Victoria Røset og Thea Haugen jobber med 3D-printing og viser kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og NTNU-rektor Gunnar Bovim hvordan de jobber i faget teknologi og forskningslære.

På Charlottenlund former elever og lærere framtida. Det moderne klasserommet er bygd med masse skjermer, gruppearbeidsplasser og plass til en klasse på 30 elever som via storskjermene kan dele kunnskap og jobbe sammen. Fra 1. januar har den videregående skolen og ungdomsskolen på Charlottenlund vært universitetsskoler, de aller første av sitt slag i Norge. Her skal de undervise elevene, men også forske på egen undervisning.

Kravene fra NTNU-rektoren

NTNU-rektor Gunnar Bovim vil at alle landets skoler skal ha minst en ansatt med doktorgrad. I tillegg vil han at de to universitetsskolene,  Charlottenlund videregående og Charlottenlund ungdomsskole,  skal danne mønster for andre universitetsskoler i landet. Bovim ønsker seg en autorisasjonsordning for universitetsskoler slik universitetssykehusene har.

På Charlottenlund har NTNU sammen med skolene ambisjon om å drive stor grad av skoleforskning i selve skolen. Andre skoler kaller seg for universitetsskoler, men er ifølge Bovim praksisskoler for lærerstudentene.

- Vi skal få til møtet mellom forskning og praksis i skolen som på universitetssykehusene, sier han.

Ganske fin ambisjon

Kunnskapsministeren syns det er en ganske fin ambisjon med doktorgrader på alle skoler. Han er litt mer nølende til om det er nødvendig å lage en fast mal for hvordan en universitetsskole skal være.

- Det er ikke nødvendigvis fordi en med doktorgrad er bedre til å undervise elevene, men det bør være en ansvarlig på hver enkelt skole for å holde seg oppdatert på ny forskning, se på hva som er nye utviklingstrekk og drive forskningsutvikling i lærerkollegiet.

Torbjørn Røe Isaksen mener Bovim med dette er inne på det samme som departementet kaller for lærerspesialister som handler om å gi noen lærere ekstra lønn og tid til å holde seg oppdatert på forskning og utvikling. Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal betale, mener statsråden at kommunene er villige til å betale for dette.

- Det samme spørsmålet dukket opp i forbindelse med at lærerne nå skal ha mastergrad. Mange mente at kommunene ikke var villige til å betale for det. Men det er ikke sant, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

- De som har tatt masterutdanning, er de mest ettertraktede lærerne, sier Isaksen. Han kan tenke seg en form for oppmuntringspost på statsbudsjettet for å friste skolene til å ansette folk med doktorgrad.

Nølende til mal for universitetsskoler

Derimot er kunnskapsministeren det han selv kaller for nølende avventende til Bovims ønske om en egen sertifiseringsordning for universitetsskoler. Han vil ikke lage en mal for universitetsskoler.

- Et universitet kan opprette masterstudier eller doktorgradsstudier helt på egen kjøl. Da vil det være rart om de ikke skal få kalle samarbeidet sitt med skoler for universitetsskoler dersom de vil det, sier han. Men han avviser ikke helt ideen fra Gunnar Bovim.

Hva har du sett noe på Charlottenlund som du har lyst til å ta med deg videre?

- Det er veldig lett å se at dette samarbeidet styrker skolen, men det styrker også universitetet fordi lærerutdanningen får en sparringpartner til å utvikle for eksempel nye praksisopplegg og undervisningsmåter med.

Fire doktorgradsstipendiater

På Charlottenlund har det første halvåret som universitetsskoler vært brukt til å utdanne veiledere for lærerstudenter. Til høsten starter forskningen, blant annet med fire doktorgradsstipendiater finansiert av NTNU, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune.

- Vi har fått inn 30 søknader fra folk som ønsker å forske på skolehverdagen på Charlottenlund, sier Lise Vikan Sandvik ved Program for Lærerutdanning ved NTNU. Hun forteller at de fleste ønsker å forske på elevens læring og motivasjon. De har fått søknader om å ta doktorgraden på frafall, yrkesretting, utforskende matematikk og skrivekompetanse – for å nevne noe.

Og når stipendiatene om noen år er ferdige med doktorgradene sine er målet at de blir i skolen, heller enn på universitetene.

- Vi ønsker at de blir i skolen som forskningsledere der for å sikre forskning og utvikling, sier Lise Vikan Sandvik som ser for seg en ny stillingskategori.

«Verden viktigste jobb», skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i denne kronikken.

Lise Vikan Sandvik, Program for lærerutdanning, NTNU Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
På skolebesøk: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, NTNU-rektor Gunnar Bovim og rektor på Charlottenlund videregående skole, Nina Hoseth. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen