- Det var på tide. Det har aldri stått noe nytt der. Et helt meningsløst prosjekt, skriver en.
- Byavisa har jeg satt pris på i svært mange år. Trist at vi ikke klarer å holde liv i den, skriver en annen.
- Vemodig og trist
Mandag morgen, inne i avisas lokaler i Strandveien på Lademoen, er den brutale sannheten i ferd med å gå opp for de sju ansatte. Tre dager tidligere fikk de beskjed om at Byavisa skal legges ned, med øyeblikkelig virkning. En utgave til, så er det over.
- På et vis er det overraskende. Vi har 62 000 lesere. Det er ganske massivt, sier Odd Ragnar Myhr, journalist i Byavisa.
- Det har vært krevende over lengre tid, og vi har tenkt tanken at dette kunne skje. Men det er vemodig og trist, sier Karina Lein, redaktør.
En veldig trist dag på jobb
De var i innspurten av denne ukens utgave da beskjeden kom. Reportasjene som er forberedt, om ny sykkelpark på Havstad og en ny fugle-app som er utviklet i Trondheim, skal inn i avisa. Men førstesiden blir endret.
«Takk for oss» blir tittelen på den aller siste førstesiden i en av landets eldste gratisaviser.
«Det beste laget»
- Det er spesielt at dette er den siste utgaven. Men jeg føler en veldig stor stolthet over det vi har laget. Byavisa legges ikke ned fordi vi har laget et dårlig produkt, eller fordi vi ikke har evnet å lage avis. Vi har hatt det beste laget. Det er markedssituasjonen som er for krevende, mener Lein.
De ti største avisene faller
Inntektene har sviktet, avisa er ikke lenger bærekraftig, som det heter i pressemeldingen. De siste årene har Byavisa vært et tapsprosjekt, og både lesere og annonsører har sviktet.
- Det er et tøft annonsemarked. Kundene vil ha mer makt, og de vil betale mindre. Vi ser også at mange ikke vil annonsere i avis, fordi de er redd for å være gammeldags. De vil prøve nye ting, være til stede på sosiale medier, sier Marie Skogrand, salgsleder.
Søker jobb
Da Tommy Bratteng startet i Byavisa for åtte år siden, var det 26 eller 28 ansatte, de ga ut en avis på 96 sider, og kunne selge annonser for én million kroner på én utgave. I 2014 hadde de en inntekt på drøyt 10 millioner, på hele året.
- Den dagen jeg kom inn, startet finanskrisen, sier han, som har vært med på hele nedturen. Han forteller om tøffe og lange dager på jobb, hvor arbeidet har dreid seg om alt fra vaktmesteroppgaver til å fikse servere, være sentralbord og designe avis. Men han har aldri grudd seg til å gå på jobb.
- Hvis jeg finner en arbeidsplass hvor jeg trives like godt som her, ja da er jeg heldig, smiler han. Nå skal han ut på arbeidsmarkedet. Der havner også kollegene. Bare én har fått seg ny jobb.
- Det jeg kan er å skrive og formidle gode historier. Jeg håper jeg får en mulighet til å bruke skrivegleden min, sier Karina Lein.
«Nei takk til Byavisa»
- Denne har jeg prøvd det meste for å unngå bli påprakket, kommenterer en etter at det ble kjent at Byavisa nå går inn. I søppelkoppen til Tommy Bratteng ligger en rull med røde klistremerker: «Nei takk til Byavisa».
- Vi har hatt en del utfordringer med distribusjonen, medgir han. Noen har ikke fått avisa, selv om de har ønsket den, andre har irritert kastet den rett i papirinnsamlingen, ulest.
Enhver idiot kan skrive fort og galt
Men redaksjonen husker best de gode tilbakemeldingene.
- Vi har vært litt Norge rundt, vi har skrevet om folk som vanligvis ikke kommer på trykk andre steder, mener Odd Ragnar Myhr. Han trekker frem lokalstoffet, suksesshistoriene og breddeidretten som de har gitt spalteplass.
- Vi er ikke på nyhetsstrømmen, vi kan stoppe litt opp på andre steder. Jeg tror folk er glad for at vi dekker underskogen eller velger et sidespor når vi plukker saker. Men vår føring er at saken skal ha en trondheimstilknytning, sier han.
Lein mener de har et hjerte for byen, og at folk vil savne de gode historiene.
- Vi får ofte høre at Byavisa legger de til side. Jeg tror det er en avis som lever ganske lenge. At dette produktet ikke skal leve videre, det er trist, sier hun.
I kveld møtes de til det som skulle være en vanlig sommerfest, i et naust på Byneset. Nå blir det også siste kveld med gjengen.