Tidligere arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) ble arbeidsledig da han 16. desember i fjor brått ble erstattet av Anniken Hauglie (H) som arbeids- og sosialminister.

Erikssons regjerings-exit var en del av en større rokering i regjeringskvartalet, der blant andre Frps nestleder Per Sandberg ble satt inn som ny fiskeriminister.

Eriksson hadde verken stortingsplass eller jobb å returnere til, men som eksstatsråd slapp Eriksson å melde seg direkte til Nav i første omgang.

Først etterlønn

Alle statsråder får én måneds fratredelsesytelse. Men de kan også søke om ytterligere to måneder dersom de ikke har annen inntekt. Det hadde ikke Eriksson.

Robert Eriksson søkte om og fikk innvilget fratredelsesytelse fra og med 17. desember 2015 til og med 16. mars 2016. Det er ikke gjort avkorting for andre inntekter i perioden, opplyser Statsministerens kontor.

- Som mange andre opplever også jeg en usikkerhet og den beryktede klumpen i magen for hva man skal leve av fremover og hvor lang tid det vil ta før jeg får ny jobb. Det er ikke noe annerledes for meg enn alle de andre som opplever å miste jobben nå, sa Eriksson til Dagbladet i starten av mars.

På dette tidspunktet mottok Eriksson 105 337 kroner før skatt i måneden i etterlønn fra staten, ifølge Statsministerens kontor.

Så karantenelønn

Noen dager etter dette intervjuet, men tre dager før perioden med den utvidede etterlønnen skulle gå ut 16. mars, aksjonerer imidlertid Robert Eriksson:

Søndag 13. mars stifter han selskapet «Løkka i Livet AS», et rådgivings- og konsulentselskap for blant annet helse-, arbeidsmarkeds-, pensjons- og næringspolitikk. Registreringen gikk gjennom i Enhetsregisteret i Brønnøysund 18. mars.

Samme dag, søndag 13. mars, fyller han også ut skjema til karantenenemnda og informerer om at han vil starte rådgivningsfirma innenfor sitt gamle fagfelt som statsråd.

Det utløste umiddelbart at det ble opprettet sak hos karantenenemnda i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

31. mars besluttet karantenenemnda å ilegge Eriksson seks måneders karantene i forbindelse med «overgangen fra embetet som statsråd i Arbeids- og sosialdepartementet til eget rådgivingsselskap».

I karantenetiden blir det gitt full lønnskompensasjon, tilsvarende lønnen Eriksson hadde som statsråd. Siden karantenetiden gjelder fra da han gikk av, utløser firmaetableringen til Eriksson karantenelønn i de tre månedene etter tre måneder med etterlønnen – frem til og med 15. juni i sommer.

Statsministerens kontor opplyser at Erikssons statsrådslønn var 1 264 040 kroner, eller 105 337 kroner før skatt i måneden.

Forutsigbare regler

Karantenereglene er strenge, men også svært forutsigbare. Ved årsskiftet kom det en helt ny karantenelov som den uavhengige karantenenemnda forholder seg til. Ved en inkurie ble Erikssons sak behandlet etter både den nye loven og de gamle reglene fra 2005, men med samme utfall, skriver karantenenemnda i et brev til Eriksson 15. april.

I begrunnelsen for vedtaket skriver blant annet karantenenemnda om Erikssons planer «at det foreligger en konkret forbindelse mellom de arbeidsområdene du hadde ansvaret for som statsråd og de saksfeltene du skal arbeide med i eget rådgivingsselskap».

Nemnda viser til Erikssons egenrapportering når den slår fast at han «som tidligere ansvarlig statsråd for Arbeids- og sosialdepartementet har fått innsikt og kunnskap om politikk- og regelutforming som har direkte betydning for din næringsvirksomhet».

Etter karanteneperioden på seks måneder har karantenenemnda ilagt Eriksson ytterligere seks måneder med såkalt saksforbud. Dette innebærer at han ikke får påta seg oppdrag innenfor pensjonsfeltet for kunder som har direkte kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet, skriver karantenenemnda. I denne perioden er det ikke lønnskompensasjon.

Bråk rundt Ap-selskaper

Robert Eriksson, som også er nyvalgt leder i Levanger fotballklubb, hadde ikke tid til å snakke med Adresseavisen tirsdag ettermiddag og kveld om rådgivningsfirmaet, karantenen, saksforbudet eller karantenelønnen. I en teksmelding skriver han:

«Jeg kan bekrefte at jeg har etablert selskapet Løkka i Livet AS, og jeg tar Karantenenemndas vedtak til etterretning».

Eriksson er ikke den første den statsråden som blir ilagt karantene. Flere av statsrådene og statssekretærene i den rødgrønne regjeringen som gikk av i 2013, valgte også å starte rådgivningsfirmaer innenfor sine egne fagfelt - og ble ilagt karantene og forlenget etterlønn.

VG kunne i 2014 avsløre at tidligere regjeringsmedlemmene og Arbeiderparti-politikerne Anne-Grete Strøm-Erichsen, Grete Faremo og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fikk karantene og maksimalt med etterlønn etter at de meldte inn planer om rådgivningsfirmaer.

Den gang reagerte Frp-nestleder Per Sandberg sterkt på at statsrådene fikk utbetalt flere hundretusener i ekstra etterlønn.

- Det virker som om disse politikerne har funnet svakheter i et system og deretter systematisk har utnyttet det, sa Sandberg til VG for to år siden.

- Jeg kjenner ikke Roberts sak, men mine uttalelser står ved lag. Det nye regelverket kan ikke ha virket særlig preventivt, sier Sandberg i dag.