Bevegelsen mot en stadig tettere union vil bremse opp.

Rye sier det aldri har vært noen sterk folkelig bevegelse bak at EU skal bli en union.

- Land har sluttet seg til EU for å bli rikere, tryggere og mektigere. Bortsett fra en del idealister som ønsker seg et Europas Forente Stater, har EU vært et middel, ikke et mål. Når folk de seks-syv siste årene har en opplevelse av at EU ikke leverer, så faller støtten. Jeg tror medlemslandene kommer til å ta større plass, på bekostning av byråkratiet.

EU vil i større grad bli en arena der folk møtes for å diskutere saker som er for store til at landene kan løse dem alene, og mindre et symboltungt prosjekt, sier Rye. Hun er førsteamanuensis ved institutt for historiske studier ved NTNU og forsker på politisk og økonomisk integrasjon i Europa etter Andre verdenskrig.

- Kan britenes exit føre til at EU rakner?

- Den kommer helt sikkert til å utløse diskusjoner av denne typen i flere land. I Nederland er det valg neste år og Gert Wilders, lederen for det største partiet, er EU-motstander. Jeg tror mye avhenger av hva Storbritannia ender opp med.

- Og hva vil de ende opp med?

- I alle fall ikke med vår EØS-tilknytning, som hverken gir dem selvbestemmelse eller innflytelse. Storbritannia er for stor til å akseptere slike vilkår. Jeg tror de europeiske lederne er ansvarlige og at det blir et fungerende samarbeid, først og fremst et økonomisk samarbeid. Men det er et dilemma. Hvis EU gir britene akkurat hva de ønsker, kan de forvente at andre vil kreve det samme.

- Hva betyr brexit for det politiske klimaet i Europa?

- Det vil nok gi næring til høyrepopulistiske partier. Brexit kommer dessverre på et urolig tidspunkt i europeisk historie. Bruddet med EU må ses i lys av krisene som har herjet Europa: Finanskrisen, eurokrisen, og en sosial og politisk krise, særlig i Sør-Europa. I Storbritannia er det press på arbeidsmarkedet, boligmarkedet og press på sosiale ytelser. Dette har skapt misnøye. Når flyktningkrisen kommer på toppen, er det mange ting som spiller sammen, sier Lise Rye.

Storbritannia har alltid vært et euroskeptisk land. Britene har vært motstandere av de politiske sidene med EU, men tilhenger av det indre marked.

Rye peker på at engelsk presse har gjort sitt for å holde liv i euroskepsisen. Det paradoksale er at den ene gangen britene virkelig sto frem som en drivkraft i integrasjon var da EU slo fast prinsippene om fri bevegelse av folk, kapital, varer og tjenester mellom medlemslandene.

- Vil EU utvikle seg i to hastigheter, med en gruppe som ønsker tettere integrasjon?

- To hastigheter har vi hatt en stund. Storbritannia står utenfor både felles valuta og Schengen-samarbeidet. Jeg tror heller hele EU er nødt til å endre seg som følge av brexit. I meningsmålinger sier nå et flertall i EU at de ikke opplever å bli hørt.

- Vil EU miste innflytelse som en økonomisk og politisk stormakt?

- Ja. EU taper makt, og Storbritannia blir fattigere. Men Storbritannia vil klare seg uten EU, og omvendt. En kunne kanskje tro at EU nå er kvitt en brysom partner og at det blir lettere med dypere integrasjon. Jeg tror ikke det vil skje.

EU må nå bruke tid og ressurser på å forhandle med Storbritannia. Det betyr mindre kapasitet til overs for å arbeide med å skape flere arbeidsplasser, håndtere flyktningkrisen og kjempe mot terrorisme.