Bare 19 prosent mener det er feil å bruke halvparten av bompengene på annet enn vei. I 2010 syntes halvparten av de spurte at det var et godt tiltak.
Ikke uventet er de unge mest positive, mens de eldre er mindre entusiastiske. Og kvinner er mer positive enn menn. Det er for øvrig et prinsipp i Miljøpakken at halvparten av bomveiinntektene skal gå til vei og den andre halvparten til miljøtiltak.
Svarene kommer frem i en undersøkelse Sentio Research Norge har utført på oppdrag fra Miljøpakken i Trondheim kommune.
Tidligere undersøkelser viste en betydelig skepsis til at bompenger ble brukt til andre formål enn veibygging.
Ble du lurt i dag?
Positiv til kollektivfelt
Det har også skjedd en holdningsendring med hensyn til bygging av kollektivfelt. Ni av ti (87 prosent) svarer nå at det er positivt med kollektivfelt for buss gjennom hele sentrum. Rett etter at dette ble innført som det alle første tiltaket i Miljøpakken – sommeren 2008 – var bare 43 prosent positive. I 2001 syntes 75 prosent dette var et bra tiltak.
Motstanden mot bompenger er nesten halvert siden 2010. Nå svarer 37 prosent nei til bompenger i Miljøpakken.
Denne veien skal fjerne kø
Sentio-undersøkelsen samsvarer i grove trekk med en spørrerunde Adresseavisen gjorde blant et tilfeldig utvalg bilister ved Leüthenhaven. Alle er i utgangspunktet imot bomringen. Men når den først er der, synes samtlige det er greit at halvparten av inntektene fra bomringen går til kollektivtiltak og få flere til å gå og sykle.
Arnt Krokøy (41), Romolslia:
- Bomringen er ikke lenger noe stort tema. For meg er det ok at halvparten av pengene går til helt andre ting enn bare nye veier.
Terje Bertelsen (61), Hommelvik:
- Jeg betaler minst 15 000 kroner i året i bompenger og mener veibygging og mer miljøvennlige alternativer skulle vært finansiert over skatteseddelen. Er avhengig av bil i jobben, men på fritiden bruker jeg sykkel. Positivt at det brukes penger på sykkelveier og fortau.
Heidi Wiken, Persaunet:
- Synes ikke det er riktig at bilistene skal betale alt. Bruker bil i jobben og liker ikke at det legges hindringer i veien for bilistene, som innsnevringer og enveiskjørte gater. Men ikke meg imot at det brukes penger på miljøtiltak.
Karin Lindgjerdet, Vikhammer
- Liker ikke bomringen, men når den først står der, er det greit at det brukes penger på miljøtiltak. Også greit med kollektivfelt. Er avhengig av bil i jobben. Regningen betaler arbeidsgiver.
Stadig flere svarer i Sentio-undersøkelsen at de er villige til å endre sine reisevaner. I dag svarer 75 prosent at de av hensyn til miljø/klima vil reise mest mulig miljøvennlig. Den tilsvarende andelen var 63–67 prosent i perioden 2010–2012.
Resultatet av undersøkelsen gleder Heidi Fossland leder av Miljøpakken i Trondheim kommune. Det har vært gjennomført spørreundersøkelser i mange år, og aldri før har man hatt så høy positiv score.
- Vi flirer hver gang vi kjører forbi
Færre kjører bil
- Trondheim har de siste årene utviklet seg til en god og moderne transportby, der færre kjører bil og flere reiser miljøvennlig. Byen er blitt et forbilde for miljøvennlig transport. Trondheim er landets fremste sykkelby. Og i løpet av forsommeren vil vi vedta en gåstrategi, der snarveier og et helhetlig gånett vil bygges de neste årene for å gjøre det raskere og tryggere å gå, sier Fossland.
Hun legger til at tiltakene virker etter hensikten. Trafikken flyter bedre. I andre undersøkelser sier folk at Trondheim er blitt bedre for gående og syklende og at kollektivtilbudet er godt. Samtidig kommer de som må kjøre bil lettere frem.
Nå blir det dyrere i bommene
- Den grønne profilen gir mer transport for pengene. Det er mye dyrere å bygge ut for bare mer biltrafikk. Et godt kollektivfelt frakter tre til fire ganger så mange reisende som et bilfelt. Å bygge for syklister og gående er billig og samfunnsøkonomisk veldig lønnsomt, påpeker Fossland.
Minst kø og rushtidsproblemer
Både en fersk TomTom GPS-måling og spørreundersøkelser viser at Trondheim har minst kø- og rushtidsproblemer av norske storbyer.
- Vi opplever stor interesse fra andre byer for å komme hit og se hvordan Miljøpakken fungerer. Da jeg deltok på en konferanse i Arendal, sa ordføreren rett ut at det er Trondheim som er landets sykkelby. Vi bli ofte invitert til konferanser for å formidle våre strategier og erfaringer, sier Fossland.
- Kan være ødeleggende
Hun viser samtidig til at kollektivtrafikken i Stor-Trondheim har hatt en positiv utvikling siden 2010. I 2015 ble det foretatt i overkant av 26,8 millioner bussreiser i Trondheim, mot 18,7 millioner i 2010. Undersøkelser viser en tendens til at de som sykler om sommeren reiser kollektivt om vinteren.
- Mange merker seg at holdningen i befolkningen er ganske positiv, selv om bompenger er kontroversielt også her. Trondheim kom tidlig i gang med en utbygging med grønn profil. Byen vokser fort, men løser sine trafikkproblemer før de blir uhåndterlige, understreker Heidi Fossland.