- Jeg tror mange unge kvinner og studenter tenker at det er likestilling i Norge. I så fall forstår jeg at de mener kjønnspoeng er feil, sier Line Berg.

Hun jobber som prosjektleder for Jenteprosjektet Ada, som har som hensikt å få flere jenter inn i teknologiske studier. Berg mener kjønnsbalanse i arbeidslivet er så viktig, og så langt unna, at kjønnspoeng som virkemiddel er absolutt nødvendig. Hun er bekymret over utfallet etter at NTNU fjernet kjønnspoeng på blant annet industriell økonomi og teknologiledelse.

Adresseavisen har tidligere i uken skrevet om industriell økonomi og teknologiledelse, hvor jenteandelen gikk fra 50 til 18,7 prosent etter at kjønnspoengene ble fjernet.

Endret mening om kjønnspoeng

Berg er fulltidsansatt ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk for å jobbe med rekruttering av jenter. Hun forteller at hun tidligere ikke så behovet for kjønnsbalanse i teknologiske yrker.

- Før tenkte jeg at hvis man skal jobbe med datamaskin så er det ikke kjønn som er viktig, men dyktighet. Etter hvert ble jeg gjort oppmerksom på tilfeller der kvinners inntreden har hatt betydning. Brystkreftforskning skjøt ikke fart før kvinner gjorde sitt inntog, sier Berg eksempelvis.

Etter å ha satt seg inn i temaet, ble Berg opptatt av viktigheten med å få jenter inn i teknologiyrker, og hennes innstilling til kjønnspoeng ble mer positiv.

- Kvinnene må være med på å bestemme hvordan fremtidens teknologi skal utvikles og hva den skal brukes til, sier hun.

- Rekrutteringstiltak fungerer godt

Jenteprosjektet Ada jobber med å spre informasjon om teknologistudier til jenter i videregående skoler. Blant tiltakene prosjektet omfatter er jentedagen og teknologi-camp for jenter som går på videregående.

- Vi vet at disse tiltakene fungerer veldig godt. Over 70 prosent av de som deltar på teknologicampen søker seg til et teknologi- eller realfagsstudie ved NTNU. Men disse tiltakene er ikke nok, slår Berg fast.

Hun mener at kjønnspoeng er et godt virkemiddel i kombinasjon med de andre rekrutteringstiltakene fordi utviklingen går sakte.

- Det tar tid å endre kultur, og det er veldig ressurskrevende. Hvis vi hadde uendelig med tid og ressurser til å jobbe med de andre rekrutteringstiltakene så ville jeg vært for å fjerne kjønnspoengene, men slik det er i dag så trenger vi dem.

Et urettferdig tiltak mot urettferdighet?

Berg forstår at mange er skeptiske til bruk av kjønnspoeng, og hun mener at ordningen i seg selv er urettferdig.

- Men det er et urettferdig tiltak som er nødvendig som konsekvens av at ting har vært forferdelig urettferdig tidligere. Det som i hvert fall er urettferdig er om gutta skal få lov til å fortsette å bestemme hviken retning teknologien og innovasjon skal gå.

Hun viser til at kvinner i næringsliv fortsatt er i stort undertall og ofte ikke når toppen.

- Når man leser om det, ser tall og forstår dynamikken i samfunnet så forstår man at det må hard jobb og flere tiltak til for å fikse dette. Det begynner med kjønnsbalanse i studiene, sier Berg.

At kjønnspoeng kan gå ut over kvalitet i studiene, avviser hun tvert.

- Disse linjene tar ikke inn elever som ikke er godt kvalifiserte uansett. Hvis ekstrapoengene har en betydning på kvaliteten, bør man kanskje ta diskusjonen på hvorvidt førstegangstjeneste, som gir ett ekstrapoeng, gjør en student bedre egnet, spør hun retorisk.

- Ingen vinner på dette

Berg mener det er viktig å fjerne kjønnspoengene så snart de ikke lenger er nødvendige, men hun tror NTNU handlet for raskt da de fjernet kjønnspoengene på industriell økonomi og teknologiledelse og nanoteknologi.

- Jeg var bekymret for at nettopp dette skulle skje. Nedgangen er ekstrem, og det er ingen som vinner på dette, sier hun.

Hun er også opptatt av den psykologiske effekten fjerningen av kjønnspoengene har på potensielle søkere, og viser til at antall jenter som hadde Indøk som førstevalg gikk ned fra 306 til 224.

- Kvinner har større sannsynlighet for å sette et studium de er sikre på å komme inn på som sitt førstevalg. Ved å ta bort den sikkerheten kjønnspoengene utgjør, så mister man garantert mange kvalifiserte søkere også.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Prosjektleder Line Berg jobber med rekruttering av kvinner til sivilingeniørstudiene på NTNU. Hun mener studenter som er imot ordningen må forsøke å se det store bildet, og tror mange unge ville endret mening hvis de visste mer om diskriminering i arbeidslivet. Foto: Kai T. Dragland / NTNU