På vei mot en kur for cøliaki

1 – 2 prosent av Norges befolkning er cøliakere. De tåler ikke gluten.

- Ved hjelp av en blodprøve vil vi kunne detektere de hvite blodcellene som har ansvaret for at cøliakipasientene blir syke, sier Shuo-Wang Qiao, forsker ved Institutt for Immunologi ved Rikshospitalet.

Cøliaki er en autoimmun sykdom. I autoimmune sykdommer produserer kroppen feilaktig antistoff som angriper kroppens egne friske celler og vev.

Alvoret bak glutenfri-trenden

- Før laget vi bare mat. Det vi driver med nå er ren vitenskap

Smertefri diagnose

- I blodprøven vil vi finne hukommelses-Tceller. Disse cellene er del av vårt immunsystem. På samme måte som vi har celler som husker vannkopper og influensa er det mulig å finne de som reagerer på gluten. Disse vil vi kunne se uavhengig av om pasienten inntar gluten eller ikke på prøvetidspunktet, sier Qiao.

Dermed vil diagnostisering av sykdommen forenkles og færre vil være nødt til å lide unødig. I dag må det tas en biopsi fra tarmen ved hjelp av gastroskopi for å diagnostisere cøliaki. Dersom det viser seg at denne vevsprøven er betent, er det et tegn på at kroppen ikke tolererer gluten. I forkant av dette må pasienten opprettholde et normalt kosthold med gluten. Dette er svært smertefullt for personer med sykdommen og kan medføre sterke magesmerter, oppkast, diare, utmattethet og en rekke andre symptomer for den syke.

Snart utprøvet

Blodprøven vil kunne ekskludere mange tidlig i en utredning for sykdommen. Forskere ved Institutt for Immunologi ved Rikshospitalet har tatt patent på denne testen. Prinsippet har nå vært utprøvd på 140 mennesker, med og uten cøliaki.

- Vi er nå i en avslutningsfase. Resultatene for blindtesten skal låses opp og vi skal i gang med analyser.

Til nå har instituttet forsket med støtte fra Forskningsrådet. Neste skritt er kommersiell overtakelse.

- I samarbeid med kommersielle krefter skal vi utvikle denne testen og få den ut i markedet. Vi har stor tro på den og vi har internasjonale farmasøytiske selskap som er interessert.

- Foreldre selvdiagnostiserer barna med matallergi

Livsstilsprofeten

Kan vaksinere mot cøliaki

I og med at forskerne kan se hukommelsescellene og deres mønstre, kan de også i teorien gå inn og manipulere dem. Dermed kan man tenke seg at det kan utvikles en vaksine mot cøliaki.

Det er det lille start-upfirmaet ImmusanT, fra Cambridge, Massachusetts, USA, som i disse dager jobber mot dette målet.

- Målet er å omskolere hukommelsescellene, slik at disse cellene ikke angriper kroppen til cøliakeren, sier Shuo-Wang Qiao.

Forskerne i USA og forskerne ved Institutt for Immunologi ved Rikshospitalet samarbeider. Vaksinen er foreløpig i en utviklingsfase før den skal til klinisk testing.

- Denne vaksinen er ikke ment som en forhåndsvaksine, men som en medisin. En kur for cøliaki, sier Shuo-Wang Qiao.

- Ofte mettet fett i glutenfrie produkter

Sunnhetstyranniet

Glad det forskes på cøliaki

- Vi ser med spenning fram til en enklere diagnostisering, og bidrar i forskningen både med blod og med finansiering, sier leder av Norsk cøliakiforening i Sør-Trøndelag (NCF), Anne Betty Sødal. Foreningen understreker hvor viktig det er å få riktig diagnose og ikke bare starte med et glutenfritt kosthold.

- Vi møter mange udiagnostiserte, som ikke klarer å starte opp igjen med å spise glutenholdig mat, fordi de vet hvilke plager de kommer til å få. Nå vil disse personene få muligheten til å få riktig diagnose, sier Sødal.

NCF er en forening for alle med glutenintoleranse. De gir tilbud om glutenfrie bakekurs, juniortreff, medlemsmøter, faglige foredrag og medlemsblad. Sist lørdag hadde NCF Sør-Trøndelag junior bakekurs med 15 deltagere i alderen 8 til 13 år. Der var det stor glede over å møte andre helt vanlige barn som også har cøliaki.

- Cøliaki er en utfordring det går godt å leve med, men vi blir jo lei av alltid å skulle kreve særbehandling når vi skal spise ute og hos andre. Det er derfor veldig spennende for oss om vi i framtida får mulighet til å benytte piller eller «vaksine» slik at vi ved spesielle anledninger kan spise glutenholdig mat uten å bli syk av det, sier Sødal.

Å ikke tåle gluten

Kilder: Norsk cøliakiforening, Norsk Helseinformatikk

Hveteallergi rammer omtrent 1 prosent av befolkningen. Det er proteinene i hveten man reagerer på og kan opptre som matallergi og/eller kontaktallergi. Symptomene kan være oppkast, diaré, kolikk. Andre sympomer er utslett eller pustebesvær og anstrengelsesutløste anfall. Hveteallergi kan være en kryssreaksjon med gresspollen.

Ikke-cøliakisk glutensensitivitet er ikke en autoimmun sykdom. Man reagerer på gluten med andre deler av immunsystemet. Mange av de samme symptomene kan opptre, men tynntarmens slimhinne blir ikke betent og tarmtottene er normale. Tilstanden ser ut til å være mye vanligere enn cøliaki og kan muligens omfatte så mange som 5-7 prosent av befolkningen. Mangelen på diagnostiske tester eller klare biologiske forandringer har gjort det vanskelig å diagnostisere tilstanden utover at pasientene forteller at de reagerer på gluten.

Dermatitis herpetiformis kalles gjerne «hudens cøliaki», men den er sjeldnere. Huden reagerer med et sterkt kløende utslett, med mange små væskeblemmer. Når man klør, sprekker de og blir raskt infisert av hudbakterier. 60-80 prosent har også cøliaki.

Årsaken er uklar, men omkring 10 prosent av cøliakipasientene har nære slektninger som også har tilstanden. Forskerne tror at det er en kombinasjon av flere gener som disponerer for cøliaki.

Symptomene kan være magesmerter, diaré, forstoppelse, luftplager, vekttap, jernmangel og slapphet. Tilstanden kan også gi andre vage symptomer.

1-2 av 100 i den norske befolkning har cøliaki, antas det. Under halvparten av disse får stilt diagnosen.

Cøliaki er en autoimmun sykdom. Autoimmune sykdommer oppstår som følge av at kroppen feilaktig produserer antistoff som angriper kroppens egne friske celler og vev. Tarmtottene i tynntarmen til en cøliaker blir ødelagt på grunn av betennelse. Betennelsen skyldes en unormal reaksjon på gluten. Sykdommen er kronisk. Dersom personer med cøliaki unngår å spise gluten, bygges tarmtottene opp igjen og man er frisk så lenge kostholdet er glutenfritt.

Gluten er et protein som finnes i hvete (spelt), rug, og bygg, og i alle varianter av disse. Gluten gjør det mulig for gjærbakst å heve og fungerer som bindemiddel i deigen.