Senest mandag stemte innbyggerne i 47 kommuner over sammenslåing med nabokommunene. Bare ti kommuner har stemt ja.

I Ørland ble det et stort flertall mot sammenslåing med Bjugn, mens bjugningene ville slå seg sammen med nabokommunen. Resultatet av mandagens folkeavstemning er stikk motsatt av folkeavstemningen for to år siden. Da sa ørlendingene ja og bjugningene nei.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) sier resultatet av mandagens folkeavstemninger er som forventet. Han tror vi likevel vil se nye kommuner som resultat av mandagens avstemninger. Statsråden mener det er vilje til sammenslåing i Kommune-Norge, selv om folkeavstemningene så langt har vist at flertallet av kommunene sier nei.

Engasjementet varierer

- Det er et stort engasjement i enkelte kommuner og mindre i andre når innbyggerne diskuterer kommunesammenslåing. Også valgdeltagelsen varierer ganske mye, sier statsviter og valgforsker Toril Aalberg ved NTNU.

- Motstanden mot færre og større kommuner er samlet sett betydelig. Er kommunereformen en fiasko?

- Nei, jeg vil ikke kalle den en fiasko. Mange stusser nok over at det denne gangen f.eks. ble stikk motsatt resultat i Ørland og Bjugn enn ved folkeavstemningen for to år siden. Men det kan ha kommet nye momenter som førte til et helt annet resultat denne gangen. Jeg vil ikke dermed si at det er et bevis på at reformen er en fiasko.

- Tilsvarende kommunereformer i Sverige og Danmark tyder vel ikke på at det har vært en suksess?

- Reformen i Danmark var heftig og har ikke vært bare heldig.

- Målet med kommunereformen er omfattende sammenslåinger av dagens 428 kommuner frem mot 2020. Hvor mange kommuner bør vi sitte igjen med?

Stortinget avgjør

- Det har jeg ingen formening om, det overlater jeg til politikerne å avgjøre.

- I virkeligheten er det Stortinget som har bestemt at det skal bli færre kommuner. Bør vi på den bakgrunn ha folkeavstemninger?

- Det er en del av den demokratiske prosessen, selv om det kan være utfordrende at vi bare har rådgivende folkeavstemninger. Oppslutningen er mange steder lav. De som skal stemme, har ikke alltid hatt klare alternativer, og svaret har vært avhengig av resultatet i andre kommuner. Her er det både pisk og gulrot. Prosessen oppleves for noen som uryddig, selv om intensjonen kan være god.

- Kommunene har frist til 1. juli med å fatte vedtak om frivillig sammenslåing. Vil vi se et helt annet kommunekart på bakgrunn av frivillighet?

- Noen kommuner vil slå seg sammen. Prosessen vil gå videre. I mellomtiden går det an å ombestemme seg. Noen endringer vil det helt klart bli, men ikke så få kommuner som Sanner ønsker.

Ingen god prosess

- Må Sanner til slutt ty til tvang om han skal få tegnet et nytt kommunekart?

- Det vil sitte langt inne, men hva Sanner velger å gjøre, gjenstår å se. Det er mange følelser, men også en god del fornuft å spore når folk skal stemme. Det dreier seg ikke bare om effektivisering, men også om lokal kultur og identitet.

- Flere ordførere holder en lav profil og vil ikke gi noe råd. Er det feigt?

- Noen vet at motstanden mot sammenslåing er stor, og ønsker derfor ikke gå på tvers av folkemeningen. For mange politikere handler det også om gjenvalg, sier Toril Aalberg.

Risikerer tvangssammenslåing

Kommuner som ikke vil slå seg sammen, risikerer å bli tvangssammenslått eller pålagt å samarbeide med andre. Det er Stortinget som tar de endelige beslutningene om dette, basert på regionale hensyn. Stortingets behandling skjer etter at regjeringen har lagt frem en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur for Stortinget våren 2017. Hele reformen skal være på plass innen 1. januar 2020.

Valgoppslutningen har variert fra under 20 prosent til opp mot 75 prosent av de stemmeberettigede i de folkeavstemningene som er gjennomført.

Mer robuste kommuner

Målet med kommunereformen er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er ifølge statsråd Sanner nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne.

- En viktig oppgave for de folkevalgte er å sørge for at innbyggerne har gode barnehager og skoler, gode helse- og omsorgstjenester og attraktive lokalsamfunn. Kommunereformen er en unik mulighet til å diskutere hvordan vi kan få dette til, også i et fremtidsperspektiv, sa Jan Tore Sanner da han presenterte kommunereformen. Nå får han svaret fra innbyggerne i kommunene.

Optimist: Statsråd Jan Tore Sanner mener det er vilje til sammenslåing i Kommune-Norge, selv om folkeavstemningene så langt har vist at flertallet av kommunene sier nei. Foto: jens petter søraa