Et styre skal oppnevnes 10. mai.
- Da møtes kommunen, organisasjonene, næringsliv og private som støtter planene. Styrets oppgave blir blant annet å etablere matsentralen og organisere driften. Vi håper alt vil være klart i løpet av høsten, sier rådgiver Gunn Sølvi Nyeggen ved rådmannens fagstab.
Leverandører til matsentralen blir butikker, grossister og matvareindustrien, mottakere både ideelle organisasjoner og andre som ønsker å ta mot overskuddsmat.
- Matsentralen blir et bindeledd mellom de som har overskuddsmat og de som trenger den, sier Nyeggen.
Positivt for Trondheim
Walther Jarwson har sammen med sine medhjelpere fordelt overskuddsmat i Trondheim i snart 20 år. Han er positiv til etablering av en matsentral.
- For meg betyr den sikrere tilførsel av varer, og større variasjon i utvalget. Siden januar har tilgangen til overskuddsmat blitt mindre, sier Jarwson.
Han henter mat i flere butikker, men sliter med for dårlig lagerkapasitet.
- På årsbasis formidler jeg godt over ti tonn overskuddsmat, sier Jarwson.
Mye av maten serveres i Omsorgskafeen.
- Jeg kjører også ut en del til familier. Da leverer vi råvarer slik at familien kan tilberede måltiden selv. Vi deler også ut matpakker, sier Jarwson.
For ham er det viktig at matsentralen ledes av lokale krefter.
- Driften må tilpasses lokale forhold og at det er flere ordninger i byen med distribusjon av overskuddsmat til vanskeligstilte, sier Jarwson.
Stor uenighet om matsentral
Må ha to tanker i hodet samtidig
50 tonn i året
Den tidligere lederen av matsentralen i Oslo, Gjermund Stormoen, har utredet behov og muligheter for en matsentral i Trondheim. Han anbefalte at det planlegges for et kvantum på inntil 50 tonn i starten, men med mulighet til å øke kapasiteten til 100–150 tonn årlig.
- Kommunen anbefaler at styret følger utredningen, sier Gunn Sølvi Nyeggen.
Matbransjen i Trondheims-området har et matsvinn beregnet til over 5000 tonn årlig i utredningen fra Stormoen.
- Behovet for mat til vanskeligstilte utgjør bare en liten andel av overskuddsmaten fra matbransjen. For å utnytte et enda større volum, må matsentralen rette seg inn mot nye målgrupper. For eksempel har flere frivillighetssentraler vist interesse for matsentralen. Enkelte organisasjoner kjøper også inn en del av maten de deler ut. Matsentralen kan kanskje erstatte noe av det de kjøper i dag, sier Nyeggen.
Hjelp klimaet, slutt å kaste mat
Vil forby matkasting
Organisert som forening
Det er bestemt at matsentralen skal organiseres som en forening der leverandører, organisasjoner og privatpersoner kan være medlemmer.
- Hovedformålet med Matsentralen er at den skal bidra til å redusere de store mengdene fullt brukbar mat som kastes på søpla fordi den ikke kan selges i butikkene. Matsentralen vil ikke fortrenge de ordningene som drives av ideelle organisasjoner og ildsjeler i Trondheim i dag, sier Nyeggen.
I Trondheim bli matsentralen delvis mobil. En varebil vil frakte maten ut til mottakerne. I tillegg blir det etablert et distribusjonslager.
- Både leverandører og ildsjeler som formidler overskuddsmat anbefaler også et lager med kjøle- og fryseanlegg. Dette gir mulighet til å ta mot større mengder mat i påvente av videre distribusjon, sier Nyeggen.
Kommunen har tatt et ansvar for å få etablert matsentralen, og har bevilget 200 000 kroner til dette for 2016. I tillegg vil kommunen støtte driften med 100 000 kroner årlig.
- Styret må lage en plan for finansieringen. De årlige driftskostnadene er beregnet til ca. 1,6 millioner kroner, og det er en forutsetning at næringslivet bidrar. Driften vil også måtte baseres på en god del frivillig hjelp, sier Nyeggen.