Bak spakene satt den legendariske krigshelten Egil Hagen. Han hadde med seg fotograf fra avisen Nidaros, som ville forevige skoletoget fra luften. Men det endte med lavtflyvning gjennom Trondheim gater: «Uten større overdrivelse kan vi si at han fløy i selve bygatene mellom bryggrekkene, med jump over bruene, skar forbi Vår Frues kirkes tårn, langt under spiret, sveiset forbi de små tårnene på Sparebankens gård, og pirket nesten bort i skolenes faner med ene vingen i det han fløy vestover Kongens gate» skrev Adresseavisen.

Egil Hagens 17. mai-markering koster ham 30 dager på vann og brød.

Flyr mellom husrekkene

I avisen den 20. mai oppsummerer Adresseavisen og Nidaros opptrinnet. Nidaros viser to bilder fra den såkalte demonstrasjonsflyvningen, som de skriver det var avisa som tok initiativ til. Bildene er tatt over statuen til vikingkongen Olav Tryggvason - og barnetoget, men detaljene og alt viraken opptrinnet skapte, forbigås i stillhet i spaltene. Adresseavisen bruker et dramatisk bilde fra bakkenivå, som vi ikke utelukker er manipulert - og her omtales hendelsen som dramatisk:

«Selv om Trondheim må sies å ha brede og åpne gater, må det sies at det ikke er beregnet for flytrafikk mellom husrekkene. Og slett ikke når gatene er proppet full med titusener av barn og voksne. Det hadde ikke vært noe å si på om noen av våre flyvere hadde bidratt til å kaste glans over 17. mai med litt snittflyvning under den vårblå himmelen, hvis de bare hadde gjort det på et beleilig tidspunkt og i tilstrekkelig høyde. Men jagerne og det gule skoleflyet som besøkte Trondheim 17. mai midt under skolens flaggtog, forstyrret mer enn de skapte fest. Ungene ble gående og glane opp i luften. Det var ikke fritt for at de yngste ble redd av alle lydene. Flyvningen skapte adskillig uro i flaggtoget, skriver Adresseavisen - og fortsetter: «Mest uforsvarlig fløy han i det gule skoleflyet. (...) Det var temmelig nifst det hele - og selvsagt ulovlig. Ingen flyver har uten å være nødt til det lov til å utsette slike folkemengder for fare som vedkommende gjorde 17. mai. Luftkommando Trøndelag tok da også straks affære, og telefonerte til Værnes og ga ordre om at samtlige fly skulle kalles tilbake pr radio».

Fra stabssjef mved LKT major Diesen mottok Adresseavisen følgende melding etter den hasardiøse flyvningen 17. mai: «Luftkommado Trøndelag beklager den måte flyvningen 17. mai ble utført på. den er strengt mot alle ordrer og bestemmelser. Luftkomamdo Trøndelag ga straks ordre om å stoppe flyvningen da vi ble oppmerksom på den. Disiplinære forholdsregler ble tatt».

- At Egil Hagen ble dømt til 30 dagers kakebu, var nok en nødvendig reaksjon utad, men det er nok meget tvilsomt om dommen ble fullbyrdet. Ledelsen smilte nok godt i skjegget. Det var kun Egil Hagen som kunne finne på å fly rundt Olav Tryggvesøn. Egil Hagen var ikke som andre, han var trolig langt foran, en av dem som avgjorde slagene, sier Hans Olav Løkken, historiker som kjenner godt til luftfartshistorien, spesielt ved Værnes.

Krigshelt og pilotlegende

Egil Hagen er krigshelten og pilotlegenden som det går mange historier om fra tiden han var ved Værnes flystasjon.

I sin ungdom utvikler Egil nerver av stål. Han er en råtass, som utfordrer seg selv og omgivelsene. Slik blir også hans livsbane.

Egil er født i 1922, og går på gymnas på Gjøvik krigsvåren 1940. Attenåringen deltar i kamphandlingene, og han vil fortsette kampen mot tyskerne etter at de norske styrkene kapitulerer i juni 1940. Han kommer seg med tiden til Sverige, så over til England, og senere til pilotutdanning ved «Little Norway» i Toronto. Også her imponerer - og sjarmerer - han.

- For dem som blir kjent med ham, markerer han seg med sitt pågangsmot, sin friske innstilling og ikke minst som en førsteklasses kamerat, forteller Hans Rohde, en av de andre nordmennene som utdannes til pilot der.

Mot og dristighet

I 1943 er Egil Hagen tilbake i England, hvor han underlegges operativ trening – og blir ved en feiltagelse skutt ned av et britisk flakbatteri. Hagen styrter i hagen til en britisk skomaker, som fortørnet gir seg til å skjelle ut den nedskutte norske piloten.

Den dramatiske ulykken er nær ved å sette en stopper for Hagens krigsinnsats. Ryggen er brukket på tre steder, et kne er knust, og han er i ettertid delvis lam i et bein. Men hans jernvilje bringer ham tilbake. Hagen blir en utmerket jagerflyger, preget av mot og dristighet. Etter den allierte invasjonen av Kontinentet i 1944 er han en del av 332-skvadronen i vel ni måneder.

Under sin første tur over Frankrike møtes han av kraftig tysk luftvernartilleri, og tvinges til å gå meget lavt, under bruer og høyspentledninger. «Ja, da skulle jentene på Toten ha sett meg», uttaler han senere til en lokalavis. Men det koster ham dyrt. Han skytes i filler, flyet er som en tesil. Bensinmåleren står på null, han må derfor krasjlande. Et nytt, langt sykehusopphold venter.

Skytes ned over Tyskland

Egil Hagen er den første norske flygeren som lander på et befridd stykke fransk jord. Det skjer etter at han kommer i heftig luftkamp med tyske Messerschmitt-er. Etter en stund merker han at han ikke har drivstoff til å nå hjem, så han velger å kjempe til «the bitter end». I denne stunden ser han livet i revy. Han velger å gi sitt liv, men Gud vil det annerledes. For idet han ikke har mer bensin, og vil være et lett bytte for tyske jagerfly, ser han en rullebane under seg. Det er amerikanere som er i ferd med å bygge en stripe. Dit glir han ned.

En episode Egil Hagen aldri glemmer, og som betyr veldig mye for ham, er da han forfølger en skadet Messerschmitt 109 på vei hjem etter oppdrag i England. Alt ligger til rette for et enkelt «kill». Men isteden legger han seg på siden av tyskeren, smiler og vinker. Den forbausede tyskeren smiler og vinker tilbake. I det øyeblikket er de to verdens mest lykkelig mennesker, forteller Egil senere.

På tampen av krigen, den 8. april 1945, må Egil nok en gang hoppe ut i fallskjerm – med sølvplate i ryggen. Han er flight commandoer for 332-skvadronen da han skytes ned over Tyskland. Han lander i et tre, og brekker ankelen da han hopper ned fra treet. I tre dager gjemmer han seg før noen unger finner ham. Han skremmer dem i første omgang, med revolveren. Men snart kommer voksne. Egil tildeles flere slag med geværkolber, og får utslått noen tenner. Så føres han til en krigsfangeleir i Lübeck.

Egil befris av allierte tropper fra leiren, som har 20.000 fanger. Han tar seg til Lühnenburg, hvor han tas hånd om av amerikanerne og settes på en DC3 Dakota vestover. Om bord er visstnok også Hitlers nære medarbeider, general Alfred Jodl, som skal til Reims for å undertegne Tysklands kapitulasjon.

- I flygermiljøet i Luftforsvaret snakkes det alltid om Mission, Target og Mission Completed. Egil Hagen var den som fulgte løypa helt til slutt. Jeg har snakket med flere som fløy sammen med Egil Hagen. Det kunne være ganske så krevende. Noen syntes han var mer enn en råtass, og kviet seg litt for å fly med ham. Men det tilsa samtidig en viss beundring, fortsetter Hans Olav Løken.

Flytter til fjells

Egil Hagen nyter stor respekt. De som «avgjør slag» gjør vanligvis det.

- For Egil Hagen var det ikke «gå på», men «følg meg». Slike som Egil Hagen trenger ikke være tøffe, eller spille en rolle. Han var tøff. Problemet ligger for slike i det vanskelig med å innordne seg. Det smitter ofte over på andre områder i livet. Det ble Egil Hagens bane. Han passet ikke inn i et kollektivt system, understreker Løkken.

Det viste han igjen den 17. mai 1946 da han i det gule Fairchild skoleflyet fra Værnes Olav Tryggvason-statuen på Torvet i Trondheim.

Etter krigen flyr Hagen noen år for Braathens SAFE, for det meste på Det fjerne Østen, men i 1951 slutter han i Braathens SAFE. Han flytter høsten 1951 til fjellgårdene i øvre Sunndal og Bortategjerdet i fjellgårdene i Hafsåsen sammen med sin kone Reidun. Oppholdet er nok et forsøk på å legge bak seg alle vonde minner fra krigen.

Etter oppholdet i Hafsåsen begynner Egil igjen i luftforsvaret. Også denne gangen på Værnes. Her operer han som nestkommanderende ved 337 skvadronen til 1955, da skvadronen nedlegges. Flygerkarrieren er dermed slutt.

Flyvåpnets Jan Baalsrud

Det er i denne perioden han foretar flere nokså vågale lavtflyginger gjennom Sunndalen. Det hender nok at han får klager på disse flygingene - for det sies han fløy nedom fjøset både på Hagen, Fahle og på Furu.

I ettertid forteller Egil Hagen aldri hvor mange fly han skyter ned under krigen, og han beretter lite om angrepene han deltar i. Men han forteller villig om de seks gangene han styrter. Etter krigen kalles han gjerne for flyvåpenets Jan Baalsrud.

Hagen dekoreres med Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje og en rekke utenlandske ordner og medaljer for sin innsats under krigen.

Han tråkket mange på tærne. Noen i ledelsen mente nok han ikke passet inn, men det var de samme lederne som ropte på ham når det virkelig gjaldt.

- Egil Hagen var «mission completed», sier Løkken.

En som fløy mye med Egil Hagen sa det slik: «... det er slike typer vi trenger, kanskje ikke i fred, men i krig».

Hans Olav Løkken står bak nettstedet historiefortelleren.no og har bidratt med informasjon om Hagens liv til denne artikkelen.

På Værnes: Skvadronsjef Egil Hagen (i uniform ved vingen) viser fram en Vampire-jet på Værnes. Foto: Privat
Omsvermet: Det var en opplevelse å høre historiene til Egil Hagen (til høyre). Også for ungdommene i Svisdalen, som her er på påsketur i Svisdalen i øvre Sunndal. Fra vesntre: Leif Furu, Eivind Hofsli, Odd Hafsås, Arvid Hafsaas, Adolf Furu, Reidun Hagen og Egil Hagen. Foto: Privat
Adresseavisen omtaler den høyst spetakulære flyvningen i Trondheims gater 20. mai 1946.
Nerver av stål: Egil Hagen vokser opp på Lena på Østre Toten, hvor hans far Olav Hagen, fra Hagen i øvre Sunndal, er rektor på Statens hagebruksskole. Han er en råtass, som utfordrer seg selv og omgivelsene. Slik blir også hans livsbane. Dette bildet er fra en skitur i Sunndalsfjella. Foto: Privat
Avisa Nidaros ville ha bilder fra luften av 17. mai-toget i Trondheims gater. Det ble en flytur av de sjeldne.