Astrid får bare 11 644 kroner i måneden

Astrid Woldseth Kvarme har det meste av livet vært hjemme for å ta seg av mann og barn. Nå er hun minstepensjonist og har 11 644 kroner å leve for i måneden.

- Jeg føler meg forbigått, og synes det er urettferdig at jeg ikke sitter igjen med mer etter et langt liv, sier 73-åringen, som vi møter på utekafé i Trondheim sentrum.

Hun finner fram pensjonsslippen fra veska, for at vi skal forstå at hun snakker sant.

- Jeg kunne hatt lyst til å spørre dem: Hadde de greid seg på 11 644 kroner i måneden? Jeg tror svaret ville blitt nei.

LES HER: Fra husmorideal til selvstendighet

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nav viser at det er store forskjeller i lønn og pensjonsutbetalinger mellom menn og kvinner.

- 8. mars har ikke utspilt sin rolle, å tro noe annet vil være naivt, skriver Hanne Bjurstrøm i en e-post til Adresseavisen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet mener tallene fra SSB og Nav viser at det er langt igjen før vi har likestilling i Norge.

- Andre livsvalg

Nav-tall viser at antallet alderspensjonister med minstepensjon ved utgangen av 2015 er totalt 143 394. At andelen kvinner er på hele 87 prosent mener forbrukerøkonom Maria Setsaas i Danske bank er overraskende høyt.

- Tallet er høyt. Kvinner har i de senere år vært flinke til å ta høy utdannelse og kjempe for lik lønn. Likevel blir de taperne når det kommer til alderspensjon, sier hun.

Setsaas mener det skyldes at mange kvinner tar andre livsvalg enn menn, som igjen påvirker pensjonsinntjeningen.

- Mange velger å være hjemme med små barn, og de går ut i deltidsstilling når de skal ut i arbeidslivet igjen. Det betyr at de går glipp av pensjonsinntjening fra arbeidsgiver, sier hun.

- Må ta ansvar

Setsaas påpeker at kvinner lever lengre enn menn.

- Det betyr at mer av kvinners inntekt derfor blir pensjonsinntekt. Det betyr at vi må spare mer, sier forbrukerøkonomen.

Hun mener det er viktig at kvinner tar ansvar for egen økonomi, og sette av midler til pensjon.

- Når jeg snakker med kvinner om pensjon er det mange som får dårlig samvittighet. De føler de ikke har god nok innsikt, og vet ikke hvor mye de må spare for å få en tilfredsstillende pensjonsinntekt.

Butikkmedarbeider

Astrid Kvarme begynte å jobbe som butikkemedarbeider allerede som 15-åring. Hun dro også til sjøs, men sluttet da hun i starten av 20-årene stiftet familie. Etter den tid ble det mest småjobber som renholder i Trondheim kommune.

- Jeg kunne ha jobbet mer, men mannen min er litt bestemt, så maten skulle være ferdig da han kom hjem fra jobb. Så er jeg også litt gammeldags, og ville gjerne være hjemme da ungene kom fra skolen.

Det ble to sønner og ei datter å ta seg av. Seinere kom det også åtte barnebarn og to oldebarn.

- Du jobber jo hele tiden når du er hjemme også. Som mor må du være både sykepleier, psykolog og alt mulig, men det får vi ikke betalt for i pensjonen.

Handler på salg

Kvarme fikk etter hvert store ryggproblemer, slik at hun til slutt ble uføretrygdet.

- Det sies at det ikke skal være noen straff å bli syk, men det er det!

- Hvordan er det å greie seg på 11 644 kr i måneden?

- Jeg handler på salg og går i de klærne jeg har så lenge jeg kan. Denne kåpa er 12 år, og støvletter har jeg ikke råd til, sier Kvarme.

Hun er helt avhengig av mannens pensjonsinntekt for å greie seg.

- Jeg kunne ikke ha skilt meg, selv om jeg hadde ønsket det. Da ville jeg stått uten hus, klær og noen mulighet til å forsørge meg. Men vi har vært gift i snart 50 år nå, så vi må tro det holder.

Sammen mener hun de greier seg sånn akkurat, men det holder hardt å ha råd til barnebarnas julegaver.

- Ungdommen skal ha dyre merkeklær. Hvem har råd til t-skjorter til 600 kroner? spør minstepensjonisten med en klar oppfordring til landets politiske myndigheter:

- Jeg tror de skulle sett litt på fattigdommen her i landet. Det er ikke alle som bor i millionvillaer, sier Astrid Woldseth Kvarme.

Diakon Marit Brenne i Heimdal menighet er ofte i kontakt med kvinnelige minstepensjonister som sliter økonomisk.

- De er av en eller annen årsak alene. Noen er enker, andre er skilt, sier Brenne, som omtaler dette som den skjulte nøden.

- Ferier er et ukjent begrep. De unner seg ikke noe ekstra, og er nøye med hva de handler inn, sier hun.

Makt og posisjoner

Tallene fra SSB viser at de heller ikke er likelønn mellom kjønnene. Se grafikk.

- Bak disse tallene ligger det store skjevheter, ikke bare i kroner og øre, men også i hvilken makt og hvilke posisjoner kvinner og menn har i samfunnet vårt i dag, uttaler likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm, og legger til:

- Kvinner jobber deltid i mye større grad, de har færre lederposisjoner, lavere lønn, og flere av kvinnene blir minstepensjonister.

- Diskriminering

Jan Morten Dyrstad, førsteamanuensis ved Institutt for sosialøkonomi ved NTNU, forklarer forskjellen delvis med et historisk etterslep, og en treghet i systemet.

- Menn har vært lenger i arbeidslivet enn kvinner, og de har tradisjonelt vært de som har gjort karriere utenfor hjemmet. Kvinner har gradvis kommet etter, sier han.

LES HER: Advarer kvinner mot «deltidsfella»

En annen forklaring kan være kompetanseforskjeller mellom menn og kvinner.

- I de yrkene hvor menn og kvinner har samme kompetanse og samme produktivitet, men ulik lønn, er det snakk om ren diskriminering, sier Dyrstad.

Samtidig er Dyrstad overrasket over at det fortsatt er store forskjeller, siden yrkesdeltakelsen blant kvinner er høy.

- Menn bemanner fortsatt kommandopostene hvor lønnsutviklingen bestemmes. Det synes ikke som de legger stor nok vekt på kjønnsaspektet.

På spørsmål om hva Dyrstad tror vil skje i fremtiden, med tradisjonelle statusyrker som for eksempel legeyrket, når andelen kvinner øker, svarer han:

- Det er sannsynlig at det vil bli en lønnsutjevning, men det har mer å gjøre med tilgangen til leger på arbeidsmarkedet enn det har å gjøre med kjønn, sier han.

Kvinner taper fortsatt

- Kvinner taper fortsatt lønnskampen, noe som betyr at fattiggjøringen av kvinner fortsetter sier Berit Ås, sosialpsykolog, politiker og mangeårig feminist.

På spørsmål om hvorfor samfunnet ikke har sørget for lik lønn mellom kjønnene etter så mange år med kvinnekamp, svarer hun:

- Det samme spørsmålet ble stilt til den nå avdøde økonom og sosialpsykolog professor Harriet Holter i 1958. Hun svarte da «fordi de ikke vil ha oss». Hun mente da menn som satt ved makta.

Men det er ikke bare eldre kvinner i nederste ende av lønnsstatistikken som taper i lønnskampen. Berit Ås viser til at kvinnelige ledere med en lønn over to millioner også tjener mindre enn sine mannlige kollegaer.