I hyllene på utviklingsavdelingen til Nidar-fabrikken i Trondheim står aroma av mentol, fersken og tuttifrutti. Fargene er sterk rød, grønn og gul. Alle ingrediensene til å lage sjokolade er lett tilgjengelig.

De som jobber her har ideer til nye smaker som skal friste godtemonser, finner ut hvordan man kan lage produktene og hvordan en godte-idé kan bli masseprodusert i fabrikken.

- Det er mye kjemi i å lage god sjokolade. Vi må finne ut hvor mye det skal være av de ulike ingrediensene og finne de riktige råvarene. Det er mange trinn som skal til for at sjokoladen har den riktige smaken og den riktige følelsen når man spiser den, sier senior produktutvikler Hege Michelsen Kolstad ved Nidar.

Smake på nytt godteri

På utviklingsrommet lager teamet prøver på det nye smågodteriet som de tror kan slå an. De har det samme utstyret som i fabrikken, bare i mindre skala, slik at de kan prøvelage produktene. Når de har laget prøvene setter de seg ved individuelle pulter på et eget rom for å nøye smake på det som kan bli det neste godteriet.

- Det er viktig at vi ikke spiser eller drikker noe rett før vi skal smake. Vi kan heller ikke være for sulten fordi det påvirker smaksopplevelsen. Vi må heller ikke ha på oss parfyme som kan påvirke smaken. Vi må gjøre en mest mulig objektiv smakstest. Vi kan ikke bare si til de andre at vi ikke liker er produkt med blåbær bare fordi vi ikke liker blåbær, sier Kolstad.

Prøveproduksjon

Utviklerne samler seg så til et møte der de diskuterer hvordan de kan gjøre smaken bedre. Så er det frem igjen med ingrediensene for å lage en ny, forbedret versjon av bitene som igjen skal smakes. Når utviklerne er fornøyde skal de nye smågodt-bitene prøveproduseres i fabrikken.

- Godteri kan smake forskjellig fra når vi utvikler det til når det blir produsert i en større skala. Dersom det ikke smaker like godt som når vi lagde det må vi finne ut hvorfor og rette på det, sier Kolstad.

Før godteriet er ute i hyllene får forbrukergrupper teste nyhetene og komme med sine tilbakemeldinger. Dersom det er vellykket og butikkjedene ønsker å satse på produktene kan forbrukerne få den første smaken på det nye godteriet. Veien fra idé til ferdig godteri er kortere for smågodt enn annet godteri, og det kan ta et halvår før det nye smågodtet er i hyllene.

- Må ha sterkere farger

Smågodtet skal være litt annerledes enn de andre søtsakene man får kjøpt innpakket i hyllene. Det skal være større, ha sterkere farger og ha mer smak enn annet godteri for at forbrukerne skal velge godbitene når de plukker ut hvilket godteri de har lyst på. Emballasjen kan ikke selge smågodtet på samme måte fordi det er ikke synlig i butikken.

- Smågodtet må være større slik at det er lettere å finne i posen. Det må være lett å holde i. Noe av gummi-godteriet må være mykt og tøyelig slik at man kan strekke det. Det må smake mer slik at det skiller seg ut for at forbrukerne skal velge akkurat de bitene, sier Kolstad.

Det er opp til forbrukerne hvilke typer smågodt som blir værende i hyllene og hvilke som byttes ut.

- Når smågodteriet kommer i hyllene så merker vi fort hva forbrukerne velger. Det er en veldig umiddelbar tilbakemelding på om vi har utviklet noe som forbrukerne vil ha eller ikke, sier produktutvikleren.

Selger tonnevis av smågodt

Et par uker før påske dumpet butikkjedene prisen som smågodt. Coop Midt-Norge opplyser at de har solgt omtrent 50 tonn smågodt siden priskrigen startet. Norgesgruppen har ikke pålitelige tall på hvor mye smågodt deres butikker har solgt, men sier at de har solgt ekstreme mengder. Enkelte steder måtte det innføres grenser for hvor mange kilo smågodt hver person kunne kjøpe.

- Det blitt debatt etter at man dumpet prisen på smågodtet om det kan være skadelig for folkehelsen. Hva gjør dere for å utvikle sunnere godteri?

- Godteri er ikke hverdagsmat, men vi forsøker å finne alternativer til sukkerbombene. Forbrukerne gir uttrykk for at de ønsker sunnere alternativer, men når de skal handle godteri så velger de noe annet. Men vi jobber blant annet med å redusere saltinnholdet. Dette er et arbeid som tar tid da vi ikke ønsker at forbrukeren skal merke endringene. Endringene må ikke gå utover den sensoriske opplevelsen av produktene.

Senior produktutvikler Hege Michelsen Kolstad ved Nidar har vært med å utvikle sjokoladebitene forbrukerne finner i butikken. Foto: Frank Lervik, Adresseavisen
Hege Michelsen Kolstad (t.v.) og Kari Paulsen må ofte prøvesmake produktene flere ganger før de er fornøyd med smaken. Foto: Frank Lervik, Adresseavisen
I hyllene på labratoriet finnes det meste av smakstilsetninger og farger. Foto: Frank Lervik, Adresseavisen