Mange foreldre opplever at tenåringene deres sitter foran skjermen og spiller i timevis hver dag. Forskningsinstituttet NOVA har nå undersøkt hvordan norske ungdomsskolegutters dataspilling spiller inn på skoleprestasjonene deres i tre fag. De har også sett på om organisert trening har noen betydning for skoleresultatene for 8., 9., og 10.-klassinger.
Undersøkelsen ble først omtalt av forskning.no
Åtte av ti barn spiller dataspill hver uke
- Lærer av å være i idrettsmiljø
- Et funn vi syntes var særlig interessant, var at de guttene som spiller mye data gjør det dårligere i fagene norsk og matematikk enn de som spiller mye - og samtidig driver idrett, sier forsker Mira Aaboen Sletten ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus.
- Hvorfor er det slik?
- Ser man på tidsbruken, så skulle man jo tro at ungdom som både spiller mye dataspill og samtidig trener i idrettslag har mindre tid til skolearbeid enn storspillerne, som ikke driver med idrettsaktiviteter. Vi vet at de som trener mye, ofte gjør det bra på skolen. Det kan også hende at det de lærer av å være en del av et idrettsmiljø har positiv effekt på skoleresultatene. De har uansett stor kapasitet, sier Aaboen Sletten, som er en av forfatterne bak artikkelen «Idrett, dataspilling og skole - konkurrerende eller på lag?».
- Mine to styrker på skolen var norsk og matte, sier Stian Sandø (23).
Som tenåring spilte NRK Newton-programlederen Sandø dataspill opp mot ti timer om dagen - uten at det gikk utover skolen.
- Tidenes teambuilding
- Jeg begynte å spille dataspill da jeg var 11-12 år gammel og sluttet da jeg var 17-18 år. Jeg spilte World of Warcraft - opp mot ti timer om dagen da jeg var på det mest aktive, sier Sandø, som i dag i tillegg til programlederjobben er fjerdeårsstudent i datateknologi ved NTNU samt gründer.
- Gikk dataspillingen din utover noe?
- Spillingen gjorde at det ble litt lite søvn, men skolen gikk bra. Foreldrene mine fokuserte også mye på skole. Samtidig drev jeg med både gitar, fotball og basket, sier 23-åringen, og legger til:
- Jeg var ikke avhengig av dataspill, men ville bli flink. Samtidig var det veldig sosialt med spillingen - alle jeg kjente spilte og vi var et lag som spilte sammen. I denne tiden fant jeg ut eller annet om det å samarbeide tett. Det ble egentlig tidenes teambuilding for meg. Mange av de beste vennene mine i dag, flere av de jeg bor sammen med og de jeg nå har startet bedrift med, spilte jeg sammen med, sier Sandø.
Kvinnelige nettspillere blir sextrakassert
Gamerne får testet seg mot de beste
Gutter som trener gjør det best
I Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse fra 2014 oppga over 20 prosent av 15-16 år gamle gutter at de spiller dataspill flere ganger om dagen. Nova-undersøkelsen definerer storspillere som ungdommene som spiller data i tre timer eller mer flere ganger i uka. Dette utgjør 24 prosent av guttene, ifølge artikkelen. Til forskjell spiller bare drøyt to prosent av jentene i ungdomsskolealder så ofte. Fordi det er så få jenter som er storspillere, mener forskerne at det gir liten mening å kommentere karakterforskjeller mellom de jentene som driver med idrett og de som ikke gjør det.
I Nova-undersøkelsen delte forskerne et datamateriale på 10 000 ungdommer inn fire grupper: De som spiller mye dataspill. De som trener mye, og ikke spiller tilsvarende mye. De som både trener og spiller mye, samt de som verken spiller eller trener mye.
Artikkelen viser at det særlig er storspillerne som skiller seg negativt ut med tanke på skoleprestasjoner i matematikk og norsk - hvor karaktersnittet er dårligere enn for resten av gruppene (se grafikk). Gutter som kun trener i idrettslag og ikke spiller - utgjør det andre ytterpunktet, og gjør det best. Samtidig ser forskerne at når storspillerne har samme innstilling til skolen, bruker omtrent like mye tid på lekser og skulker like sjelden, er karakterene omtrent på nivå med karakterene til gutter som bruker mindre tid på spill.
Storspillere like gode i engelsk
- Vi ser også en læringseffekt av å spille mye data. Storspillerne har omtrent like gode karakterer i engelsk som ungdom flest, påpeker Aaboen Sletten.
Forskerne mener at dette skyldes at de som spiller mest bruker mye engelsk i forbindelse med spillingen - og da særlig muntlig sammen med engelsktalende medspillere.
Det som imidlertid skiller storspillere med dårlige karakterer fra de andre, er at de er mindre motiverte for skolearbeidet, går det frem av artikkelen.
- Vi vet ikke sikkert hva som kommer først - om dataspillingen trekker oppmerksomheten bort fra skolearbeidet, eller om lav skolemotivasjon fører til dårligere karakterer og mye dataspilling. Det kan gå begge veier, sier Aaboen Sletten.
I en kronikk hun og medforskerne fikk publisert i Dagsavisen i januar, tok de til orde for å se på hva som kan motivere disse storspillerne på skolen. De trekker frem valgfaget koding, som noe som kan skape økt skolemotivasjon.
- Et slikt valgfag vil gi en type kunnskap som vi trenger mer av i framtiden. Arbeidet med å innføre faget i ungdomsskolen bør derfor intensiveres. Kanskje kan økt fokus på teknologi i skolen bedre skolemotivasjonen til storspillerne, skriver de.
Eget Newton-program om dataspilling
Stian Sandø mener dataspilling kan være med på å fjerne fordommer mot andre mennesker.
- Gjennom dataspilling er man mer åpen for å bli kjent med folk - man blir kjent med mennesker man ellers ikke ville ha blitt kjent med.
- Da du startet som programleder i Newton ble du spurt om hvilken sport du kunne ha tenkt deg å bli proff i, hvis du kunne. Da svarte du dataspill, og at du så på det som en sport.
- Ja, samarbeidsaspektet er helt ekstremt i spilling - noe helt annet enn i fotball og basket. Det er snakk om koordinasjon på millisekunder. Da jeg drev som mest så jeg på det som toppidrett. Jeg jogget i 20 minutter hver dag og lot være å spise godteri, sier Sandø.
- Om du selv får barn, hva sier du om de vil spille data?
- Spilling er noe du kan lære mye av, men det hjelper ikke hvis du ikke får brukt det til noe virkelig.
- Har du fått brukt dataspillingen til noe virkelig?
- Spillingen har vel bidratt til at jeg er der jeg er nå. Det er grunnen til at jeg ble gründer. Det er noe med LAN-følelsen og det å sitte hele natta og jobbe, sier 23-åringen, som sammen med medgründerne har utviklet hjelpe-appen Flare, som kan brukes til å tilkalle hjelp om man er i fare.
Søndagens Newton-sending på NRK handler passende nok om dataspilling, og hva det gjør med deg.
- I tre uker spilte jeg så mye som mulig dag og natt - over alt. Vi ville finne ut hva som er de positive og de negative sidene ved dataspilling og om man kan bli hektet. Svaret kommer søndag. Men det var herlig å spille igjen. Jeg fikk med dem jeg spilte sammen med før. Det var nesten rørende, sier Sandø.