Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har utført en undersøkelse som kartlegger det norske nyhetskonsumet. Undersøkelsen, som er utført på oppdrag fra Mediemangfoldsutvalget, viser at én av ti nordmenn kan klassifiseres som «nyhetsunnvikere», som oppgir å være lite interessert i harde nyheter.

Forskjell mellom kjønnene

I rapporten står det at andelen unge menn som er nyhetsunnvikere er på 11 prosent. Hos kvinner er andelen 21 prosent.

Trondheimsjentene Ida Katrine Grimstad (21) og Sigrid Paula Hafstad Johansen (20) kjenner seg igjen i beskrivelsen som nyhetsunnvikere.

- For å være ærlig så er jeg er ikke veldig opptatt av å få med meg nyhetene, sier Grimstad, som er student ved Universitetet i Oslo.

- I nyhetene er det så mye som er trist og som handler om folk som dør. I tillegg er mange av de tunge tingene uinteressante.

Johansen sier også at det er laber interesse som gjør at hun ikke følger nyhetene tett.

- Det er så mye annet som er artigere å gjøre enn å lese lange nyhetstekster i aviser og på internett, sier Johansen, som er stipendiat på Toten Folkehøyskole.

- Nyhetene kan være veldig kjedelige, særlig politikk og sport. Jeg får heller med meg de store nyhetene, som terror og naturkatastrofer.

Ulike synspunkt på konsumet

Grimstad sier andre type nyheter enn de typisk harde kan engasjere henne.

- Jeg følger heller med på det som angår meg. Det er gjerne nyheter om dyr og dyrevern eller lokale nyheter fra hjemplassen.

Jentene har ulike synspunkt på hvorfor deres nyhetskonsum er slik det er.

- Det er ikke så vanlig blant oss å følge nyheter tett på den måten som foreldrene våre gjør. Vi får mer informasjon via sosiale medier og kan følge med der. Eldre er mer avhengige av å få med seg nyheter via TV og aviser, sier Johansen.

- For min del handler det om at jeg må ha oversikt over nyhetene før jeg kan diskutere dem med folk, sier Grimstad.

- Man må lese veldig mye for å få full oversikt, så det orker jeg sjeldent. Jeg leser noen av de nyhetsartiklene som venner legger ut på sosiale medier, men ellers er det lite. «Så du på nyhetene i går?» er noe jeg aldri har spurt vennene mine om.

- Mannsdominert nyhetsbilde

- Jeg leser gjennom nyhetene i de fleste nettavisene hver morgen, sier Aslak Røkke (25), masterstudent ved NTNU.

Han liker å holde seg oppdatert.

- Mest fordi jeg liker å delta i samtaler som handler om dagsaktuelle temaer med bekjente.

Røkke sier hans interesse for nyheter er et resultat av oppveksten.

- Foreldrene mine har lært meg å tillegge en verdi i det å følge med på nyhetene. Jeg ønsker å være en person som er engasjert i samfunnsdebattene.

Studenten er overrasket over at det er flere jenter som er nyhetsunnvikere enn gutter. Han tror det kan skyldes nyhetsbildet som presenteres av mediene.

- Det er veldig mannsdominert det som eksponeres i mediene. Økonomi og sport får ofte mye plass, og eksperter som intervjues er som regel menn. Det kan jo ha noe å si.

Overrasket over forskjellene

Seniorforsker Arne Moe i TFoU forteller at kjønnsforskjellene de fant i mediekonsumet var svært uventet.

- Vi har tidligere sett at de med høy utdanning i stor grad er de som er mest interesserte i harde nyheter, sier han.

- I generasjonen det er snakk om her, er det vel så mange kvinner som menn med høy utdanning, så derfor var det overraskende for oss at færre kvinner viser kunnskap og interesse for harde nyheter.

Rapporten tar ikke for seg mulige årsaker til kjønnsforskjellene, men Moe tror det kan handle om eksterne faktorer.

- Vi vet at kvinner er overrepresentert i harde profesjonsstudier, som medisin og jus. Kanskje medfører det at unge kvinner i større grad enn unge menn forsvinner inn i «studentbobla» og får mindre kapasitet og overskudd til å følge med på nyhetsmediene.

Peker på interessefelt

Toril Aalberg, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, har bidratt med kvalitetssikring og faglige innspill til rapporten. Hun mener kjønnsforskjellene i stor grad kan knyttes til ulike interessefelt.

- I denne rapporten og tidligere forskning kommer det frem at menn oppgir å være interesserte i politikk, økonomi og andre ting som betegnes som harde nyheter i større grad enn kvinner, sier hun.

Det at kjønnsforskjellene er større blant den yngre aldersgruppen, knytter Aalberg til medievaner og valgmuligheter.

- De eldre er vante til å slå på TV-en og se på den kanalen som slås på. Den yngre generasjonen har langt flere muligheter med internett og sosiale medier, og dermed legger folks interesser større føringer på hva man får med seg av nyheter.

Problematisk med sosiale medier

Aalberg mener kjønnsforskjellene ikke er problematiske eller tyder på at kvinner er mindre samfunnsengasjert. Hun mener det er mer bekymringsverdig at unge bruker sosiale medier som sin primærkilde til nyheter.

- Da må man enten ha en omgangskrets som deler nyheter, eller gå aktivt inn og følge ulike nyhetsmedier, sier hun.

- Vi lever i et samfunn hvor alle bør være oppmerksomme på hva som skjer for å ha det faktagrunnlaget som trengs for å ta gode beslutninger.

Verdi: Aslak Røkke (25), masterstudent ved NTNU, mener nyhetskonsum er viktig for å kunne være en aktiv samfunnsborger. Foto: Tonje Jacobsen
Interesseavhengig: Toril Aalberg ved NTNU tror kjønnsforskjellene blant unges nyhetskonsum kan forklares av ulike interesser. Foto: MARI K. BY RISE