Sammen med forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) og Aage Longva, sjef ved Ørland flystasjon, var Ness hovedgjest da trønderske samfunnstopper møttes til årlig samling på Frosta mandag.
Rolf Jarle Brøske, kommunikasjonsdirektør i oljeselskapet Det norske og Høyre-politiker, var vert for "Kraftsamling Trøndelag", som han i år arrangerte for fjerde gang. Temaet var forsvarspolitikk, og libyggen Ness snakket om Natos utfordringer både i øst og i sør.
I snart to år har hun vært ved Stoltenbergs side ved Natos hovedkvarter i Brussel. Da det ble kjent at Stoltenberg var kandidat til stillingen som generalsekretær, hadde verken krisen i Ukraina eller fremveksten av IS overtatt førstesidene. Da han etter noen måneder tiltrådte stillingen hadde Russland annektert Krim-halvøya og IS tilrevet seg store områder i Irak og Syria, rett ved Natos sørlige grense.
- Den jobben Stoltenberg sa ja til i mars, var en helt annen enn den han overtok i oktober, sier Ness, som sier at alliansen nå både må drive kollektivt forsvar av medlemslandene og krisehåndtering i sør på en gang.
Forsvar og lokalmat
Samfunnstopper fra både politikk, næringsliv, kultur og organisasjonsliv var til stede på samlingen, som ble holdt på Klostergården på Tautra. Flere stortingsrepresentanter, ordførere, og direktører både i private selskaper og offentlige institusjoner benket seg i det gamle fjøset på gården for å spise lunsj på lokale råvarer og bygge nettverk. Fylkesmann Inge Ryan i Nord-Trøndelag hadde samtidig 60-årsdag, og ble feiret både med kake og sang.
Søreide snakket både om forsvarets langtidsplan og om forholdet til Nato, som ifølge henne er viktigere enn noensinne.
- Verden har endret seg dramatisk. Urolighetene på Natos sørflanke gir grobunn for terrorisme og humanitære lidelser, mens vi i øst ser russisk militær maktbruk og militær opprustning, sier hun.
Søreide sier at de ikke ser på Russland som en trussel i dag, men at uforutsigbarheten er stor. Hun tok avstand fra dem som mener at Norge bør tenke mindre på Nato og mer på egen kapasitet, og mener det ikke er noen motsetning.
- Med usikkerheten vi opplever i dag, er det merkelig om vi skulle tenke mindre på Nato. Utenom USA er det ingen medlemsland som kan stå på egne ben, og hvis vi ikke kan bygge sikkerhet sammen med andre, så får vi dårligere sikkerhet.
- Understreket verdifellesskapet
Urolighetene i Natos sørlige område gjorde en ny omdreining i sommer, med kuppforsøket i allianselandet Tyrkia. Forsøket mislyktes, og etterpå har landets president Recep Tayyip Erdogan arrestert eller fjernet titusenvis av mennesker fra stillingene sine.
Ness sier at landet er en viktig alliert, som det er viktig å ha med rundt bordet. Hun sier samtidig at Nato-ledelsen gjentatte ganger har understreket overfor Erdogan og den tyrkiske ledelsen at Nato også er en politisk allianse, basert på felles verdier som demokrati, menneskerettigheter, individuell frihet og rettsstatlige prinsipper.
- Det er viktig å understreke verdifellesskapet som Nato er, og det ble gjort senest på det siste toppmøtet, hvor både Erdogan og flere ministre var til stede, sier Ness.
Selv om både Ness og Søreide snakket om Nato-alliansens øst- og sørflanke, var det ingen som nevnte dramaet på vestflanken. Donald Trump, presidentkandidat for det republikanske partiet i USA, har sagt at landet tar for stor del av den militære og økonomiske byrden i Nato-alliansen. I juli sådde han også tvil om USA ville komme europeiske land til unnsetning hvis de ble angrepet av Russland.
Kjernen i Nato er artikkel 5, som sier at et angrep på et medlemsland er et angrep på alle. I etterkant gikk Stoltenberg ut og sa at solidaritet blant medlemslandene er en kjerneverdi i Nato.
- Alle for én
Ness sier at verken Nato eller generalsekretæren skal kommentere en valgkamp i et medlemsland, og at amerikanerne må velge sin egen president.
- Så kan man si hva som er viktig for Nato, og artikkel 5 er grunnpilaren for Nato. Det er alle for én, én for alle, og man beskytter hverandre, sier hun, og minner om at artikkel fem kun har blitt tatt i bruk én gang, etter terrorangrepet i USA den 11. september 2001.
- Da stilte europeiske Nato-allierte opp i USAs kamp i Afghanistan. Mer enn 1000 soldater fra andre Nato-land har mistet livet i USAs kamp i Afghanistan. Det beviser at vi stiller opp for dem når de trenger Nato, og de stiller opp for oss når vi trenger USA. Det er hele ideen bak Nato, og det har det vært siden 1949, sier hun.
