Ansiktene blir alvorlige, stemmene dempes. De fire Ap-toppene kjenner fortsatt på smerten når de skal se tilbake på sommerdagen for fem år siden da alt ble annerledes.

Hele ledelsen i Arbeiderpartiet tar plass i en sofagruppe på Folkets Hus i Trondheim, midt i hjertet av arbeiderbevegelsen og sosialdemokratiet i Trøndelag. Ap-leder Jonas Gahr Støre, nestlederne Trond Giske og Hadia Tajik og partisekretær Kjersti Stenseng snakker om terroren som rammet, om savnet og tapet av dem som er borte.

Alltid en del av oss

- Det går ikke en uke uten at vi minnes på 22. juli. Vi opplever fortsatt at stoler står tomme i Arbeiderpartiet. Terroren som rammet Norge, Utøya, AUF og Arbeiderpartiet vil alltid være en del av oss og vår historie. Det er fortsatt veldig mange som trenger støtte etter det som skjedde, sier Jonas Gahr Støre.

- I de stortingsnominasjonene vi skal ha til høsten så ville det vært folk blant dem som mistet livet på Utøya som ville vært veldig aktuelle til å tre inn i norsk samfunnsliv for fullt. Vi mistet mange som i dag ville vært på vei inn i politikken for fullt. Ap merker dette den dag i dag, sier nestleder Trond Giske.

Oppgjør med hatet

Over hele landet markeres 22. juli – fem år etter at terroren rammet Oslo, Utøya og hele landet. Norge og Europa er kraftig forandret på disse fem årene. Sommeren 2011 gikk rosetogene gjennom gatene, så kom sinnet og fortvilelsen til syne over terroren og terroristens handlinger og tankegods. I rettsprosessen mot Behring Breivik handlet det mest om tilregnelighet og psykiatri, mens det fra politisk hold var relativt stille rundt et politisk oppgjør med hat, hatretorikk og terroristens tankegods.

Gahr Støre mener det kan diskuteres om man i stor nok grad har tatt et politisk oppgjør med tankene som ledet til terrorangrepet, men understreker at det er en tid for alt.

- I den første tiden etter 22/7 var vi alle tilbakeholdne på dette fordi det var et sterkt samhold i hele folket. Det er grunn til å tenke over om vi var for forsiktige til å diskutere kilden og opphavet til voldsretorikken, ideologien og handlingen. Men når det er gått noe tid ser vi at det har kommet mange synspunkter frem. Det er lov å være sint. I starten var det kjærlighet og utstrakte hender som gikk verden over. Det var et fint uttrykk for Norge, men det er helt legitimt også å ha et raseri etter noe så fryktelig. Fem år etter tenker jeg at tiden gjør noe med oss. Det er ikke riktig at tiden leger alle sår, men tiden gjør noe med oss, sier Gahr Støre.

Slo feil

Ap-lederen mener tiden etter 2011 viser at ambisjonene terroristen hadde om å knekke sosialdemokratiet ved å ramme ungdommen har slått feil, og at det i seg selv er et oppgjør med hatet og terroren.

- I sommer skal vi igjen tilbake på Utøya, og hver gang jeg er der opplever jeg en følelse av sterk fremtidstro. Utøya er et sted hvor ungdommen har mobilisert kraft og samhold til å se fremover og hvor de har mobilisert kraft til å minnes de som døde og kraft til å forme fremtiden. På grunn av ungdommene i Ap er vi sterke, livskraftige og en bevegelse som vil drive demokratisk politikk for et rettferdig samfunn. Det viser at ambisjonen om å knekke oss har slått feil, sier han.

Demokratisk beredskap

Hadja Tajik sier perioden etter 22. juli ble preget av å finne tilbake til fellesskapet i samfunnet og av diskusjoner om samfunnssikkerhet og beredskap.

- Men vi må ha debatten om demokratisk beredskap i tillegg. Det er noe mer enn politi og forsvar. Det handler om sinnelaget vårt, holdningene, meningene og verdigrunnlaget til landet vårt. Og det er en mye større og pågående diskusjon. Det er tid for det nå, og det har vil til dels startet på. Men kampen om hvilket Norge vi skal ha er en løpende diskusjon. Dette er diskusjoner som det er viktig at vi fortsetter med. Det gjelder i saker der hatideologier eller der ideologiske overbevisninger blir brukt for å legitimere vold. Vi så det nylig i Storbritannia hvordan høyreekstreme overbevisninger førte til drap på en lovende ung politiker. Vi så det også i forbindelse med skytingen i Orlando hvor gjerningsmannen ga uttrykk for at han hadde et overordnet mål om å spre et tankesett og sitt ideologiske syn, sier Tajik.

- Samtidig skal vi være forsiktige med å tro at enhver hatefull ytring kan være uttrykk for at man er på vei til å akseptere vold som aksjonsform. Vi må bekjempe hatytringer fordi det forgifter samfunnet vårt, ikke nødvendigvis fordi det fører til terror. Se på hvordan dette ødelegger for mange mennesker som blir møtt med den type syn. Enten homofile som får beskjed om at den de er og den type liv de lever er syndig, eller det er alminnelig unge mennesker med et åpent demokratisk sinn som får beskjed om at de er landsforrædere eller quislinger fordi de mener noe annet enn den de blir angrepet av, sier hun.

Faren for å glemme

Trond Giske sier det var viktig at et samstemt politisk miljø fordømte handlingene til terroristen og de holdningene som lå bak.

- Norge så på dette som et angrep på oss alle. Samtidig var det også et angrep på en bestemt organisasjon, og et angrep på synet om at et mangfoldig samfunn er bra. I 2011 var det en styrke at hele Norge mobiliserte, og at det ikke oppsto nye skiller i det politiske landskapet. Gjerningsmannen tilhørte en helt ekstrem del av det politiske spekteret, og ble samstemmig fordømt, sier Giske.

- I 2011 føles det som om det aldri ville komme en hverdag tilbake. Men den kom jo. Faren er ikke at vi ikke har tatt et politisk oppgjør, men at vi glemmer å holde det ved like. At vi faller tilbake til å ta de grunnleggende ideene våre for gitt. Det gjelder særlig mot de som ønsker å avskaffe et mangfoldig samfunn. Resonnement og argumentasjon som bygger på den tanken er ganske farlig. Er det mange nok som tenker at det er målet, så kan det lede til handling. Det finnes ingen fredelig måte å avskaffe et mangfoldig samfunn på. Tanken på at folk ikke kan leve sammen i fred er til syvende og sist det som ledet til drapene på Utøya. Å holde den diskusjonen levende er utrolig viktig. Det handler ikke om et politisk oppgjør, men det handler om politisk bevissthet og refleksjon som vi hele tiden må jobbe med, sier Trond Giske.