Det er åttende gang en FN-konferanse om biologisk mangfold arrangeres i Trondheim.

- Konferansen handler om hvordan verdens landbruk kan produsere mat i et bedre samspill med det biologiske mangfoldet, sier konferansedirektør Nina Vik i Miljødirektoratet.

- Landbruket er avhengig av insekter, mikroorganismer og mange andre arter. Samtidig er landbruket en av de sektorene som bidrar til at arter forsvinner. Dette slår tilbake til landbrukets evne til å produsere mat, sier Vik.

Det er regjeringen som arrangerer den prestisjetunge konferansen i samarbeid med blant annet FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). FNs miljøprogram (UNEP), der Erik Solheim blir ny toppsjef, er også blant arrangørene. Konferansen starter 31. mai. og avsluttes 3. juni.

Fikk Gro med på laget

Den første FN-støttede konferansen om biologisk mangfold i Trondheim ble arrangert i 1993. Peter Johan Schei regnes som konferansens «far». Han var sjef i Direktoratet for naturforvaltning, og var også med på å framforhandle den globale avtalen om biologisk mangfold i 1992.

- Trondheims-konferansene har nesten fått enda høyere status i det faglige og politiske miljøet enn vi våget å håpe på i starten. De har vært en viktig «leverandør» av faglige innspill i arbeidet med å følge opp avtalen. Like viktig er at konferansene er et faglig møtested der alle kan snakke uten å være bundet av politiske føringer, sier Schei.

Gro Harlem Brundtland var en av dem som ivret mest for å få etablert en vitenskapelig konferanse på området biologisk mangfold.

- Hun tente på ideen med en gang. På den tiden raste hvalfangstdebatten. Statsministeren var litt irritert over alle som kastet seg inn i debatten på et rent følelsesmessig grunnlag, uten å ha nødvendig kunnskap, sier Schei.

Mer mat til verden

FAO har som mål at verdens matproduksjon skal økes med 70 prosent innen 2050.

- Verdens landbruk må justere sine metoder mot en mer bærekraftig produksjon, og mot sunnere mat enn i dag. Det må også gjøres noe med fordelingen. Globalt er det nok mat til alle, men mange sulter fordi den er for dyr for de fattige. Det må ikke nødvendigvis produseres mer mat alle steder, men den må fordeles på en bedre måte enn i dag. Landbruket er også avhengig av biologisk mangfold i en tid med truende klimaendringer. I framtida kan det bli behov for matplanter med andre egenskaper enn de vi dyrker i dag, sier Schei.

- Har det industrialiserte landbruket kommet til Norge?

- Vi har sikkert svin på skogen, men ligger godt an sammenlignet med mange andre både når det gjelder bruk av sprøytemidler og genmodifiserte organismer. Her har Norge er svært strengt regelverk, sier Schei.

Mange u-land til stede

På deltakerlisten i Trondheim står beslutningstakere, forskere og andre eksperter fra regjeringer, næringsliv, forskningsinstitusjoner og organisasjoner. En rekke utviklingsland er på plass. Norge betaler reisestøtte til deltakere fra disse landene slik at flest mulig kan delta.

- Vi ønsker at alle land skal ha mulighet til å delta uten å være hindret av økonomiske hensyn, sier Nina Vik.

Konferansen har et budsjett på om lag syv millioner kroner, og finansieres i sin helhet av Norge.

Egil M. Opland951 98 689egil.opland@adresseavisen.no