Fraværet av satsing på soldater på bakken, sammenlignet med massiv satsing på hi tech-forsvar til vanns og i luften, er én grunn til at det blir knallhard debatt om Regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret, skriver Aftenposten.
Her er noen andre:
•Den siste militærposten mellom Bergen og Trondheim ligger an til å ryke.
•Pengene som skal finansiere et troverdig norsk forsvar, kommer - men først om mange år.
•Blir det egentlig et mer slagkraftig forsvar i Nord-Norge, slik Regjeringen hevder?
•Holder Regjeringens regnestykker for gevinster ved å legge ned de ulike basene? Andøya kommune er en av flere som hevder at Regjeringen fører Stortinget bak lyset.
- Kjøper etterretningsfly til 11 milliarder kroner
Trøndertopper diskuterte forsvarspolitikk i usikker tid
Foran onsdagens høring i Stortingets Utenriks- og forsvarskomité har Aftenposten sett på konsekvensene for Forsvaret - og Norge - om Regjeringen får det som den vil.
Følgene for Norge om Regjeringens plan går gjennom
På grunnlag av kildesamtaler og uavhengige eksperters vurdering oppsummerer vi konsekvensene av den foreslåtte langtidsplan for Forsvaret slik:
•Med noen flere soldater blir patruljeringen langs grensen mot Russland mer effektiv. En hæravdeling med noe tunge våpen og i hovedsak profesjonelle soldater ved Porsangermoen byr på reell stridskraft.
•Kampkraften i Troms styrkes, hevder Regjeringen. Skjønt påstanden blir bestridt.
•Egne helikoptre for spesialstyrkene skal også stå på beredskap for politiet. Også nye redningshelikoptre skal hjelpe Hæren.
•Mer seiling gjør marinen mer effektiv og tilstedeværende.
•Nye ubåter gir massiv kampkraft.
Minus:
•Styrkene helt i nord blir uansett så små, for det enorme området, at det er begrenset hva de kan stanse.
•Hæren vil i all overskuelig fremtid være så liten, i antall hoder, at den bare i noen dager kan holde på et geografisk område av betydning.
•I dag fremstår forsvarets utholdenheten for flere uavhengige eksperter som uforenlig med tiden NATO angir for å komme Norge til unnsetning.
•Når MTB-båtene etter planen skal ut, vil Norges kampmarine bestå av fem overflateskip, der tre til fire i fremtiden skal kunne være i sving, samtidig, pluss ubåtene.
– Norge bør gjenåpne marinebase utenfor Tromsø
Konklusjon:
•Ved å prioritere et oppdatert, høyteknologisk forsvar satser Norge på troverdig avskrekking. F-35 kampfly, fullt utstyrte fregatter, nye ubåter og effektiv etterretning skal sørge for det. Noen av verdens beste spesialsoldater kan rykke ut raskt og stå i spissen for håndteringen av mindre angrep.
•Men fraværet av militært personell rundt om i landet blir enda mer skrikende. Baser sier lite om militær kraft, det er evigheter siden fort spilte noen operativ rolle, men militære punkter sier noe om lokal kunnskap og tilstedeværelse, dermed også noe om fravær eller tilstedeværelse av trygghet.
•Det moderne «innsatsforsvar» skal være mobilt. Det skal rykke effektivt ut dit noe skjer. Men hvordan personell effektivt skal flyttes rundt i dag, med nødvending materiell er vanskelig å se. Tross stadig utvidede avtaler med private.
•De enorme summene til innkjøp, bruk og vedlikehold av F-35, fregatter og ubåter preger Forsvaret nå og vil gjøre det i titalls år fremover. I tillegg kommer usikkerheten om flyet vil oppnå planlagt stridsevne og om det virkelig er kampflyet som dekker norske behov.
- Hvorfor skal vi kjempe når Forsvaret bare stikker?
På Setnesmoen, Forsvarets siste base mellom Bergen og Trondheim, hersker fortvilelse.
– Folk vil jo spørre seg selv: Hvorfor skal vi kjempe når Forsvaret bare stikker?
– Dersom Setnesmoen blir lagt ned, er jeg ikke i tvil om at forsvarsviljen på Nordvestlandet blir redusert, sier områdeleder Oskar Leidulf Hjelle i Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt (HV-11).
– Det vil føre til svekket beredskap. Det vil også gå utover samarbeidet med politiet og kontakten mellom HV-ledelsen og de ulike HV-områdene, mener stabssjef Ivar Hatlelid.
Forsvarssjefen imponert over utbyggingen på Ørland
Hjelle er til daglig selvstendig næringsdrivende, men bruker flere måneder i året på HV. Hans overordnede sitter halvannen times kjøretur unna – på Setnesmoen ved Åndalsnes. Nå er basen foreslått nedlagt. HV-områdene fra Sognefjorden og nordover til Nordmøre skal styres fra Trondheim eller Bergen. Siste rest av Forsvaret forsvinner fra en hel landsdel.
- Det er her nordmenn bor
«Det er på landterritoriet folk bor – ikke i luften eller på sjøen. Det er på landterritoriet demokratiet og rettsstatens beskyttelsesverdige interesser befinner seg. Statens menneskerettslige plikt til å beskytte sine borgere – med makt om nødvendig – er landsdekkende, ikke bare her og der.»
Brannfakkelen er hentet fra utredningen «Et landsdekkende og kampklart Heimevern for fremtiden». Bak står interesseorganisajonen «Styrk Heimevernet», med 14.000 medlemmer, deriblant mange offiserer i HV.
I likhet med Hæren settes Heimevernet i Regjeringens forslag til ny langtidsplan «på vent». Samtidig som HV skal miste 10.000 av dagens 45.000 soldater.
- Årets treningsbudsjett for HV kuttet med en tredel
•Ifølge rapporten er HVs treningsbudsjett for 2016 kuttet med en tredel.
•Det er også kuttet kraftig i ammunisjon til øvelsesskyting.
•Nye kjøretøy, som HV er blitt lovet i mange år, fryktes satt på vent enda en gang.
•Og fortsatt har ingen vanlig HV-offiser eller soldat fått utdelt vernevester.
- Å slippe bomber i hodet på noen roer ikke gemytter
Også hærsjef Odin Johannessen er skeptisk til manglende satsing på bakkestyrker.
– Det nytter ikke å bygge tillit, skape stabilitet eller roe gemytter med bare å slippe bomber i hodet på noen, er hans budskap.
Han sier at både forsvar og uprovoserte angrep er styrt av mennesker.
– Hvis målet er å bevare eller fremme fred, er soldater avgjørende, mener Johannessen.
Overfor tidsskriftet Forsvarets forum minner han om at Stortinget i fjor vedtok at Hæren skulle få penger til artilleri, stridsvogner og kampluftvern.
– Da er det underlig at Regjeringen allerede ber om at vedtatte prosesser skal settes på vent, sier han.
«Dypt umoralsk slik det satses på hi-tech-forsvaret»
Det flere mener er en overdreven satsing på avanserte våpensystemer på bekostning av bakkstyrker, er også heftig debattert på sosiale medier i sommer.
En av de mest profilerte, tidligere sjøforsvarstopp Jacob Børresen kommer med følgende anklage:
– For meg er det dypt umoralsk at vi bruker titalls milliarder på hi-tech forsvar som dermed blir så lite at det ikke er noe verdt i militær sammenheng, eller som avskrekking, fordi det ikke har noen utholdenhet, samtidig som vi unnlater å trene og øve personellet fordi det ikke er penger til det.
Penger og Nord-Norge
Arbeiderpartiet vil gjøre penger og hva som skal skje i Nord-Norge, til to andre hovedteamer på Stortinget. Til Aftenposten sier komitéleder Anniken Huitfeldt at de store summene Regjeringen varsler, kommer først om mange år. Og at satsingen i Nord-Norge er for dårlig.