- Det er nostalgisk, og jeg blir litt rørt når korpset her spiller Internasjonalen. En fin dag så langt, sier Tore Henriksen.
Én time tidligere heiste han det røde flagget på Folkets Hus. Dagen han setter høyere enn julaften var offisielt i gang.
- Med det angrepet som er på arbeidsfolk og fagorganisasjonene i dag har definitivt 1. mai sin berettigelse, fastslår han.
Gått i tog i over 50 år
I 1962 meldte han seg inn i AUF, og året etter gikk han sin første 1. mai-prosjeson i Trondheim. Siden har 71-åringen vært med på hver eneste 1. mai, både som demonstrant og musikant.
Men i dag er den tidligere industriarbeideren leder i Ranheim Arbeidersamfunn, og gikk nesten først i det vel 100-personers store toget i Ranheimsfjæra. Et tog han mener er viktigere enn på mange år, og definitivt ikke som Adresseavisens kommentator skrev lørdag: «I dag fremstår 1. mai mer som et nostalgisk arrangement enn en kamparena» og «Ja, kanskje har 1. mai gått ut på dato ...»
- En kunne kanskje ane det for ti år siden at 1. mai ikke var helt som før. Men nå, med dagens regjering som flytter makt fra folkevalgte organ til det jeg – litt flåsete sagt – kaller pengeflyttermiljøene i inn- og utland, er den viktig. Det er tydelig at målet er å svekke fagbevegelsen, og latterliggjøre streiken til dem som tjener minst her i landet. Virkemidlet vårt er da blant annet demonstrasjonstog 1. mai, sier han.
Savner fabrikkfolkene
Samtidig legger han ikke skjul på at han skulle ønske engasjementet var større blant de fagorganiserte. Blant annet fra papirfabrikken på Ranheim hvor fagforeningen tidligere sto bak 1. mai-arrangementet i bydelen.
- Det eneste samarbeidet nå er at vi låner det røde flagget deres, sier Henriksen.
Inne på kjøkkenet finner vi styremedlem i Trondheim Ap, og mangeårig medlem av diverse arbeidersamfunn i byen, Aasta Loholt.
75-åringen er brennende politisk engasjert, men i dag er det like viktig å få smurt på nok brødskiver til folket i det snart overfylte lokalet. 15 brød, masse kaker, kaffe, boller og saft. Masse saft. For det litt uforutsette i dag er at også mange voksne har lyst på saft i varmen.
- Det ser ikke ut som det blir noe mindre folk enn i fjor, registrerer hun etter et kjapt blikk over forsamlingen som snart skal få høre hovedtaler Hanne Moe Bjørnebet, leder i Trondheim Ap.
Ideologisk debatt
I toget gikk Henriksen med parolen «Nei til løsarbeidersamfunnet! Ja til faste stillinger!».
- Men jeg kunne gått under hva som helst jeg altså.
- Hva er forskjellen på 1. mai nå og for 30–40 år siden?
- Vi var nok langt mer ideologisk bevisst, og hadde en levende ideologisk debatt i partiet. Det døde etter hvert ut på 70-tallet, og ble helt borte under Gro Harlem Brundtland. Det var få som kunne forklare hva dem drev på med, fastslår han.
- Fremtiden da?
- Som sagt har ikke 1. mai utspilt sin rolle, og jeg håper tendensen med flere og flere i toget øker. Men samtidig er det et spørsmål om lederskapet i fagbevegelsen og partiet. Å få noen som markerer en politikk som er godt prinsipielt forankret.
Savner typer som Hågensen og Bratteli
- Du er skeptisk til at denne finnes hører jeg. Hvem er den siste som har markert seg?
- Yngve Hågensen i fagbevegelsen. Gerd-Liv Valla var også bra. Men i partiet må vi tilbake til Trygve Bratteli (Tidligere Ap-leder og statsminister. journ.anm.)
- Såpass ja?
- Jeg har tro på Jonas Gahr Støre, men han har jo ikke overvettes markeringsbehov han da, sier Henriksen, før Loholt smetter inn med Trond Giske fra siden.
- Hmm, det er nok ikke de politiske broilerne som skal bringe partiet fremover, repliserer Henriksen.
