Tirsdag presenterte innvandringsminister Sylvi Listhaugs regjeringens forslag til en langt strengere asylpolitikk, særlig innenfor familiegjenforening.
En allerede gjennomført innstramming, er lovforslaget som ble banket gjennom i fjor: Adresseavisen har skrevet en rekker artikler om at regjeringen har fjernet rettighetene til supplerende stønad – en ordning tilsvarende minstepensjon – for ca. 500 eldre innvandrere som er kommet til Norge på familiegjenforening.
Begrunnelsen er at de vil legge «større realitet» bak underholdskravet – altså i praksis at barna må betale for sine foreldrene dersom de henter dem hit. Ifølge dagens utlendingslov faller imidlertid dette underholdskravet bort allerede etter ett til tre år.
- Gjennom å fjerne retten til supplerende stønad pålegger dere slektningene et underholdskrav som mange av dem ifølge utlendingsloven ikke lengre har. Kan dere gjøre det?
- Forsørgeransvaret gjelder også utover ett til tre år, som utlendingsloven legger opp til. Da mener jeg ikke det juridiske ansvaret, men jeg mener at den enkelte bør føle at man har underholdsplikt mye lenger. Det er beklagelig dersom noen bevisst henter foreldrene fordi de vet at de bare har forsørgelsesplikt i ett til tre år, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H).
- Er det beklagelig dersom de følger det som står i utlendingsloven?
- For denne gruppen vil vanlig sosialhjelp være det reelle alternativet. De har rett på sosialhjelp, så er det opp til hver enkelt kommune å fatte vedtak. Supplerende stønad er ingen minstepensjon, men en formalisert form for sosialhjelp som ble innført av oss i 2006 for å gjøre situasjonen enklere for Nav. Nå mener vi det er uheldig at staten betaler, det er derfor vi har gjort endringen, sier Sættem.
Han har ingen kommentar til at norsk-iranske Iran Dar Tabriz (85) og fire andre rammede familier først fikk avslag på sosialhjelp av Trondheim kommune. Kommunen endret etter hvert synspunkt, og innvilget likevel sosialhjelp etter en «rimelighetsvurdering». Klagesakene ligger nå hos Fylkesmannen til endelig avklaring.
- Du sier disse må søke sosialhjelp. Dere sparer ca. 130 millioner kroner på statsbudsjettene de neste to årene på denne innstrammingen, mens kommunene altså må ut med mer i sosialhjelp. Får kommunene kompensert dette?
- Nei, men vi forutsetter først og fremst at den som er grunnlag for familiegjenforeningen står for underholdet.
Les også: - Vi kan ikke ta minstepensjon fra dem som allerede har fått det
Les også: - Helt uverdig og helt unorsk
Lever i fattigdom
Pensjonistforbundet engasjerer seg for Dar Tabriz og andre i hennes situasjon:
- Det er en smålig lovendring som fører til fattigdom og uverdighet. De eldre må stå der med lua i hånda og be om sosialhjelp. Nå kommer de praktiske eksemplene på bordet, som fra Trondheim. Det er veldig trist for denne kvinnen og veldig trist for hele systemet, sier generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet.
I sitt høringssvar advarte de sterkt mot lovendringen. 56 prosent av mottakerne av supplerende stønad lever allerede under fattigdomsgrensa til EU, ifølge en SSB-rapport. Likevel sørget KrF og Venstre for flertall sammen med Høyre og Frp for lovendringen. Støttepartiene ble enige om denne saken som en del av budsjettforhandlingene.
Stortingsmelding 9 (2014–2015) har sett på ordningen med supplerende stønad. Her konkluderes det med at dette er en særlig sårbar gruppe:
- Saksbehandlerne opplever mottakerne av supplerende stønad som særlig krevende brukere. Ikke sjelden er de analfabeter eller har problemer med å lese eller skrive. Den høye alderen gjør at mange er fysisk syke og har problemer med å komme til det lokale kontoret for å levere søknaden og for å møte til kontroll med at de oppholder seg i Norge, står det i stortingsmeldinga.
Les mer: Slik sparer de blåblå 40 millioner kroner på årets statsbudsjett
