Etter hva Adresseavisen erfarer er det nærmere 20 av de 120 prestene i bispedømmet, som vil reservere seg mot likekjønnet vigsel.

Kirkemøtet fastslo i sitt vedtak mandag at alle prester har «frihet til å velge om de vil foreta vigsel av likekjønnede par eller forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede.»

I de tilfellene hvor en prest sier nei til å vie et homofilt eller lesbisk par, blir det prostens oppgave å finne en annen prest som kan foreta vielsen.

Nei fra alle prester i Oppdal og Rennebu

- Jeg kjenner prester i Stjørdal prosti og ellers i bispedømmet, både i Nord – og Sør-Trøndelag, som sier nei til likekjønnet vigsel. Skulle jeg anslå et tall på hvor mange jeg vet om, i tillegg til meg selv, vil jeg si det kan dreie seg om rundt ti prester, sier kapellan Per Anton Leite i Stjørdal.

Prostiet omfatter kommunene Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik.

- Alle vi tre prester i Oppdal og Rennebu sier nei til å vie likekjønnede. I tillegg kjenner jeg til to-tre andre prester i Gauldal prosti som har det samme standpunktet, sier sogneprest Arne Aspeland (60) i Oppdal.

Gauldal prosti omfatter kommunene Holtålen, Melhus, Oppdal, Rennebu og Røros i tillegg til Støren i Midtre Gauldal.

Singsaas: - Flere i «tenkeboksen»

- Jeg vet at det finnes prester i domprostiet som er ulykkelige for vedtaket om likekjønnet vigsel, sier preses Helga Byfuglien, som ikke angir hvor mange det dreier seg om.

Som preses har hun tilsynsansvar i Nidaros domprosti, som består av menighetene Nidarosdomen og Vår Frue, Bakkkandet, Lademoen og Lade.

- Vi har ingen eksakt oversikt over hvordan våre medlemmer stiller seg til å vie par av likekjønnede, men det er mitt inntrykk at det bare dreier seg om en håndfull prester, sier leder Tom Elvebakk i Presteforeningen i Nidaros.

Også biskop Tor Singsaas i Nidaros sier at han ikke vet hvor mange som vil be om fritak. – Noen er det vel, men neppe mange. Flere er nok i «tenkeboksen» nå. Jeg ønsker å være behjelpelig med at alle får tid til å forholde seg til dette, sier Singsaas.

LES OGSÅ: Et endelig farvel til statskirken

Forpliktet på Bibelen

Felles for prestene som sier nei til likekjønnet vigsel er at deres standpunkt er basert på Bibelens lære om ekteskapet. Det gjelder også Aspeland og Leite.

- I Bibelen er ekteskapet definert som et fellesskap mellom mann og kvinne. Når Den norske kirke åpner for å definere og formulere dette i en ny liturgi hvor den samme forståelsen av ekteskapet gjelder for alle, har vi beveget oss langt bort fra skapelsesberetningen og det bibelske synet på ekteskapet.

I Bibelen er homofilt samliv er omtalt som synd. Derfor kan jeg ikke vie homofile og lesbiske, sier sogneprest Arne Aspeland i Oppdal.

- Som prest er jeg forpliktet på det Bibelen sier om temaet, nemlig at ekteskapet er for mann og kvinne. For meg er det viktig at kirken bygger sin praksis på Skriften, sier Leite.

Les også: Sto frem som transperson midt under kirkemøtedebatten

Ny liturgi også for heterofile par

Det kan bli en ny tilspisset kamp om likekjønnet vigsel på Kirkemøtet i Trondheim i 2017. Årsaken er at Kirkemøtet i vedtaket mandag vedtok at den nye vigselsliturgien også skal kunne brukes «overfor alle par», ikke bare likekjønnede.

I tillegg til den nye liturgien, vil det fortsatt være mulig å bruke dagens liturgi.

Hvor tilspisset diskusjonen neste år blir, er avhengig av formuleringene i den nye liturgien og om det blir paret eller presten som bestemmer hvilken liturgi som skal brukes.

- Jeg vil finne det vanskelig å vie et heterofilt par uten at liturgien sier noe om mann og kvinne. I liturgiene som ellers brukes i kirkelige handlinger er det flere alternativer å velge mellom for presten, noe jeg håper også det legges opp til i den nye vigselsliturgien, sier Leite.

Også Aspeland sier han har «betenkeligheter». - Det er imidlertid vanskelig å ta et standpunkt før jeg har sett teksten til den nye liturgien, sier Oppdalspresten.