12. august skal alt være klart til innflytting.
Fra en lastebil utenfor en av de nye høyblokkene henter Tove Hansen og kollega Knut Engeseth fra Fagerhaug & Olstad ut en anselig mengde stoler som skal plasseres ut i fellesarealene. Foreløpig står tre nye høyhus klare. De siste to skal være ferdige til midt i desember 2016. Da vil Moholt Allmenning, den nye høyhusdelen av studentbyen, være hjem for 630 studenter.
300 nye studentboliger
Høyhusene får 15 beboere i hver etasje, samlet rundt et fellesområde med kjøkken. Her skal man være sosial – uten tv. De som flytter inn trenger ikke rane kjøkkenskapene når de drar hjemmefra for å starte studenttilværelsen. Felleskjøkkenet har alt utstyret som trengs. En fiks detalj er at glohett tevann kan hentes direkte fra vannkranen.
Mer enn å bo
Samskipnadens ambisjon er at studentbyen skal tilby mye mer enn bare et sted å bo. Barnehagen som åpner til studiestart er Norges største med plass til 171 unger. Selve navet i den nye trebyen er et aktivitets- og velferdsbygg mellom høyhusene. Dette skal stå ferdig til jul i 2017. Det gamle aktivitetshuset på Moholt avvikles.
Trondheims bruk av massivtre vekker oppsikt
- Målsettingen er at studentbyen skal være et sted der de andre beboerne i bydelen ferdes. Derfor har vi en avtale med Trondheim kommune at bydelsbilioteket på Moholt skal flytte hit. Vi får også en kafé som er åpen for alle. I tillegg blir det muligheter for studentaktiviteter, for eksempel små konserter, sier Ronny Geiger, bomiljøkoordinator i SiT Bolig.
Trondheim slår Oslo og Bergen i nye studentboliger
Første etasje av høyblokkene er forbeholdt fellesfunksjoner og næringsvirksomhet. En del av lokalene brukes av Samskipnaden, til blant annet et treningssenter. En frisør og et privat legesenter har også leid seg inn. Store moderne sykkelparkeringsanlegg er på plass, Samskipnadens politikk er å ikke lage bilparkering for studenter.
Bryte opp
Det har vært kritikk om «ghettoisering», at Moholt er blitt en studentby nesten utelukkende for utenlandske studenter, med lite kontakt med de norske. Noen særlig blanding blir det neppe heller i de nye høyblokkene. Husleieprisene ligger i øverste sjikt, mens de eldre delene av studentbyen er av det billigste Samskipnaden tilbyr. Utenlandsstudentene er mest interessert i rimelige boliger.
Tre ting gjør disse trehusene på Moholt spesielle
- Men vi håper at beboere fra hele studentbyen vil møtes i det nye velferdsbygget slik at det blir en bedre kontakt, sier Ronny Geiger.
- I dag har en del nasjonaliteter spesielle «fadderordninger» der nye studenter fra hjemlandet tas imot og hjelpes til rette. Det er naturligvis fint, men kan også være med på å hindre at internasjonale studenter omgås på tvers av landegrenser. Forhåpentligvis kan vi de få mer kontakt når de nå møtes mer.
Plen på kjøkkenet!
Førsteårsstudenter er prioritert for å få bolig. Derfor vil de fleste av beboerne i de nye høyblokkene være helt ferske studenter. De 12 kvadratmeter store hyblene har alle et lite bad. Hybelstørrelsen egner seg best til soving og lesing, men fellesarealene er store og luftige. Utsikten oppover i etasjene er formidabel, og vinduene som kan åpnes er klokelig høyt plassert på veggen. Det forekommer nemlig at studentenes bruk at boligene ikke er helt i tråd med Samskipnadens retningslinjer. På Moholt ble det en gang bygd hoppbakke der ovarennet startet i andre etasje på en av de gamle blokkene. Et annet sted hadde beboerne lagt en ekte gressplen i fellesarealene. For å få god kontakt mellom studentene og Studentsamskipnaden opprettes beboerutvalg.
Student utkledd som sjeik kjører badekar
Høy på tre
Høyhus i trematerialer er nytt i Norge. På Moholt er første etasje bygd i betong, resten er heltre. Til og med heissjaktene er av tre. Moholt studentby er det største prosjektet i landet av denne typen med fem ni etasjes høye bygg. Ås i Østfold var først ute med høybygg i tre. Studentbyen Pentagon er mindre i format og høyden er «bare» åtte etasjer. I Bergen bygger de høyest, den nye boligblokka i tre ved Puddefjordsbroen rager 14 etasjer i været.