Kunne en sverm droner erstattet amfibiesoldatene og nullet ut risikoen for tap av liv?

Offiserer på storøvelsen «Cold Response» gir et klart ja. General Rune Jakobsen sier til Aftenposten at det er helt avhengig av været.

– Vi vil oppleve konvensjonelle militærøvelser i mange år ennå, sier Jakobsen og viser til at europeiske NATO-styrker som de siste årene har lent seg kraftig på teknologisk materiell, nå er i Trøndelag for å lære gammeldags krigføring på nytt.

Det er ilandsettingen av US Marines et eksempel på. Det er noe av det viktigste som skjer under den pågående øvelsen i Trøndelag.

Det er nå det skal dokumenteres at allierte kan være trygge på at de er under beskyttelse når de kommer oss til unnsetning.

Og ja, det finnes artilleri i nærheten. Soldater ligger rundt med våpnene klare, og norske kysttjeger-soldater har klarert området med dykkere og all verdens avansert utstyr.

Liten beskyttelse

Men amfibiefartøyene er trege, gir liten beskyttelse, og hele operasjonen viser hvordan «Cold Response» delvis fremstår som en gjenkjennelig, konvensjonell militærøvelse delvis byr på fremtidens militærteknologi, med våpensystemer med nesten ubegripelig effektiv, kunstig intelligens.

Ute på havet ligger den norske fregatten KNM «Thor Heyerdahl» og følger med. Skulle skipet bli angrepet, kan skipssjef Frode Røte om han vil aktivere skipets automatiserte selvforsvarssystem. Systemene vil selv beregne truslene skipet utsettes for, beregne hvor lang tid det er til missiler som måtte være skutt mot krigsskipet når det og svare med de best egnede våpnene.

Det kan være egne missiler, det kan være det som kalles passive stridsmidler. Som systemet Chaff, en metallbeholder med strimler av aluminium. I vannet sprer den seg som en sky, og som lokker radaren i spissen for missilet til å tro at dette er et enda mer attraktivt mål.

Soldatene fra US Marines fikk seg en overraskelse da de oppdaget et maten de spiser blir servert av Hell Catering. Det kan du lese mer om her.

Robothunder

Og dette er bare en smakebit. Stadig flere våpensystemer tas i bruk som tenker og handler ufattelig mye raskere enn mennesker, og som ikke gjør menneskelige feil. Det snakkes om droner som kan skille ut enkeltindivider på bakken og angripe bare disse.

En norsk offiser opplyser at US Marines har egne roboter med form som hunder, som tunge oppakninger kan plasseres inni og som følger soldatene, ja, som hunder.

På sørkoreansk grense mot nord skal det allerede være i sving robotsoldater, som er programmert for det som kalles «rules of engagement», altså en terskel for når de er så truet at de kan åpne ild.

I dag finnes rakettvåpen som går i hastigheter på mer enn tre ganger lydens hastighet, de tilbakelegger ca. 55 km i minuttet eller en snau km i sekundet. Det kan avfyres 15-20 slike raketter samtidig, mot samme mål, og de er svært vanskelig å oppdage. De som måtte være målet, kan ha rundt et minutt fra de oppdager angrepet til de blir truffet.

Datastyrte våpen

For å forsvare seg mot slike våpen er man avhengig av automatiserte, datastyrte forsvarsvåpen som kan beregne hvilke av de innkommende rakettene som skal skytes ned og i hvilken rekkefølge. I denne prosessen er datamaskiner mennesket fullstendig overlegent. Et slikt automatisk system må opereres med minst mulig menneskelig input. Menneskets rolle vil ligge i programmeringen av systemet, det å bestemme hvilke kriterier som skal være oppfylt før systemet velger å skyte.

I fremtiden kan små, beltedrevne kjøretøy på størrelse med en litt stor støvsuger overta. De har én eller flere kamerasensorer, en datamaskin og et våpen. I datamaskinen kan man laste opp et sett med kriterier som regulerer hva roboten skal skyte på og hva den ikke skal skyte på.

Det vil være mulig å gjennomføre det vi i dag kjenner som konvensjonelle infanteriangrep utelukkende ved bruk av roboter. Roboter som ikke kjenner frykt, som alltid vil adlyde ordre og som ikke medfører en politisk belastning hvis de «dør» – de er jo teknisk sett død materie allerede.

- Lenge til robotene overtar

Parallelt går utviklingen innen nanoteknologi, som kan få enorme konsekvenser for militær virksomhet. Oppsummert, om ti år kan militær metode være voldsomt forandret fra dagens. Hva er de etiske konsekvensene, og hva om slike våpensystemer kommer i hendene på organisasjoner som IS?

Generalløytnant Rune Jakobsen, som følger øvelsen fra sidelinjen, er derimot overbevist om at det er lenge til robotene får en hovedrolle.

– Flere land i Europa hadde allerede definert bort konvensjonell krigføring. At vi har fortsatt med dette helt siden den kalde krigens slutt, gjør det attraktivt for våre allierte å komme hit til «Cold Response» og drive «relæring».

– De analoge metodene vil aldri gå av moten, insisterer Jakobsen.

– Men kunne ikke en sverm av droner, som kommuniserte og jobbet sammen, ha løst dette oppdraget til US Marines?

– Nei. Fordi vær og vind fortsatt er en faktor, og i Norge er det en betydelig faktor. Når det er dårlig vær, null sikt, får man ikke støtte fra luften. Derfor vil man ha konvensjonelt artilleri om 20 år. Og sensorer, droner, kan bli blinde, døve og stumme på grunn av elektroniske mottiltak som jamming, sier Jakobsen.

– Det blir lenge til vi forlater gamlemåten å operere på. Man skal være litt forsiktig med å la seg blende av teknologien, sier han.

– Men Norge satser jo veldig på avanserte våpensystemer. Som F-35, som krever så mye økonomisk at det går ut over bakkestyrkene, som du sier vil være der i mange år fremover, og som nå blir skviset?

– Det var en påstand fra din side. Det håper jeg at ikke skjer. Vi får se hva innholdet i kommende langtidsplan blir, men dette viser noe av det som er Forsvarets hovedproblem, nemlig at prisstigningen på militært materiell er vesentlig høyere enn i samfunnet for øvrig. Det gjør det utfordrende å opprettholde volumet på det Forsvaret vi har i dag, sier Jakobsen.

Gereralløytnant Rune Jakobsen er sjef for forsvarets operative hovedkvarter. Foto: Borgen, Ørn