Rådmannen anslår at budsjettet for spesialpedagogiske tiltak vil overskrides med 10-14 millioner i 2016.

Andelen barn som fikk enkeltvedtak om tiltak økte markant fra 2014 til 2015. Under budsjettbehandlingen for 2016 ba bystyret om at rådmannen holder formannskapet orientert om utviklingen. Nå viser årets tall at økningen fortsetter.

Tirsdag ble formannskapet orientert om at andelen barnehagebarn med spesialpedagogisk hjelp våren 2016 var 3,8 prosent, en økning på 22 prosent siden 2014. Rådmannen opplyser at overskridelsen er «håndtert innenfor den totale budsjettrammen» for barnehagene.

- Kan økningen i vedtak skyldes at bemanningen i barnehagen er for knapp, og at allmennpedagogikken lider?

- Økningen skyldes først og fremst av vi avdekker utfordringer tidligere, sier Gunn Røstad, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning.

- Kommunen har høy spesialpedagogisk kompetanse og det styrker også allmennpedagogikken. Samtidig er det alltid en sammenheng mellom ressurstilgangen og barnehagens muligheter for å tilrettelegge for den enkelte. Når det gjelder bemanning, jobber rådmannen med en sak om dette.

- Førsteamanuensis Karianne Franck mener det er en fare for at grensene for hva som er normalt gjøres trangere, og at det kan utløse for mange vedtak?

- Jeg vet at barnehagene er veldig bevisst på å se det enkelte barn, innenfor et sosialt og inkluderende fellesskap, sier Røstad.

Oppdages tidligere

Rådgiver Jan Roger Wevang i Trondheim kommune sier at årsakene til økningen er sammensatte.

- Vi har sett en økning også på landsbasis. Når barnehagene avdekker barnas utfordringer tidligere, fører det til at flere får hjelp over en lengre periode. Da øker andelen som mottar spesialpedagogiske tiltak. Dette er en viktig del av forklaringen.

Wevang viser til at mange barnehager har tatt i bruk metoden «Flerfaglig blikk på trondheimsbarnehagene». «Håndbok for spesialpedagogisk arbeid i barnehager og skoler» er også revidert. Slik tiltak bidrar trolig til at utfordringer oppdages på et tidligere stadium, mener han.

Barn med språkvansker utgjør den største gruppen som får enkeltvedtak. Utfordringer med sosial adferd er den andre store gruppen.

- Lønner seg for barnet

Tidlig avdekking fører til større kostnader, men Wevang mener den langsiktige gevinsten er stor.

- Tidlig hjelp betyr bedre sosialt utbytte i barnehagen, bedre innlæring av ferdigheter, bedre forberedelse til skolen og bedre læring og sosial fungering sjonering når barnet kommer i skolen. Vi ønsker å bli enda flinkere til å oppdage utfordringer tidlig for å unngå at de vokser seg store.

Kommunens strategi er at flest mulig av barna skal få hjelpen de trenger i barnehagens ordinære tilbud, og mest mulig fra de ansatte som de kjenner. Hovedoppgaven for kommunens PP-tjeneste er å være en faglig ressurs for de barnehageansatte.

- Vi mener at barn, i de fleste tilfeller, får best hjelp i det sosiale fellesskapet, sier Jan Roger Wevang.

LES OGSÅ: Spesialundervisning i skolen øker

Fornøyd formannskap

Formannskapet var godt fornøyd med rådmannens orientering.

- Behov og problemer avdekkes tidligere enn før. Det har vi politikere har etterlyst i mange år, sa Høyres Yngve Brox.

- Det som skjer nå, innebærer økte kostnader, men på sikt vil det føre til et redusert behov og vi vil få flere barn som klarer seg godt i skolen, mener Brox. SVs Ottar Michelsen sa seg enig med Brox, men var bekymret for at man avdekker problemer, uten å gjøre noe med dem.

- Man kan få inntrykk av at rammene skal være de samme selv om behovene øker, noe som åpenbart er et problem, sa Michelsen og viste til at dette må de komme tilbake til i budsjettprosessen.

- Ikke let med lupe

- Det er bra at spesielle behov avdekkes tidlig, men ikke driv det for langt, sier førsteamanuensis Karianne Franck ved Dronning Mauds Minde, høgskole for førskolelærerutdanning.

Forskeren mener det settes for trange rammer for hva som oppfattes som normalt og greit.

- Både politikere og fagfeltet har vært opptatt av tidlig avdekking av problemer. Barnehagene ønsker å være ansvarsbevisste. Men vi kan overfokusere på det gjennomsnittlige, og bidra til at mange faller utenfor. Som samfunn må vi være forsiktige med å innskrenke rammene for hva vi anerkjenner som normalt, sier Franck. Hun har studert temaet i sin doktorgradsavhandling.

Tidligere tok man ofte barn med spesialpedagogisk støtte ut av fellesskapet for å «forbedre» det - og sette det tilbake igjen. I dag handler det mer om å endre relasjonene og miljøet rundt barnet, mener Franck.

Gode barnehager reduserer behovet

- Det er fint av utfordringene oppdages tidlig, men man skal være forsiktig med å foregripe. Språklige problemer og oppførsel som ikke helt følger normen, er i en gråsone i forhold til behov for tiltak. Større vansker er en helt annen sak. En del av barna trenger ekstra oppmerksomhet, å bli ekstra godt sett. Når barnehagen og allmennpedagogikken fungerer godt, er behovet for spesialpedagogikk mindre. Det er mange dyktige pedagoger i barnehagen, men mange sliter med for lite bemanning. Flere og flere oppgaver og krav blir dyttet på barnehagene, uten at de tilføres ekstra ressurser. Da blir det ikke tid nok til å ta seg av dem som trenger ekstra tid, sier Karianne Franck.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.