- Det var for lite gytelaks i elvene i fjor høst, sier Torbjørn Forseth, leder av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Både i Gaula og i Orkla er det strenge fiskeregler for å sikre nok gytelaks om høsten. Forskerne konstaterer at det likevel ble for lite gytelaks i fjor.

- Vi vet ikke helt hva som har skjedd, men vi hadde ventet at det var mer gytelaks i elvene etter at sesongen var slutt, sier Forseth, som er seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Han får støtte av seniorforsker Peder Fiske i Nina.

- Vi vet omtrent hvor mye laks som vandret tilbake fra havet til elvene i Trondheimsfjorden i fjor, og vi har fangststatistikken. Ut fra disse tallene forventet vi mer gytelaks i elvene enn det som faktisk ble registrert, sier Fiske, som også er medlem i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Forseth sier det er flere mulige forklaringer på at tallene «ikke går i hop».

- Trolig har flere faktorer virket i kombinasjon. Det kan være at man ser en mindre andel av laksen under tellingene av gytefisk enn man tror. Feil og mangler i rapporteringen kan også være en årsak til at det var mindre gytefisk enn vi ventet. Det er viktig at fangstrapporteringen er så presis som overhode mulig. For å kunne vite hvordan laksebestandene utvikler seg, må vi blant annet ha korrekte fangsttall, sier Forseth.

Fangst ikke meldt inn

Sekretær Torstein Rognes i Gaula fiskeforvaltning sier det ble registrert lite gytelaks i elva i fjor høst. Han er enig med forskerne i at Gaula-laksen ble overbeskattet i fjor.

- Den detaljert overvåkning av laksen de tre siste årene viser at noe ikke stemmer. Vi har mistanke om at fangst ikke rapporteres, men problemet kan være større enn vi har trodd. Vi vil intensivere arbeidet for å hindre underrapportering og andre ulovligheter, for eksempel brudd på fangstkvotene, sier Rognes.

Fiskeforvaltningen har oppnevnt et eget utvalg som har kommet med forslag til hva som kan gjøres for å sikre at all fangst kommer inn i statistikken.

- Det er ikke sikkert feilene er store, men med en redusert fiskebestand skal det lite til før brudd på fiskereglene slår negativt ut. Mengden gytelaks som står igjen på elva er viktig når vi skal bestemme reguleringene, sier Rognes.

Tellingene av gytegroper i Orkla i fjor høst viste at det i store deler av elva var flere groper enn året før, sier daglig leder Rune Krogdahl i Orkla fellesforvaltning.

- Jeg er usikker på om beskatningen har vært for stor i Orkla. Mengden gytefisk kunne ha vært enda større, men gjennom fiskereglene har vi fredet den laksen som er viktigst for gytingen om høsten. Økningen i antall gytegroper siden 2012 bekrefter dette, og gytingen i fjor ble som vi forventet. Selv om rapporteringen av fangstene ikke er ett hundre prosent, føler jeg at vi har god kontroll med hvor mye som blir fisket, forutsatt at rapporteringen er riktig, sier Krogdahl.

Fortsatt strengt

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har anbefalt at elvene i Midt-Norge viderefører strenge reguleringer i fisket. Antallet laks som vandret tilbake fra havet til elvene falt kraftig i 2013. Forskerne maner til varsomhet i fisket for at gytebestandene skal få bygge seg opp igjen.

- Mange elver i regionen strever fortsatt med å nå målene for antallet gytelaks selv om situasjonen bedret seg noe i fjor. Fangstene økte også i mange trønderske elver, sier seniorforsker Peder Fiske.

I år kan fiskerne vente bra med mellomlaks og mer storlaks enn i fjor. Derimot kan det bli magert med smålaks, spesielt i elvene i Trondheimsfjorden.

- Smolten som vandret ut i fjor skal komme tilbake som smålaks i år. En risikovurdering fra Havforskningsinstituttet tyder på at smolten måtte passere mye lakselus på vei ut av fjorden. Det er fare for mindre smålaks i år som følge av luseangrepene, sier Fiske.