Under den kalde krigen var den store trusselen en massiv sovjetisk invasjon og anneksjon av Nord-Norge. I dag er det annerledes.
- Russland har ikke de globale ambisjonene som Sovjetunionen hadde. En storkrig i Nord-Atlanteren er ikke lenger noe sannsynlig scenario i en konfliktsituasjon, sier Sverre Diesen, som i dag er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Diesen mener et mer sannsynlig scenario i dag er at russerne kan ty til en mer begrenset maktbruk hvis det skulle oppstå politiske konflikter i forholdet mellom Norge og Russland.
- For oss er en stat en stat, og skal respekteres som selvstendig og fri. Russland er en stormakt med en annen politisk tradisjon. De opererer med geopolitiske krav der de forventer at tilgrensende småstater tar hensyn til russiske interesser og krav. Det innebærer at de er villig til å bruke politisk press, og også militære midler, for å oppnå noe når de mener saken er viktig nok for dem, slik de har bevist.
Ni ting å vite om Cold Response
Unngå bilateral konflikt
- Hva slags konflikt mellom Norge og Russland skulle få russerne til å bruke militær makt?
- Mulige stridsspørsmål mellom Norge og Russland kan for eksempel være knyttet til jurisdiksjon rundt ressurser i havområdene, eller rekkevidden av norsk suverenitet over Svalbard. Den russiske militærmakten er naturligvis overlegen den norske. Maktforholdet er asymmetrisk. Derfor er det viktig at Norge i en slik bilateral konflikt klarer å gjøre det til en større konflikt ved at Nato-land involverer seg. Et annet scenario er at Russland har en militær konflikt med Vesten på gang et annet sted, men at russerne går inn i Norge for å skaffe seg en buffersone rundt viktige strategiske områder som Kolahalvøya. I en slik situasjon vil andre land allerede være involvert og terskelen for å komme Norge til unnsetning er kanskje lavere enn i en bilateral konflikt.
Begrenset angrep
Mens trusselen under den kalde krigen var massiv maktbruk og okkupasjon av de nordlige delene av Norge for å sikre tilgangen til Atlanterhavet, er trusselen i dag mer begrenset, mener Diesen. Militære raid mot utvalgte mål, flyangrep, missilangrep, spesialsoldater som operer både fra sjøen og på land er en mer sannsynlig trussel. Kanskje en tidsavgrenset besettelse av et mindre område for å få gjennom politiske krav.
Overraskende mange klager fra Nord-Trøndelag
Tiden har krympet voldsomt
- Tidsaspektet har endret seg dramatisk siden den kalde krigen. Den gangen regnet Nato med å ha flere uker på seg til å reagere på et mulig massivt sovjetisk angrep mot Norge. Sovjetunionen ville trengt en betydelig mobilisering og styrkeoppbygging av sine divisjoner. I dag har Russland nok styrker i nord til å foreta begrensede militæraksjoner mot Norge uten store forberedelser. Varslingstiden har dermed krympet voldsomt, kanskje bare noen dager, eller enda mindre. I en slik situasjon vil ikke de allierte styrkene rekke å sende bakkestyrker med nok militær tyngde til Norge. Muligens ikke engang nok tid til at allierte flystyrker kommer på plass før konflikten bryter ut. Dette er en vesentlig grunn til at det norske forsvaret satser så mye på jagerfly. En slik styrke avskrekker og muliggjør hurtig respons på et angrep hvor situasjonen i luften i en tidlig fase vil være viktig, sier Diesen.
Se Forsvarets bilder fra øvelsen
Viktig likevel
- Men hvor relevant er en øvelse som Cold Respose hvis allierte styrker ikke vil nå frem i tide til å stoppe et angrep?
- En allianse må gjøre en rekke ting for å være politisk og militært troverdig. Slike øvelser demonstrerer både det politiske samholdet i alliansen og at våre styrker er i stand til å operere sammen. Selv om scenarioene skulle være en konflikt som utvikler seg veldig raskt, viser Cold Response at uansett utfall av første fase i en konflikt, vil Norge kunne få unnsetning fra allierte for å gjenopprette status quo, sier Sverre Diesen.