Som 24-åringer flest er Ida Sødahl Utne opptatt av en god helse, venner, utdanning og karriere. Hun er også helt blind. Det har hun vært hele livet.

I tre år har hun bodd alene i en leilighet i Trondheim og utdannet seg til sosionom. Hittil har hun klart seg uten hjelp fra kommunen, men nå føler Sødahl Utne at hun er blitt en belastning.

- Det ville vært umulig å bo alene uten familie som reiser 30 mil for å hjelpe med å vaske leiligheten og klær. Jeg vil heller være en ressurs for nettverket mitt og et medmenneske, ikke en som alltid må be om hjelp, sier hun.

I juli i fjor søkte Sødahl Utne om å få en brukerstyrt personlig assistent (BPA) for å avlaste seg selv og familien.

Fikk avslag

Trondheim kommune avslo BPA-søknaden, men innvilget 12 minutter hjelp per uke, fem minutter til klesvask og sju til renhold av leiligheten.

Sødahl Utne har gitt Adresseavisen fullt innsyn i saken. I begrunnelsen står det blant annet at Sødahl Utne «i all hovedsak er selvhjulpen i de fleste daglige gjøremål. Trondheim kommunes fokus er at Ida må tilstrebe ikke å være avhengig av personbistand.»

- Hva følte du da du fikk avslag på søknaden?- Jeg synes det var nedslående og trist. Det er en lang klageprosess, først til kommunen og så til Fylkesmannen. Men jeg har ingen planer om å gi opp, sier Sødahl Utne.

I et brev fra Fylkesmannen 4. februar står det at saken trolig blir avgjort om cirka to måneder.

Avhengig av hjelp

Sødahl Utne søkte om 20 timer bistand per uke til renhold, innkjøp, lesing av post, fysisk aktivitet, ledsaging og matlaging.

- Jeg mangler en sans som ville gitt avgjørende inntrykk ved gjennomføring av praktiske oppgaver. Å bruke hørsel- og følesans krever mye tid og energi. Det gjør også at jeg er mer avhengig av å planlegge. Jeg vet for eksempel aldri om jeg finner frem til butikken, eller om betjeningen har tid til å hjelpe meg å finne varene, sier Sødahl Utne.

Hun er ikke imponert over måten Trondheim kommune har behandlet hennes søknad.

- Kommunen henviser meg til ADL-trening, men det har jeg hatt siden barnehagen. Jeg vet hvordan man gjør ting, men det handler om å få gjort det i praksis. Min verden er like svart, uansett hvor mye opplæring og øvelse jeg får. Derfor er jeg avhengig av å gjøre praktiske oppgaver sammen med noen, sier Sødahl Utne.

Trondheim kommune tilbyr mat levert på døra til personer som av ulike årsaker ikke kan lage mat selv. Sødahl Utne synes ikke dette er en god løsning i hennes hverdag. Hun er student ved NTNU, nestleder i Norges Blindeforbunds ungdom og studentpolitiker.

- Det er trist at det er et slikt liv en engasjert ungdom skal ha. Jeg ønsker å selv kunne bestemme hvilken mat jeg skal spise, og når den skal spises, sier Sødahl Utne.

- Hvordan tror du livet blir uten en brukerstyrt personlig assistent?- Er det et liv? Da kan hvert fall ikke mormor og morfar blir gamle. Det ville blitt et liv hvor jeg må fortsette å bruke mye tid og energi på det praktiske, og alltid være redd for å bli en byrde for nettverket rundt meg.

- Latterliggjøring

Sødahl Utne støttes av Norges Blindeforbund og Uloba Independent Living Norge.

- Min spontane førstereaksjon var som alle andre som har hørt om den, at man nesten ler. Fem minutter til gulvvask og sju minutter til klesvask i uken går ikke, det er noe alle skjønner. Det blir nesten en latterliggjøring av denne kvinnen, sier politisk leder i Uloba, som er én av ti leverandører av BPA i Trondheim.

Hun understreker at blinde aldri kan bli helt uavhengige av andre mennesker.

- BPA er en ordning vi har jobbet for i mange år, og den er kommet langt. Dessverre ser vi noen stygge eksempler, og dette er ett av dem, sier leder Unn Ljøner Hagen i Norges Blindeforbund.

Hun mener kommuner bør utvise mer skjønn i enkelte tilfeller hvor synshemmede søker om brukerstyrt personlig assistent.

Individuelle vurderinger

I dag har 86 personer BPA i Trondheim kommune. 12 av disse har en eller annen form for synshemming.

- Det kan godt være andre diagnoser enn synshemmingen som gjør at de har BPA-ordning. Alle søknader Trondheim kommune behandler om BPA skal tas ut ifra en individuell helse- og sosialfaglig vurdering av behov, sier enhetsleder Frank Meland ved Helse og velferdskontor på Heimdal og Lerkendal.

Trondheim kommune ønsker ikke å kommentere enkeltsaker i media, men har gitt en generell tilbakemelding til Adresseavisen via e-post.

Pasient- og brukerrettighetsloven definerer at personer med behov for minst 32 timer personlig assistanse per uke har rett til BPA. Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer per uke har likevel rett til å få tjenester organisert som BPA, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen.

Kommuner har også plikt til å vurdere om det er hensiktsmessig å tilby BPA til brukere som ikke fyller vilkårene.

- Utfordringen med ordninger som har færre timer enn 25 timer per uke, vil ofte være selve organiseringen av tjenesten. Det kan ofte være mer kostnadskrevende å organisere tjenesten som BPA når det er få timer i ordningen, sier Meland.

- Vurderer kommunen om familie og nettverk bør avlastes når det søkes om brukerstyrt personlig assistent?- Trondheim kommune er klar over at familie og nettverk ikke har en plikt til å hjelpe. All hjelp fra familie og venner skjer på frivillig basis, og skal ikke ha innvirkning på vedtakene som fattes på tjenester, sier Meland.

Han opplyser at alle saker avgjøres etter en helhetlig vurdering av brukerens behov.

Ida Sødahl Utne ønsker en brukerstyrt personlig assistent som kan avlaste henne og familien i dagligdagse gjøremål. Foto: Morten Antonsen
Ida Sødahl Utne har ingen planer om å gi opp kampen for å få BPA. Klagen på avslaget fra kommunen er til behandling hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Foto: Morten Antonsen