Skolen har mer enn stusset over plasseringen på karakterskalaen som Senter før økonomisk forskning (SØF) har gjort.
Undersøkelsen som ble presentert på mandag, viser at byskolene i Trondheim ligger nokså jevnt og så vidt over landsgjennomsnittet.
LES BAKGRUNN: Karakterer til rektor og skole
Hemmelige eller åpne karakterer
Har topp-elever
Katedralskolen i Trondheim har elever med høyt karaktergrunnlag, elever som tar internasjonal eksamen (International Baccalaureate, IB) og de scorer helt i toppen, både på standpunktkarakter og eksamenskarakterer.
- Vi ligger godt over snittet på alle punkter i andre rangeringer og forsto ikke helt hva som gjorde at vi landet på denne karakteren i Kunnskapsdepartementet sin undersøkelse. Vi kjenner oss ikke igjen. Derfor prøver vi å finne ut hva som ligger bak tallene, sier rektor Hilde Hov.
Snittkarakteren for å komme inn på Katedralskolen for det årskullet som er med i undersøkelsen, var på drøyt 4,8. Skolen har rykte for å ha et åpent og aksepterende skolemiljø og skilter med god trivsel som et viktig argument i alle sammenhenger.
Trekker de beste elevene ned?
Denne uken har skolens ledelse forsøkt å finne ut hva som trekker dem ned.
- Vi har lurt på om de elevene som går over til IB-linja på Vg2, eller dem som reiser på utveksling, som det har vært vanskelig å få registrert som elever ved skolen i hvert semester, har ført til lav uttelling på indikatoren «deltakelse», sier Hilde Hov.
Skolen har mange elever i disse kategoriene.
- Er man ute et år på utveksling og tar opp igjen det skoleåret når man kommer tilbake, vil det slå negativt ut. Om man tar IB på tre år, slår det ikke ut, sier forskeren bak undersøkelsen, professor i samfunnsøkonomi Torberg Falch fra SØF.
Leksvik er best på det meste
De beste blir «dårligere»
Undersøkelsen måler i hvor stor grad de videregående skolene klarer å løfte elevene fra de kommer inn til de går ut av skolen. Derfor er det tatt hensyn til elevenes karaktersnitt når de kommer ut av ungdomsskolen.
- Det sier seg selv at det er vanskeligere å løfte en elev fra et snitt på 4,8 – når de kommer inn her, til kanskje 5,8. Det er krevende. Det er derimot slik at elever med lavere karakterer, har større potensial for å gå opp, sier Hilde Hov.
- Dessuten er det ulik vurderingskultur på yrkesfaglige utdanningsprogram og på studieforberedende studieprogram, fortsetter Hov.
Snittkarakteren til dem som begynner på yrkesfag går opp, mens elever på studiespesialisering går ned. Tall fra Katedralskolen viser at deres elever i snitt går ned 0,42 på karakterskalaen etter endt skolegang hos dem, noe som ligger på landsgjennomsnittet. Til sammenligning går elever på store yrkesfagstilbud opp med ca 0,3.
- Det er ikke gjort en utregning for å balansere opp dette. Og husk at dette gjelder for alle skoler med studiespesialisering, ikke bare Katedralskolen. Det er lignende skoler i Oslo som likevel kommer ut klart bedre enn Katedralskolen, sier Torberg Falch.
Rammer ikke skolens rykte
Mange elever som kommer inn på Katedralskolen er vant til å få femmere og seksere.
- Her møter vi strengere krav og utfordringer. Det er en motivasjon i seg selv. Vi opplever at vi står sterkt rustet og godt forberedt på studier etterpå. Derfor oppleves den urettferdig, denne undersøkelsen. Den gir et feil bilde, sier elevrådsleder Solvor Gjerde.
Rammer den skolens rykte?
- Nei, svarer elevene. De tror ikke undersøkelsen vil påvirke søkningen til Katedralskolen. Ledelsen tror heller ikke at denne at type undersøkelse vil gjøre noe med lærerrekrutteringen. Likevel vil de jobbe videre med å forstå bakgrunnen for resultatene i rapporten og bruke den til videre kvalitetsutvikling.
Trivelig skole
- Alle finner seg en plass på Katta. Skolen kjent for et meget godt studiemiljø, noe som Elevundersøkelsen bekrefter. Vi forstår ikke hvorfor ikke trivsel kommer med i en slik undersøkelse, sier elevrådsrepresentantene, som understreker hva skolemiljø betyr for læring.
- Siden det ikke er en tydelig målsetting for skoleverket er vi skeptiske til at det skal være en egen indikator knyttet til kvalitet. Trivsel er en faktor som sannsynligvis er viktig for å oppnå gode resultater, men slike læringsmiljøfaktorer er ikke med i undersøkelsen. Dessuten er det vanskelig å måle på en objektivt måte. Men jeg er enig i at trivsel og skolemiljø er viktig for gode skoleresultater, sier Torberg Falch.