Byen trenger møtesteder til sosialt samvær og kunnskapsdeling. Derfor ønsker NTNU å lage en levende by døgnet rundt på Gløshaugen, mens andre har lagt arbeidsplassen midt i sentrum av samme grunn.

Mandag arrangerte Næringsforeningen byutviklingskonferanse sammen med Midtbyen Management, Selskabet for Trondhjems Bys Vel, Trondheim kommune, Adresseavisen og NTNU.

I salen satt arkitekter, byplanleggere, NTNU-folk, næringslivsfolk og andre som er interessert i byutvikling.

Carl Fredrik Shetelig, dekan, fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU:

Dekanen mener kommunen må kreve at alle bygninger i sentrum skal ha publikumsrettet virksomhet i første og gjerne også i andre etasje. Boliger og kontor bør ifølge ham være i andre etasje og oppover. Shetelig vil ha et vedtak som sørger for at kommunen stiller krav til at alle utbyggere setter av plass til butikker, kafeer, kultur og annen publikumsrettet virksomhet på gateplan. I hans forslag til vedtak heter det at gulvet i første etasje skal ligge i plan med fortau og etasjehøyden skal gjøre det mulig å bruke lokalene til skiftende formål. Han mener også at de andre etasjene i sentrumsbygninger må ha en egen inngang som er skilt fra de publikumsrettede aktivitetene.

Mats Mathisen, arbeidsfellesskapet Digs

Arbeidsfellesskapet i Olav Tryggvasons gate midt i Trondheim sentrum gjør mye slik arkitektur-dekanen mener det skal gjøres. I første etasje har de kafé, restaurant, bar og møterom. I andre etasje ligger arbeidsplassene, og i kjelleren har de verksteder der folk kan lage fysiske ting som en modell.

Mats Mathisen er daglig leder for fellesskapet som opprinnelig var tenkt for oppstartsbedrifter, men som nå også huser etablerte bedrifter som er involvert i nyskaping og kunnskapsdeling. Digs har i dag 90 medlemmer, fordelt på 50 bedrifter. De har hatt 277 arrangement, 1500 besøkende og servert 44 000 kopper kaffe, ifølge den daglige lederen. Digs holder hus i sentrum fordi det er lett tilgjengelig.

- Det har vært viktig for arbeidsfellesskapet å være på nøytral grunn og på den måten være et sted både for næringsliv, universitet og frivillige organisasjoner, sier Mathisen. Han mener at arbeidsfellesskapet sentrum er viktig fordi det skaper møtesteder mellom jobb og sosialisering. Slik kan medlemmene dele kunnskap og møtes.

- Rollen til bysentrum handler om at mennesker møtes for opplevelser, sosialisering og kunnskapsdeling, sier Mats Mathisen.

LES OGSÅ INNLEGGET: Den nye begeistringa

Tove Nedreberg, administrerende direktør Adresseavisen

Adressa-direktøren var vertskap for byutviklingskonferansen i det nye Adressa-huset rett ved Bakke bru. Hun slår fast at det er viktig for Adressa å være i sentrum og være synlig i bybildet.

- Det nye mediehuset i sentrum gjør det lettere for Adressa å samarbeide med andre og viser hvem vi er, sa Nedreberg. Hun fortalte om hvordan bildene på fasadeveggen, tatt av avisens fotografer gjennom flere tiår, viser identiteten til Adressa. Og hun viste til Adressaparken der folk kan få med seg ulike fortellinger, fortalt med lyd og lys, formidlet elektronisk gjennom sensorer i bakken.

- Adressa vil gjerne være et møtested, sa hun.

Gunnar Bovim, rektor NTNU

Bovim fortalte at med 2016 starter en ny epoke. Ved årsskiftet fusjonerte NTNU med høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag. Samtidig er det nye universitetet i full gang med å planlegge et nytt campus for hele NTNU. 200 000 kvadratmeter med bygninger skal enten bygges eller bygges om. Bovim er ikke i tvil om at det er rett å samle NTNU og mener det ikke hadde blitt noe av de to store byggeprosjektene på Kalvskinnet med et nytt teknologibygg og bygg for lærerutdanningen dersom det hadde blitt planlagt i dag.

- Det hadde ikke blitt noe av de to store byggeprosjektene på Kalvskinnet dersom vi hadde tenkt helhetlig for NTNU, sa Bovim som understrekte at nytt campus ikke er et byutviklingsprosjekt, men et prosjekt or et levende universitetsområde.

- Det er bra at folk som studerer helt ulike fag kan møtes tilfeldigvis, sa Bovim som ønsker seg et levende universitetsområde med studentboliger i de to høyblokkene. Han trekker fram erfaringene fra St Olav og vil at universitetsområdet på Gløshaugen skal bli et sted der folk i byen drar for å ta seg en caffe latte. Bovim regner med byggestart i 2020 og planlegger bygninger som skal fungere i 2060.