Sjenert, taus, beskjeden, innadvendt, innagerende eller diagnosen selektiv mutisme. Stille barn har mange navn. Stipendiat Anne Lise Sæteren ved NTNU har studert lærerens situasjon i møtet med stille barn i sitt doktorgradsarbeid.
- Noen elever snakker lite fordi de er sånn, og trives med det. Andre sliter fordi tausheten skyldes utrygghet, hendelser i oppveksten, mobbing, forhold i hjemmet eller omsorgssvikt. Når det å være stille går utover læring, utvikling og den psykiske helsen, er det et problem.
- Hva kan foreldrene og familien gjøre?
- Støtte dem og gi dem mestringsfølelse. Ta barna med på sosiale aktiviteter. Organisert idrett kan være en utmerket arena. Der kan de delta uten å måtte snakke så mye. Foreldre er gjerne med på aktivitetene, og kan være en støtte. Det kan være lurt å ta en prat med treneren på forhånd, og forklare litt. Man må prøve seg litt frem. Generelt er det et problem at stille barn deltar lite på aktiviteter og holder seg mye hjemme. Der føler de seg trygge. En del av de stille barna tar ut oppdemmede følelser og blir utagerende når de er hjemme. Stille barn kjenner på forventningene, at de skal snakke, være sosiale, at de skal spille i korps. Foreldre må snakke godt med barna, finne ut hvordan de ønsker at de vil ha det. Å presse et barn som trives med å være mye for seg selv, har ikke noe for seg.
Blir oversett
De stille elevene blir lett oversett. Ikke fordi læreren ikke forstår situasjonen, mener Sæteren. Hun har selv vært lærer i seks år før hun ble forsker.
- Lærerne vet utmerket godt hvem disse er, men skjønner ikke hva de skal gjøre med dem. Lærerutdanningen har ikke forberedt dem godt nok. Når lærerne får lite informasjon og respons fra elever, blir de til at de ikke får like god hjelp som de andre i klassen. Det blir omtrent som vi voksne inviterer noen som alltid takker nei. Da slutter du. Utagerende elever krever lærerens oppmerksomhet og utadvendte elever kan ha mye å tilføre i klassen. De innadvendte krever ikke noe, og blir lett oversett, selv om de kan ha mye å fare med.
Taper fort terreng
I utgangspunktet er ikke stille elever faglig svakere, men Sæteren sier at de fort blir hengende etter. Når læreren ber barna sette i gang med en oppgave, kan de være trege med å komme i gang fordi heftes av egne tanker og følelser. Stille barn har dårligere selvtillit og føler seg mindre kompetente på de fleste områder. De har større risiko for å bli ekskludert og er også mer sårbare for å utvikle psykiske lidelser som angst og depresjon. Skolen favoriserer utadvendthet, og disse barna tjener på positive tilbakemeldinger på seg selv.
Vanskelig med venner
- Stille barn krever mer tid. Læreren må gå langsommere frem. Ikke fordi barna tenker saktere, men de må ha litt slakke for å klare å mote seg opp til å si noe. En oppmerksom lærer vil kjenne elevens spesielle behov. Forberedelser er lurt. Hvis læreren lager en avtale med eleven om å stille et spørsmål i naturfag på fredag, kan det skape nok trygghet til at barnet opplever en liten mestringssituasjon. Trening gjør godt. Det må øves på å ta ordet. Når læreren gir av seg selv, er det med å bygge opp trygghet. Det beste er at læreren og eleven blir godt kjent. Læreren må sette ulike mål for den enkelte elev. Norsk skole har plikt til å gi tilpasset undervisning. Læreren må prøve å balansere mellom å utfordre og å presse.
Stille elever har lett for å bli hengende fast i en rolle. Hvis eleven kommer i et nytt miljø som oppleves trygt, kan barnet åpne opp og «komme ut av skallet».
Velger andre jobber
I småbarnsalderen kan stille barn være populære lekekamerater, rett og slett fordi de er så lett å bestemme over. Når det er rollespill i barnehagen, ender de ofte opp med spille hunden eller treet. I fjerde-femte klasse blir vennskapene mer avanserte og gjensidige. Den som er forsiktig med å åpne seg for andre har vanskeligere for å få venner.
Frafallsprosenten i videregående skole er høy for de stille elevene. Avstanden til lærerne er større enn på ungdomsskolen. Elevene føler ofte at de har mindre emosjonell støtte. Som voksne har de like stor tilbøyelighet til å stifte familie som andre, men velger ofte jobber som ikke krever at de skal være veldig sosiale.
- Det er slitsomt å skulle være annerledes enn man er, sier Sæteren.
I dagens medievirkelighet står barn og unge i kø for å vise frem sitt talent, opptre, bli sett, formidle noe. Sæteren tror ikke all den utadvendte adferden slår negativt ut for de innadvendte.
- Jeg tror kontrasten blir så stor at man lettere oppdager de som er stille. Det er verdt å merke seg at utadvendthet og innadvendthet slett ikke oppfattes likt rundt om i verden. I Japan blir de stille barna gjerne betraktet som tenkerne, sier Anne Lise Sæteren.