400 millioner kroner har Trondheim kommune satt av i økonomiplanen til ny skole og idrettshall på Jakobsli. Da formannskapet nylig fikk saken til behandling, hadde prislappen steget til 494 millioner kroner.
Det førte til at formannskapet sendte saken i retur til rådmannen.
- Det er ikke godt nok økonomisk utredet. Rammen for ny skole med idrettshall var satt til 400 millioner kroner, men nå er den blitt nesten 100 millioner kroner dyrere, uten en forklaring. Rådmannen må synliggjøre kostnadene i prosjektet slik at vi vet hva de forskjellige alternativene koster, sier Marek Jasinski, kommunalråd for Arbeiderpartiet.
Han vil i tillegg at rådmannen anslår hva det vil koste å kjøpe tomta. I formannskapet i februar, ble det vedtatt å legge den nye skolen ved Jakoblsi gård, like sør for området som er avsatt til boligområder på Overvik.
Krever forklaring
Jasinski peker på at den nye Åsveien skole ble bygd rimeligere enn den økonomiske rammen på 400 millioner kroner.
I saksframlegget angående Jakobsli skole fra rådmannen foreslås det en total ramme på 494 millioner kroner. 70 millioner er satt av til dekking av infrastrukturtiltak.
- Mener du skolen, inkludert infrastrukturtiltak, må koste under 400 millioner?
- Hvis rådmannen mener skolen skal koste mer, så må rådmannen forklare hvorfor skolen er blitt så mye dyrere enn vedtatt kostnadsramme. Det blir en flott skole, men vi må ha et godt saksgrunnlag før vi kan vedta et så stort prosjekt, sier han.
- Blir det bygging på tomten dere ønsker?
- Ja, men vi må ha oversikt over kostnadene. Men det må bygges skole i området, det er helt klart, sier Jasinski.
Nå har den nye skolen i Trondheim fått seg navn
Dyrka mark
Rådgiver i rådmannens stab, Cato Høve, sier årsaken til kostnadsøkningen, først og fremst er beliggenheten til skolen.
- Selve skolen bygges etter samme modell som Åsveien og Lade, og kostnadene ligger på samme nivå. Men det som er utfordringen er at skolen skal ligge på dyrka mark hvor det foreløpig ikke er noe infrastruktur på plass. Her er det verken klargjort for vei, kloakk, vann, fjernvarme eller søppelhåndtering. Derfor må kommunen forskuttere nærmere 70 millioner kroner bare i infrastruktur, sier Høve.
Bystyret trumfet gjennom den grønne streken
Han mener det blir svært krevende å kutte kostnader i den nye skolen.
- Hvis vi skal holde oss innenfor rammen på 400 millioner, må størrelsen på skolen reduseres. Da kan vi få en skole til 350 elever, som er full allerede når den åpner og som dermed ikke har kapasitet til å håndtere den kommende elevveksten i området, sier Høve.
Kulturhus og 7'er-bane
I forslaget fra rådmannen går det frem at nye Jakobsli skole dimensjoneres for 700 elever, med et bruttoareal på drøye 7700 kvadratmeter. Skolen skal i tillegg til ordinære undervisningsrom, også inneholde en aula på 500 kvadratmeter som vil ha øvingslokale for 100 musikanter og tilskuerkapasitet på 400. Dette er på bakgrunn av at bydelens korps har ønsket at den nye skolen skal være et kulturhus for hele østbyen. Aulaen vil samtidig fungere som kantine hvor 300 elever kan spise samtidig.
Skoleanlegget vil også inneholde en idrettshall og en 7'er kunstgressbane. Ranheim idrettslag har ønsket en 11'er kunstgressbane, men rådmannen avviser dette. Rådmannen ønsker heller ikke at skolen skal inneholde et bydelsbasseng, noe som er ønsket i Østbyen. Dette på bakgrunn av at beliggenheten ikke er sentral nok for dem som bor i Østbyen.
Rådmannen foreslår derimot at det nye skoleanlegget inneholder en avdeling for minoritetsspråklige og helsestasjon for Østbyen. Kostnadene med konsertlokale, helsestasjon og mottaksavdeling beløper seg totalt til rundt 30 millioner kroner.
Disse elevene må tilbake til gamle Ranheim skole
Snart blir denne veien stengt med bom
Innsigelser
Den nye skolekretsen vil bestå av elever fra Olderdalen, øvre Charlottenlund og de nye utbyggingsområdene på Overvik og Presthus. Skole skal stå klar til desember 2019. Høve er imidlertid bekymret for at prosjektet kan bli forsinket. I og med at politikerne har vedtatt å bygge skolen på dyrka mark, har Fylkesmannen varslet innsigelser. Det kan bety at tomtevalget havner i departementet, og dermed kan fremdriften bli forsinket. I saksfremlegget går det frem at «det er store utfordringer forbundet med å ta dyrka jord til utbygging av skole».