadde fått beskjed om at det var greit, og jeg hadde ingen bevis. For meg har dette blitt et stort problem. Jeg mistet rettigheter, og saken min står helt i ro. Familien min blir de som lider, sier han.

Alt på vent

I innstrammingsforslaget fra regjeringen foreslås det å innføre krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan finne sted. På toppen av det kommer et krav om en inntekt på 300 000 kroner. I tillegg foreslås det at en søknad om familiegjenforening bør kunne avslås dersom flyktningen/asylsøkeren ikke har permanent oppholdstillatelse i Norge, og familiegjenforening er mulig i et land familien samlet sett har sterkere tilknytning til. Dette vil ifølge forslaget kunne være tilfelle der familien er bosatt i et trygt tredjeland. I slike tilfeller vil det etter omstendighetene kunne være mer naturlig at familielivet gjenopptas i vedkommende land enn i Norge.

Her kan du lese om flere av innstrammingsforslagene.

Familien til Al-Khafaji oppholder seg i dag Tyrkia. De flyktet ditt etter at det brøyt ut krig i Syria. De har gjentatte ganger prøvd å komme seg til Norge, men har ikke fått innreise.

- Vi har også forsøkt å få opphold for dem i andre land, som USA og Canada, men blir stadig møtt med at siden jeg er her, så må det bli Norge. De er fanget i en håpløs situasjon etter at jeg gjorde en feil. Hvor lenge skal vi straffes for det?

Al-Khafaji er så fortvilet over den håpløse situasjonen de har havnet i, at han ikke makter å komme i gang skikkelig med norskundervisningen, og han sliter med å få jobb.

Ikke lett å få asyl

Tove Fasting, kommunikasjonsrådgiver i UDI Regionkontor Midt-Norge sier de ikke kan kommentere enkeltsaker, kun det generelle regelverket.

- Det er ikke lett å få asyl i Norge. Noen får en rask behandling av søknaden om familiegjenforening, for andre er det komplisert. Det kommer an på oppholdsstatus til familiemedlemmet i i Norge og inntekt, sier Fasting.

LES HER: AP er imot å øke botidskravet fra tre til fem år og kravet om fire års ventetid for familiegjenforening

Regelen er at familien må søke familiegjenforening fra det landet de oppholder seg i. I de tilfellene hvor familien også trenger beskyttelse, kan de gjenværende familiemedlemmene søke om status som kvoteflyktninger gjennom FN.

- FN plukker ut de som er utsatt for forfølgelse. Etter det gjennomfører en representant for UDI et intervju for å finne ut om det kan være aktuelt med opphold i Norge, forklarer Fasting.

Firebarnsfar: At det kan bli vanskeligere å få familiegjenforening er for Adell Al-Khafaji vanskelig å forstå. Han har i åtte år kjempet for å få kone og barn til Norge. Foto: Håvard Haugseth Jensen
Jaber Saud Rohim, leder ved Internasjonalt senter i Trondheim. Foto: Håvard Haugseth Jensen