Temaet har vært en gjenganger. Siden årtusenskiftet har det stått 1448 artikler om sykefravær i Adresseavisen.

Allerede i 2002 skrev Adresseavisen om et rekordhøyt sykefravær. 900 av kommunens 9500 ansatte var til enhver tid borte fra jobben på grunn av sykdom. Sykepleierne var hardest rammet med et sykefravær på 18,9 prosent.

Daværende kommunaldirektør Tor Åm reagerte ifølge journalisten med et impulsivt «skrekk og gru».

Samme år ble det meldt om et sykefravær på 13 prosent i pleie- og omsorgssektoren, med cirka 14 prosent på sykehjemmene og vel 12 prosent i den hjemmebaserte omsorgen.

Et så høyt sykefravær kan vi ikke leve med, mente kommunaldirektøren.

PODCAST: Svik, jordvern og syke folk

Mange nyhetssaker

Det var i år 2002. Men det har vi levd med i stort sett alle årene etterpå.

Se bare på dette begrensede utvalget av nyhetssaker i Adresseavisens arkiv:

2003: Det rekordhøye sykefraværet vil tappe kommunekassa for rundt 215 millioner kroner. Trondheim kommune topper fraværsstatistikken for de store byene med et fravær på 10,5 prosent.

2005: I Trondheim kommune viser statistikken sjokktall. Lederne i hjemmetjenesten topper statistikken med et sykefravær på over 15 prosent.

2007: Sykefraværet i barnehagesektoren i Trondheim kommune skyter i været: 12,1 prosent for tredje kvartal.

2008: Sykefraværet i Trondheim kommune øker og var i årets første kvartal på 11,2 prosent. Verst stilt er sykehjem og hjemmetjeneste med henholdsvis 14,2 og 15,2 prosent.

2009: Trondheim kommune skulle redusere sykefraværet med 20 prosent. I stedet har det økt. I fjor gikk 250.000 dagsverk tapt.

2010: Trondheim bystyre vedtok prosjektet «Langtidsfrisk – Trondheim», som skulle redusere sykefraværet. Slik gikk det ikke.

2011: En sykepleier hadde nylig ansvar for 90 pasienter fordelt på tre avdelinger i to bygg på Nidarvoll sykehjem i Trondheim. Sykefraværet i hjemmetjenesten og på sykehjemmene i Trondheim kommune er langt høyere enn i landet for øvrig. Hjemmetjenestene har de siste ti årene hatt et sykefravær på mellom 10 og 14 prosent. Sykehjemmene ligger nesten like høyt. Sykefraværet blant ansatte i barnehagene i Trondheim har økt mye mer enn i landet for øvrig og er like høyt som i pleie- og omsorgstjenestene.

2014: 1100 ansatte er borte fra jobben hver eneste dag. Trondheim kommune klarer ikke å redusere sykefraværet.

2015: Sykefraværet i Trondheim kommune gir et årlig produksjonstap på 500 millioner kroner. I gjennomsnitt lå fraværet i 2014 på 9,6 prosent. Innen helse- og velferdssektoren var fraværet på 12,3 prosent. I en rapport fra Dragvoll helse- og velferdssenter slår rådmannen fast at sykefraværet så langt i 2015 er på hele 22 prosent.

2016: Barnehagene i Trondheim sliter med rekordhøyt sykefravær.

Sånn har det vært, og sånn er det fortsatt. Helse- og omsorgssektoren har hatt stort sykefravær i alle år. Barnehagene fikk en voldsom økning i sykefraværet etter den kraftige økningen i antallet nye barnehager.

Mange tiltak

Det har ikke manglet på tiltak heller.

De første årene gikk dette mye på kartlegging av årsaker og bedre vikarordninger.

Seinere er det utvekslet erfaringer med andre storbyer og privat næringsliv. Det er gitt avlastning til ansatte over 60 år. Det er gjennomført kartlegging av arbeidsstillinger- og miljø. Fysioterapeuter er sendt ut i felten, bemanningen er forsøkt økt, og det er opprettet en enhet som kun har jobbet med å kartlegge de ulike arbeidsmiljøene i kommunen. Det er gitt tilbud om trening og mulighet for utvidet egenmelding. Det har vært iverksatt et prosjekt som har kombinert ergonomi og pedagogikk, og det har vært etablert et eget kommunalt innsatsteam for å bistå barnehager med særlig stort sykefravær.

Lista kunne helt sikkert vært gjort lenger. Men ingen av tiltakene har greid å fjerne problemet med det store sykefraværet.

Mange lovnader

Det har heller ikke de mange lovnadene til kommunens politikere.

- Skrekkelig lesning, sa Knut Fagerbakke (SV) om det rekordhøye sykefraværet i 2003. Han la all skyld på Kjell Magne Bondeviks andre regjering, og mente fraværet var «et bevis på at Høyres politikk bokstavelig talt går på helsa løs».

- Kommunen har en total mangel på ressurser, mente den daværende varaordføreren i Trondheim.

Rita Ottervik (Ap), som var ordfører den gangen også, kom med følgende lovnad: «Ap ønsker å bevilge to millioner for å øke bemanningen. Vi vil bevilge mer penger, slik at vi får noe igjen i form av lavere sykefravær».

Nåværende stortingsrepresentant Frank Jenssen, var den gang regjeringspartiet Høyres gruppeleder i Trondheim bystyre.

- Jeg er veldig glad for at dette nå kommer fram, slik at vi kan rydde opp og bedre forholdene. Konkret ønsker Høyre å øke andelen heltidsansatte, sa Jensen.

Krigserklæring

I 2004 kom følgende krigserklæring: «Nok er nok. Det rekordhøye sykefraværet i Trondheim kommune skal ned, for enhver pris».

- Krigen er i gang, sa kommunens HMS-ansvarlig John Stene (Ap), som ifølge Adresseavisens reportasje virket å være i «farlig krigersk vårform».

Han la fram en tiltakspakke til sju millioner kroner, men heller ikke disse våpnene greide å nedkjempe det fiendtlige sykefraværet.

Politikerne har kranglet om hvem som har skylda.

Arbeiderpartiet, som har hatt ordføreren helt siden 2003, har lagt skylda på borgerlige regjeringer eller rådmannen.

I 2005 sa Rune Olsø (Ap) at et skikkelig løft ikke var mulig med mindre vi fikk et regjeringsskifte.

I 2014 sa kommunalråd John Stene (Ap) at han hadde sett seg lei på tallene, og forlangte løsninger som virker.

- I 2010 sa et enstemmig bystyre klart fra at rådmannen måtte iverksette tiltak som fikk fraværet ned. Vi har i fire år ventet på at rådmannens løsninger skulle gi oss en bedre utvikling. Men det har ikke skjedd. Jeg tror ikke lenger på strategien rådmannen har valgt. Nå må vi se nye løsninger, og det fort. Disse tallene er fryktelige. Vi kan ikke fortsette med virkemidler som virker så dårlig, sa Stene.

Opposisjonen, med Høyre i spissen, har pekt på partiet som sitter med ordføreren.

- Sykefraværet er Ap sitt ansvar. De har sett en annen vei for lenge, sa Yngve Brox (H) for to år siden.

- Vi mener flertallet prioriterer feil. Hovedfokus må være på økt grunnbemanning, sa samme Brox året etter.

Bemanningen

Dette med bemanning har i flere år vært et sentralt tema i debatten om sykefraværet.

- Bemanningen er for lav, sa formann i helse- og velferdskomiteen, Morten Kokaas (Frp), allerede i 2005.

Da hadde Fagforbundet bedt Helsetilsynet vurdere om bemanningen i sykehjem og hjemmetjeneste gjorde Trondheim kommunes tilbud uforsvarlig, etter bekymrede tilbakemeldinger fra ansatte og pågående nedbemanning i helse- og velferdstilbudet.

I 2007 viste tall fra KOSTRA at Trondheim kommune hadde lav grunnbemanning i barnehagene sammenlignet med andre storbyer.

- Vi kan ikke kutte i helse- og omsorgssektoren, på samme måte som i næringslivet. Her er det en sterk sammenheng mellom ressurs og kvalitet, sa Trond Giske (Ap) i valgkampen 2011.

- Grunnbemanningen er for lav, og resultatet er skyhøyt sykefravær og mangel på vikarer. Dette er en ond sirkel vi må bryte. Vi må få flere ansatte på gulvet i eldreomsorgen, sa Kristian Dahlberg Hauge (Frp) i den samme valgkampen.

I fjor sa også Rita Ottervik og Ingrid Skjøtskift (H) at grunnbemanningen på sykehjemmene måtte opp.

Men i år har pipa fått en annen låt. Da Adresseavisen nylig skrev om at barnehagene i Trondheim sliter med rekordhøyt sykefravær, ville ikke politikerne love økt bemanning.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.