- Det er alvorlig at sykefraværet er så høyt. For oss som kommune er det spesielt alvorlig at sykefraværet i barnehagene går opp, fordi det fører til ustabilitet i forhold til de minste barna, sier Ragnhild Granskogen, rådgiver i rådmannens stab i Trondheim kommune.
Tall for fjoråret viser et sykefravær på 12,6 prosent i barnehagene, noe som innebærer en økning på 1,3 prosent fra året før. Fraværet har ikke vært så høyt i barnehagene siden 2007. Det totale sykefraværet for Trondheim kommune er nå på 9,9 prosent, også det er en liten økning fra året før.
I en rapport om sykefraværet som er lagt frem for politisk behandling, pekes det på at etter flere år med nedgang i sykefraværet, øker fraværet i 2015.
- Det er særlig en kraftig økning i barnehagene som bidrar til å snu nedgangen siden 2010, heter det i rapporten.
Verst i basebarnehager
Ingen andre tjenesteområder i kommunen har så høyt sykefravær som barnehagene. Til sammenligning er fraværet blant ansatte i skolen på 7,2 prosent.
- Det er kanskje naturlig at sykefraværet i barnehage er høyere enn i skole. De ansatte er tett på barna, og i så måte mer utsatt for smitte. Men det er likevel foruroligende at forskjellene er så store, sier Granskogen som ikke har noen god forklaring på de høye tallene.
I kvalitetsmeldingen for trondheimsbarnehagene som torsdag legges frem for bystyret, blir det pekt på at det høye sykefraværet er en stor utfordring.
- Selv om det er igangsatt en rekke tiltak, så har ikke det samlede sykefraværet gått ned, heter det i meldingen.
Tallene viser at det i enkelte barnehager er et sykefravær på 26,5 prosent, mens det i andre er nede i fire prosent. En gjennomgang personaltjenesten har gjort, viser at avdelingsbarnehager som gjerne er mindre barnehager, har et sykefravær på 11,7 prosent, mens basebarnehager som er større barnehager, har et fravær på 14,3 prosent.
- Sykefraværet har en svak tendens til å øke i takt med størrelsen på barnehagen, heter det i rapporten. Der blir det også pekt på at basebarnehager stiller større krav til organisering.
- Vi tror det er for enkelt å si at større barnehager gir større sykefravær. Vi tror heller ikke det er de fysiske arbeidsforholdene som alene er utslagsgivende. Dette handler også om ledelse og organisering av arbeidet i barnehagen, sier Granskogen.
De minste skal lære mer
Setter inn tiltak
Muskel- og skjelettplager er de vanligste årsakene til sykefravær, i tillegg gir mange uttrykk for at de har en stresset hverdag. De siste årene har det vært mye fokus på de fysiske arbeidsforholdene.
- At hverdagen i barnehagen er travel, er det ingen tvil om. Det er viktig å fortsette bevisstgjøringen og holdningene til bruk av ergonomiske løsninger og arbeidsmetoder som letter den fysiske arbeidsbelastningen ved å jobbe i barnehager. Det gir positiv effekt både for barn og voksne, sier Granskogen.
Hun sier at de ser alvorlig på fraværstallene, og har høyt fokus på å finne løsninger.
- Det vi gjør nå er å gå inn i enkeltbarnehager med høyt sykefravær, for å bistå ledelsen og lage tiltaksplaner. Vi vil også se nærmere på barnehager med lavt sykefravær, og se om det er noe andre barnehager kan lære av dem, sier Granskogen.
Nå vokser barnehagekøen i Trondheim
Mindre bemanning
Ifølge kvalitetsmeldingen for trondheimsbarnehagene er bemanningstettheten lavere i Trondheim enn ellers i landet. I Trondheim er det i gjennomsnitt 6,2 barn per voksen i de kommunale barnehagene.
- Kan dette være en årsak til høyt sykefravær?
- Bemanningstettheten er den samme i alle barnehagene. Likevel varierer sykefraværet fra fire prosent i enkelte barnehager til over 20 prosent i andre barnehager. Svaret på dette er derfor heller ikke så enkelt, sier Granskogen.
Friluftsbarnehagene er derimot friskest i barnehageklassen: Her er det bare 7,1 prosent sykefravær.
Høyere tempo og mer støy
- Større barnegrupper fører til større belastning for de ansatte, mener barnehagelærerne Marte Vorum og Katrine Stensland Kjos.
De jobber i Grilstadfjæra barnehage på Ranheim, en av kommunens nybygde barnehager med rundt 80 barn. Her er Stensland Kjos en av to pedagogiske ledere for 24 storbarn, mens Vorum er leder for 12 småbarn. De kjenner på utilstrekkelighet og at de ikke rekker over alle oppgavene de er pålagt.
- Det er tøft psykisk når du ikke får gjort jobben din så godt som du ønsker, sier Vorum.
Flere barn, større rom, høyere tempo og mer støy er noen av konsekvensene av at barnegruppene er blitt større i barnehagene i Trondheim.
De mener økt sykefravær er en konsekvens av belastningen med jobben, både psykisk og fysisk. Samtidig opplever de at de økonomiske midlene til barnehagene blir stadig knappere, og kravene øker. De tror det er ett tiltak som er spesielt viktig hvis sykefraværet skal reduseres:
- Det må bli flere fagarbeidere og barnehagelærere i barnehagene.
Bemanningsnorm
Hege Slørdahl er hovedtillitsvalgt for barnehagene i Utdanningsforbundet i Trondheim. Hun får samme tilbakemelding i alle barnehagene hun besøker:
- Det er et klart signal om at det er for lite bemanning. Trondheim har lavere bemanning i barnehagene enn landsgjennomsnittet, og dette er noe vi har meldt vår bekymring om flere ganger. Vil en gjøre noe akutt for å redusere sykefraværet, vil økt bemanning hjelpe, sier Slørdahl som etterlyser en norm for hvor mange barn det skal være per ansatt, og for gruppestørrelsen.
- Vi hadde forventninger til at den nye stortingsmeldingen om barnehage ville inneholde en norm for pedagogtetthet og bemanningstetthet, sier hun som også tror at store barnegrupper er mer krevende for de ansatte.
- Flere av medlemmene våre som av ulike grunner har hatt behov for tilrettelagt arbeidssituasjon, ønsker seg til barnehager med mindre barnegrupper, påpeker Slørdahl.
- Blir urolige
Det store sykefraværet får i perioder konsekvenser for tilbudet i barnehagene. Stramme budsjett gjør at det ikke alltid blir leid inn vikarer.
- Da kan det være at vi må droppe prosjekt vi har planlagt, og isteden legge nye planer. Dette kan av og til gå utover det pedagogiske opplegget, og barna får ikke det vi gjerne vil gi dem. Samtidig ser vi at det pedagogiske mandatet for barnehagen blir større, sier Stensland Kjos.
- Vi ser at barna blir mer urolige når vi får vikarer som de ikke kjenner. Det gjelder både de minste og de største barna. En vikar vil aldri kunne erstatte en fast ansatt som barna er kjent med, sier Vorum.