Bare 21 av 37 områder med kystgranskog som var urørt for noen år siden er intakt i dag, ifølge ny undersøkelse.

Det har også blitt mindre artsrik gammelskog i Sør-Trøndelag.

- Inngrepene har skjedd i løpet av relativt få år, og er urovekkende. Dette har skjedd uten at vi har vært klar over det, sier seniorrådgiver Bjørn Rangbru ved Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Fylkesmannen har undersøkt 226 områder i Sør-Trøndelag som er registrert i nasjonal naturbase. Ingen av områdene i naturbasen er vernet, men de er registrert fordi de er viktige for biologisk mangfold, blant annet sopp, lav og moser.

- Vi har brukt flyfoto for å se om noen av områdene har endret seg siden de ble registrert. Bare 70 prosent av de undersøkte områdene som tidligere var urørt er intakt i dag. Størst er endringene for kystgranskogen. Her har det vært hogst innenfor 40 prosent av områdene. Sør-Trøndelag har et spesielt ansvar for å ta vare på denne truede skogtypen, sier Rangbru.

Ikke ulovlig hogst

Fylkesmannen har sendt bekymringsmelding til Miljødirektoratet.

- Hogsten er ikke ulovlig, men de store endringene er alvorlig ut fra områdenes betydning for biologisk mangfold, sier Rangbru.

Fylkesmannen etterlyser nye melderutiner for å sikre bedre oversikt over naturinngrep i områder i naturbasen.

- Innmelding av gjennomført hogst og andre inngrep i verdifulle naturtyper vil gi en mer oppdatert naturbase, sier Rangbru.

Kritisk til undersøkelsen

Skogeierorganisasjonen Allskog er kritisk til konklusjonene i undersøkelsen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

- De enkelte områdene i naturbasen dekker ofte flere hundre mål, og dette er på størrelse med en hel gårdsskog. Denne avgrensningen gir et svært unøyaktig bilde av hva som finnes av verdier. At en grense i naturbasen er brutt, sier ikke noe om at miljøverdier er ødelagt, sier organisasjonssjef Oddny Estenstad i Allskog.

Estenstad påpeker at skogeierne ikke har blitt informert om at miljøforvaltningen har kartlagt naturtyper i skogen.

- Fra skogeiersiden har vi etablert ordninger med kontroll og sertifisering av skog som gjør at vi har svært god oversikt over naturtyper og arter før det startes hogst. 95 prosent av all skog som hogges i Norge er innenfor systemet med kontroll og sertifisering, sier Estenstad.

Allskog mener også at metoden som ble brukt i kartleggingen av naturtyper i den nasjonale naturbasen ikke holder mål vitenskapelig.

- Stortinget bestemte i 2015 at kartleggingen skal videreføres på grunnlag av en helt ny instruks laget av Artsdatabanken. Det er vi godt fornøyd med, sier Estenstad.

- Burde vært vernet

WWF Norge reagerer kraftig på opplysningene fra Fylkesmannen.

- Det er fullstendig galt å hogge så verdifull skog som det Fylkesmannen har avdekket. Disse områdene burde ha vært vernet som reservat, mener skogbiolog Trude Myhre i WWF- Norge.

Myhre viser til at miljøorganisasjonene har foreslått hogstforbud for skog som er over 160 år gammel.

- Vi håper Stortinget vedtar dette under behandlingen av Stortingsmeldingen om naturmangfold. Halvparten av de utrydningstruede artene lever i skog, derfor er skogvern jobb nummer en for å bevare naturmangfold i Norge. Dessverre ser vi at verneverdig skog hogges mange steder i landet uten at vern har vært vurdert. Dette kunne ha vært unngått ved meldeplikt på hogst. Norge har vernet bare 2,9 prosent av skogen, sier Myhre.