KAN HAN SOM ikke tåler melk, spise gluten? Kan eggeallergikeren spise tomat? Hvordan var det igjen? Om noen minutter stormer 68 sultne unger inn dørene i matsalen på Hålandsdalen leirskole. To kokker står dypt konsentrerte ved matbordet merket «Dietter». I hendene holder de ukens liste over elevenes allergier. Den er som vanlig lang. «Tåler ikke egg i mat, har hveteallergi». «Reagerer på kiwi og rå gulrot». «Har cøliaki, trenger glutenfri mat».
- Før laget vi bare mat. Det vi driver med nå er ren vitenskap, sier Marit Tangerås Grønevik. Hun har vært kokk på leirskolen i 20 år, nå er hun avdelingsleder på kjøkkenet. Hver uke lager hun og teamet mat til rundt 70 nye unger i alderen 11- 13 år.
DAGENS LUNSJMENY i Hålandsdalen er klar: Pølser, pasta med karbonarasaus, salat og hjemmebakte horn. Men kokkene må passe nøye på: Selv den enkleste mat kan gjøre noen syke. Hveteallergikerne må ha glutenfri pasta, mens melkeallergikerne må ha egen saus, melkefrie pølser og eget, melkefritt smør. Muslimske barn som ikke skal ha svinekjøtt, får kyllingpølser. Vegetarianere får soyapølser. Salaten er uten gulrot og eple, siden noen av barna ikke tåler det. Hornene er bakt uten melk, og er ikke penslet med egg.
- Vi får lange lister med allergier og matintoleranse hver eneste uke. Hvis det er en uke det ikke meldes inn noen allergiske elever, regner vi med at det er en kommunikasjonssvikt med skolen. Så sjelden er det, sier Tangerås Grønevik.
Matallergier blant barn øker så raskt at Folkehelseinstituttet kaller det et stort folkehelseproblem. Opp mot åtte prosent av alle barn har en matallergi, og det er aller flest tilfeller hos barn under fem år.
- Vi ser en voldsom, reell økning i allergier generelt, og matallergier er noe av det som øker mest, sier Anna Bistrup, sykepleier og spesialrådgiver for Astma- og Alleriforbundet.Det finnes ikke nøyaktige tall på økningen, fordi det ikke finnes noe nasjonalt register for allergi og intoleranse i forbindelse med mat. Dessuten vokser mange barn overfølsomheten av seg etter hvert.
- Er maten vår blitt farligere, eller er det vi som er blitt sykere?
- Tja, si det. Vi vet for lite om hvorfor det er slik. Men det vi ser er at veldig mange fortvilte foreldre ringer oss og er usikre på hva barna tåler. Utredningstilbudet er ulikt fra kommune til kommune, og kunnskapsnivået om matallergi varierer stort fra lege til lege, sier Bistrup.Ellen Namork, seniorforsker på Folkhelseinstituttet, omtaler matallergier som «et stort handikap».
- Foreldrene er konstant engstelige, og livene til barna blir vanskeligere. Vi ser spesielt mange små barn som nå rammes av matallergi, sier hun.
DET RINGER i en bjelle, dørene går opp og 68 unger inntar plassene i matsalen på Hålandsdalen. De har vært ute i mange timer, ridd på hest, gått på ski og jobbet med glødende jern i smien.
- Jeg er skrubbsulten, sier en gutt som haster forbi i retning buffeen. Også den vanlige maten er nøye merket med hva den inneholder. Alle spisesteder er pålagt å merke maten med 14 allergener, altså ingredienser som kan utløse allergi.På allergibordet med spesialtilpasset mat, står hvite skilt ved hver eneste plastdekkede skål. På forhånd har foreldrene fylt ut et detaljert skjema, der de svarer på spørsmål som «kan barnet spise mat som inneholder melkeproteiner selv om de ikke tåler å drikke melk?» og «Er barnet så allergisk mot egg eller sitrusfrukt at det ikke kan være egg/sitrus i rommet? «Ved diettbordet forsyner Helga Brekke Aadland (12) seg med glutenfri pasta.
- Det er fint når det er så godt merket som her. Jeg har cøliaki, og blir veldig dårlig hvis jeg spiser gluten, sier tolvåringen.Før Helga fikk diagnosen cøliaki hadde hun store magesmerter, og var mye borte fra skolen fordi hun var syk.
- Jeg fikk diagnosen da jeg gikk i 3. klasse, og etter det har jeg nesten ikke hatt fravær. Nå holder jeg meg frisk hvis jeg ikke spiser mat med gluten, sier hun.
- Smaker den glutenfrie maten det samme som «vanlig» mat?
- Jeg vet ikke. Det er så lenge siden jeg har spist gluten, sier 12-åringen.GOD MAT: Mathias Pedersen Beev (t.v.) og Sondre Elias Haugen fra Alvøen skole koser seg ved matbordet. Sondre må passe på hva han tar på tallerkenen.
VED SIDEN AV passer Eivind Korten på å ta de melkefrie pølsene.
- Jeg har vært allergisk mot melk siden jeg var liten. Jeg må være litt forsiktig med hva jeg spiser, men det pleier å gå fint. Når det serveres pizza tar jeg bare av osten, så kan jeg spise resten, sier han.
Sondre Elias Haugen forsyner seg rutinert ved allergibordet. 12-åringen fra Alvøen vet godt hva han må unngå.
- Jeg tåler ikke egg, hvete, melk, soya eller peanøtter, ramser han opp. I tillegg er han allergisk mot hest, hund og katt.Noen ganger er det kjedelig å ikke kunne forsyne seg av alt det andre barn spiser.
- Men det går greit når maten er godt merket, sånn som her. Da kan jeg spise nesten som de andre, sier Sondre.- Jeg fikk hakeslepp da Sondre ble allergitestet på sykehuset. Vi visste han reagerte på melk, men blodprøven viste mange flere allergier. Jeg fikk litt vondt av ham da. Men nå merker vi det godt både på humøret og energinivået når han er flink til å holde seg unna maten han ikke tåler, sier moren, Sølvi Fredriksen.
NØYE MERKET: Hver uke kommer rundt 70 nye barn til leirskolen i Hålandsdalen. Da kommer også nye lister med allergier. - Vi får det alltid til, men hvert måltid krever nøye planlegging, sier avdelingsleder på kjøkkenet, Marit Tangerås Grønevik.
SÅ MYE SOM 40 prosent av befolkningen har hatt eller vil få allergiske reaksjoner i løpet av livet, ifølge Astma- og Allergiseksjonen hos Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.
Hvorfor er nordmenn blitt så allergiske?
Husene våre er renere, og vi er mindre ute, der pollen og naturlige bakterier lever. Da blir vi ikke eksponert så mye som før for det biologiske mangfoldet. Vaskemidler og hudpleie inneholder kjemikalier og parfyme som kan virke allergifremkallende.
Dette er bare noen av grunnene til at stadig flere opplever reaksjoner som irritert hud, mageplager eller problemer med luftveiene. Matvarene våre inneholder også flere tilsetningsstoffer. Men vi vet fremdeles for lite om hvorfor så mange er allergiske mot alt mulig, ifølge Bistrup fra Astma- og Allergiforbundet.Rundt en million nordmenn reagerer på pollen, ifølge forbundet. Mange av dem utvikler en såkalt kryssallergi, der de også reagerer på matvarer som frukt og grønnsaker.
MÅ PASSE PÅ: Helga Brekke Aadland (12) har cøliaki, og må være nøye med å ikke få i seg gluten. - Det går fint når maten er så godt merket som her, da blir jeg ikke syk, sier hun.
Å STANSE ØKNINGEN og få ned forekomsten av astma og allergi, spesielt hos barn under 12 år, er hovedmålet i Helsedirektoratets Nasjonale Strategi for forebygging av astma- og allergisykdommer.
- Får man stilt diagnose om matallergi eller matintoleranse tidlig, kan man gi barn og voksne med store plager et bedre liv, sier Håvard Trønnes, overlege på Barneklinikken på Haukeland universitetssykehus. Han har allergi som sitt spesialfelt, og jobber på Seksjon for infeksjon, lungesykdommer og akuttmedisin.
- Vondt i magen er vanlig hos barn. Vi regner at med at rundt ti prosent av barn fra femårsalderen og 10- 25 prosent av skolebarn plages med tilbakevendende magesmerter, sier overlegen, som har jobbet innen feltet i over ti år.Foreldrene ønsker ofte å finne ut om det er noe barna spiser eller drikker som er årsaken til plagene, og tar kontakt med lege. Der henvises de til Barneklikken for videre tester.
- Det er viktig å utelukke årsaker som forstoppelse, cøliaki, tarmsykdom eller matallergier. Men hos over 90 prosent av disse barna finner man ingen årsak til mageplagene, sier Trønnes.Det er stor forskjell på matallergi og matintoleranse. Matallergi aktiverer immunforsvaret, og kan gi kraftige symptomer som hevelse i ansiktet og munnen, utslett, magesmerter, oppkast, diaré eller pustevansker. De vanligste allergiene vokser de fleste av seg, mens allergier mot nøtter, fisk og skalldyr kan vare livet ut. Matintoleranse er mindre alvorlig, og symptomene begrenser seg oftest til magesmerter, oppblåsthet og løs mage.
DEN LILLE ETTÅRINGEN strekker nysgjerrig ut armen, og smiler når damene i hvite frakker strammer båndet rundt den lubne overarmen. Gleden går raskt over i et skrik når nålen treffer blodåren, og blodet trekkes over i sprøyten.
BLODPRØVE: Den lille jenten på ett år er ikke særlig fornøyd med nålen som stikkes i armen hennes på Barneklinikken på Haukeland.
De aller fleste blodprøver som tas her er allergi-tester, men akkurat denne ettåringen skulle få målt blodprosenten.På laboratoriet på Barneklinikken på Haukeland tas mellom 40 og 50 blodprøver av barn hver eneste dag, de aller fleste er allergitester.
- Vi har veldig travle dager, sier bioingeniør Tehseem Akhter.Hun forsegler reagensrøret med det mørkerøde blodet, og gjør klar for neste prøve. Den lille jenten i rosa dress får en smokk i munnen, et rosa klistremerke i hånden og en god kos fra mamma. Noen sekunders fortvilelse er over. På venterommet utenfor sitter en rekke foreldre med små barn, noen av dem er bare babyer.
- På en ekstra travel dag tar vi opp mot 60 blodprøver av barn. Er det noen av dem som handler om noe annet enn allergi, blir vi nesten overrasket, sier bioingeniør Akhter.
ET PAR korridorer unna kommer en sykepleier bærende på et brett med masse små reagensrør. Rørene er fylt av blank væske, som er ekstrakt fra helt vanlige matvarer som egg, melk og gluten.
Fakta: Barn og matallergi
Opp mot åtte prosent av alle norske barn har en matallergi eller intoleranse.
Antallet har økt kraftig de siste årene.
Det er aller flest tilfeller hos barn under fem år.
Reaksjonene er ofte mageplager som diaré, magesmerter eller luft i magen.
De alvorligste reaksjonene kan være utslett, pustebesvær, opphovnet munn eller ansikt.
Barn reagerer mest på melk, egg og nøtter.
Mange barn vokser av seg matoverfølsomheten når de blir litt eldre.
Kilde: Folkehelseinstituttet, Astma- og Allergiforbundet, Helsenorge.no
- Vi tar en dråpe og drypper den på underarmen til barnet, sier sykepleier Sylvelin Natås og demonstrerer. Dette kalles prikktesting, og er en måte å se om huden viser en allergisk reaksjon. De minste som kommer inn til disse testene er spedbarn på bare åtte uker.
- Men det er heldigvis sjelden vi tester så små babyer, og gjør vi det er det for melkeallergi. Mammaen er redd for at babyen reagerer på noe i morsmelken fordi barnet skriker, har oppkast, diaré eller utslett, sier Natås. Sykepleieren gjennomfører mange prikkester på barn hver eneste uke. Viser huden en allergisk reaksjon, får barna videre tester og oppfølging på Barneklinikken. Men ofte gir testene null utslag. rakt av vanlige norske matvarer. En dråpe dryppes på barnets underarm for å se om huden får en allergisk reaksjon. Dette kalles prikktesting.
STRESS I HVERDAGEN, vantrivsel på skolen, engstelse eller forstyrret bakterieflora i tarmen er bare noen av grunnene til at barn har vondt i magen, ifølge overlege Trønnes.
- Vi møter ofte foreldre som på forhånd har gjort seg opp en klar mening om at barnet ikke tåler egg, melk eller hvete. I mange tilfeller er det svært vanskelig å nå inn med at barna ikke er intolerante, sier overlegen.Han ser foreldre som setter barn på strenge dietter. Dette er svært uheldig, dersom det ikke er medisinsk grunnlag for det, mener han.
- Barn får et forstyrret forhold til mat fra de er bitte små, og dette kan vare inn i voksenlivet. Spesialdietter påvirker også det sosiale livet. Det er ikke kjekt å være den som aldri kan spise det vennene kan i barnebursdager og besøk, sier legen.
Barn som får mangelsykdommer eller er underernært på grunn av strenge dietter er de mest ekstreme tilfellene. På melkefrie dietter er det svært krevende å passe på at barnet får i seg nok kalsium på andre måter.
- Vi får inn rundt ett barn i året som har hatt et så ekstremt restriktivt kosthold at vi ser vekstforstyrrelser i skjelettet. Jeg har selv sett buede knokler og ben som ikke utvikler seg riktig fordi barna får i seg for lite kalsium, sier legen.Barneklinikken samarbeider tett med Seksjon for Klinisk Spesialallergologi på Haukeland, som er en spesialklinikk for allergi. De melder også om økt pågang, uten at verken de eller Barneklinikken har konkrete tall på utviklingen. Det er fordi diagnosene i henvisningene ofte er unøyaktige, og fordeles på ulike seksjoner.
TRAVELT: - På en ekstra travel dag tar vi opp mot 60 blodprøver av barn. Er det noen av dem som handler om noe annet enn allergi, blir vi nesten overrasket, sier bioingeniør Tehseem Akhter på laboratoriet på Barneklinikken.
PÅ NETTET florerer diskusjonene mellom foreldre som mener barna blir urolige av ulike matvarer.- Andre foreldre «hjelper» deg å stille diagnose på dine egne barn i diskusjonstråder på nett, sier overlege Trønnes. Han kommer med en kraftig advarsel til alle foreldre:
- Det kan være direkte skadelig for barnas helse. Dette er privatpersoner uten medisinsk kompetanse, som skal hjelpe å kurere barnet ditt, uten å noen gang ha møtt det. Gå heller til legen!
Også Rikshospitalet får inn flere norske barn som er feilernært på grunn av ekstremdietter. Feilernæring får større konsekvenser for barn enn for voksne, fordi barn er i rask vekst og utvikling.
- Foreldre driver selvdiagnostisering i et helt annet omfang enn vi har sett tidligere. Når de kutter ut mange matvaregrupper er det fare for feilernæring. De mangler kunnskap om hvordan de skal erstatte viktige næringsstoffer i maten de tar vekk fra kostholdet, sier Østberg Landaas.Bekymringen deles av Astma- og Allergi-forbundet.
- Vår hovedbekymring er at barn ikke blir godt nok utredet i forhold til hva som er årsakene til plagene. Altfor mange barn blir satt på «feile» dietter, enten av foreldre eller leger, sier Bistrup, spesialrådgiver for Astma- og Alleriforbundet.Sykepleieren minner om at mange barn kan vokse av seg både intoleranse og allergier.
- Mange småbarn tåler ikke melk, egg og nøtter. Når de er litt større kan de tåle det igjen. Dette er det svært mange som ikke vet. Derfor er god oppfølging helt vesentlig, sier hun.
ALLERGENER: For hvert måltid fyller kokkene ut et skilt med hvilke allergener maten inneholder, og hvilken kokk som har hatt ansvaret. Skiltet settes på matbordet, i tillegg til små skilt ved hver rett.
MANGE AV OSS tror vi lider av ulike typer matintoleranse, uten at vi egentlig gjør det. 1,2 millioner nordmenn, altså rundt 60 prosent av befolkningen, mener selv de har en matoverfølsomhet. Dette til tross for at kun fem prosent av befolkningen har fått påvist matintoleranse- eller allergi. Dette viste en undersøkelse InFact gjorde for VG i 2015.I 2012 undersøkte Lovisenberg Diakonale Sykehus 84 pasienter med uforklarlige mageplager, som pasientene selv mente var matintoleranse. Flesteparten hadde symptomer på utmattelse eller fibromyalgi, som er kroniske muskelsmerter. Rikshospitalet i Oslo ser samme tendens.
- Når barna testes i vårt behandlingsprogram, der de får mat med gluten en uke og glutenfri mat den andre uken, er det under en tredjedel som får symptomforverring den uken de spiser gluten, sier Vibeke Østberg Landaas, klinisk ernæringsfysiolog tilknyttet Rikshospitalet. Testen er en blindtest, slik at barna ikke vet om de spiser mat med eller uten gluten.
- Hvordan reagerer foreldrene når de får vite at gluten ikke er årsaken?- Noen blir glade, andre blir lei seg. De har lett lenge etter et svar på barnets problemer, og nå må de lete videre, sier Landaas.
Hun erfarer at fokuset på mat er skjevfordelt i befolkningen.
- På godt og vondt er det langt større fokus på kosthold i familier med ressurssterke foreldre, sier ernæringsfysiologen.
- Er matintoleranse blitt svaret på alt av utslett og mageproblemer?
- Ja, det tror jeg, sier Landaas.
SULTNE: Unger som er i aktivitet hele dagen, spiser mye mat. Lunsjen går ned på høykant. - Det er knallgøy her, sier Idunn Straume fra Alvøen skole (nr to fra høyre ved bordet i forgrunnen). De andre elevene ved bordet er: Jonathan Kjørsvik Arnøy (fra venstre) Søråshøgda skole, Ruben Tobias Løtveit, Søråshøgda skole, Mathias Johnsen, Alvøen skole, Olivia Lexau Strømmen, Alvøen skole og Stina Ingebrigtsen Kjelsvik, Alvøen skole.
DU HAR kanskje lagt merke til de voksende hyllene med spesialmat når du handler mat på butikken.- Om vi får mye henvendelser om allergivennlig mat? Det kan du trygt si. Det er voldsomt, sier Linn Anne Bjelland Brunborg, leder for ernæring og sunnhet i Orkla Foods Norge. De eier merkevarer som Toro og Grandiosa.
- Glutenfrie produkter på det norske markedet har hatt en vekst på 74 prosent de siste to årene, sier hun.
Glutenfrie bakemikser, pizza og kornblandinger er det som har bidratt mest til veksten.
- Betyr dette at halve Norge er blitt overfølsomme for gluten?
- Nei, men både befolkningen og produktene har endret seg siden vi begynte å produsere glutenfri mat på 70-tallet. Produktene er bedre, dermed ser vi at mange velger glutenfritt til hele familien hvis de har en allergiker. I tillegg er det nok noen som oppfatter glutenfri mat som trendy, sier Bjelland Brunborg.
- Det er nok også en god del som selvdiagnostiserer seg, og begynner på en glutenfri diett uten at det nødvendigvis er noen god grunn til det. Da gjør de livet sitt vanskeligere enn nødvendig, sier Brunborg.
AKTIVT: En uke på Hålandsdalen leirskole byr på en rekke aktiviteter. Hest er alltid mest populært blant jentene, mens å være i bakstehuset og smien er populært hos begge kjønn.
SYNNE Odland Aase (13) var bare tre måneder gammel da legene på Haukeland fastslo at hun er allergisk mot egg, melk, gulrøtter, nøtter, kiwi og pollen.Synnes mamma, Ingunn Odland Aase, var ikke overrasket, siden Synnes eldre bror er allergisk mot mange matvarer. Begge må ha med seg en EpiPen overalt hvor de drar. EpiPen er en sprøyte som skal settes rett i låret som akuttbehandling hvis barna hovner opp i halsen og får problemer med å puste.
- Det er krevende å ha barn som er allergiske mot mange typer mat. Vi må alltid sjekke hva all mat inneholder. Vi kontakter ofte restauranter i forkant og spør om de kan tilrettelegge for oss, sier Odland Aase.Hun har problemer med å forstå de som setter barna på strenge dietter uten at det er nødvendig.- Det er mye arbeid med planlegging og tilberedning av mat. Jeg hadde aldri gjort dette hvis jeg ikke måtte, sier hun.
LANGE LISTER: - For 20 år siden gikk det flere uker mellom hver gang det kom elever med matallergi. Nå er det lange lister med allergier og intoleranser hver uke, sier kokkene Marit Tangerås Grønevik og Ingvild Aadland.PÅ
LEIRSKOLEKJØKKENET i Hålandsdalen er det hektisk aktivitet med forberedelser til dagens middag. En diger gryte med saus putrer på komfyren. Den mindre gryten ved siden av er med allergitilpasset saus, nøye merket med fargede post it-lapper med barnas navn.
Dessertene er en krevende øvelse for kokkene. I dag serveres fruktsalat. Kokkene lager en stor porsjon til alle. Fra en diger boks henter kokken ut dagens aktuelle allergi-skilt, og merker skålene til allergikerne. «Uten eple». «Uten kiwi». «Uten banan».
- Er det noe alle barna tåler?
Stillhet.
Kokkene tenker.
- Jeg tror ikke vi har hatt noen elever som har vært allergiske mot grønn salat, sier Marit Tangerås Grønevik.
