Det er utflukt og soppkontroll med Trondheim sopp- og nyttevekstforening og 40–50 mennesker har samlet seg ved Tjønnstuggu for å lære og å teste ut egen kunnskap.
De fleste har plukket kantareller før, andre har prøvd seg på andre sorter og har en håndfull faste som de kjenner. Noen har ikke peiling.
Det er mange damer her. Flest damer. Og hoveddelen av dem har passert 50. Så har du en håndfull menn. Unge menn. De har gjerne skjegg eller en fet T-skjorte på seg. Og bastkurv hengende på underarmen.
Midt oppi det stikker to jenter seg ut.
Soppsakkyndig og god peiling
Solveig Svorkmo-Lundberg er 13 år gammel og soppsakkyndig. Hun kjenner og skjelner fra hverandre i overkant av 200 norske sopper og har med seg blikk, lukt, smak og årelang erfaring. I dag skal hun veilede de oppmøtte sopplukkerne ved Tjønnstuggu på Reppe.
Sigrid Svorkmo-Lundberg er 6 måneder gammel og Solveigs lillesøster. Hun sover i mamma Monicas bæremeis og har allerede mange soppturer på CV-en. Til nå er det viktigste for mamma at Sigrid trives bakpå ryggen og ikke blir ripet opp av greiner.
I utgangspunktet er det farmor som er årsaken til Solveigs soppinteresse. Men Solveig har trumfet henne for lenge siden.
- Jeg har tatt et kurs som varer i 40 timer over to helger. Jeg og mamma gjorde det sammen. Nå kan jeg alle soppene vi har på pensum og jeg gjorde det bra på eksamen, sier hun trygt.
Fin sopphøst
- Det er gode muligheter for å lære masse i år, sier Solveig og ser utover en skogbunn flekket av ulike sopparter.
Innhøstingen er godt i gang og det er mye sopp i skogen. Godt med fukt og en varm sensommer fører til gode vekstvilkår. Det siste fører også til gode turvilkår for sopplukkerne. Solveig tar seg gjerne en sopptur hver dag på denne tida. Om det så bare er på tomta hjemme på småbruket i Meldal. Hun finner alltid noe.
- Det som gjør soppsanking så spennende, er at det er så mye forskjellig å se.
Hun liker å undersøke soppene, se lukte kjenne, kjenne på dem og finne ut av hva slags art de er og om det er noe verdt å ta dem med hjem til kjøkkenbenken.
- Og selv om de ikke er spiselige, er det moro å artsbestemme likevel, sier hun.
Favorittsoppene
Solveig plukker en sleipsopp og forklarer hvorfor den heter nettopp det.
- Før du tilbereder denne, må du skrelle av slimlaget. Den er en god matsopp. Jeg pleier bare å steike den i smør, sier Solveig. Hun viser frem den knallgule stilken og forteller at den smaker sitronaktig.
For sopp smaker ikke «bare» sopp.
- Min favoritt spisesopp er sotvokssopp. Den er enkel og smaker godt i panna med salt og pepper. Men visste du at det finnes sopp som smaker lakris? Grønn anistraktsopp smaker og lukter anis, som er nesten som lakris.
Derfor kan det være lurt å sortere soppen når den skal tilberedes. Ikke alle smaker passer sammen.
- Skulle for eksempel grønn anistraktsopp havne i panna, smaker all soppen bare vondt, sier mamma Monica.
Men Solveigs absolutte favoritt skal ikke i panna, suppa, gratengen eller på andre måter inn i munnen.
SE VIDEO: BLI MED MARTHE GJESTVANG PÅ SOPPTUR - Denne blir du gal i hodet av!
Soppen vi ikke spiser
Favoritten er ikke noen matsopp, men den er heller ikke noe giftig. Fascinerende er den likevel.
- Den heter Koboltrødspore, sier Solveig og tar en kunstpause, før hun beskriver den.
- Soppen er kul fordi den er mørkeblå på hatt og stilk med lyserosa skiver, smiler hun.
Og på en måte høres den ut som en ungpikedrøm. Enkelte andre sopper er slett ikke noen drøm. Snarere kan de fortone seg som mareritt for de soppskvetne.
I år har det vært skrevet mye om spiss giftslørsopp.
- Den er så giftig at du må kaste all soppen i kurven, om den skulle havne oppi der. Bare en liten bit av den under neglene, som du får i munnen, er nok til å forgifte, sier Solveig.
Store mengder giftig sopp i år
Fant ikke giftslørsoppen
Spiss giftslørsopp har, som annen sopp, gode vekstvilkår der den finnes. Den er av de aller giftigste soppene vi har og inneholder orellanin, en celledrepende gift, som vil konsentreres i nyrene få timer etter inntak og gi alvorlig forgiftning. Varig nyreskade og død har forekommet.
På Reppe er det mange som har fått med seg oppmerksomheten rundt spiss giftslørsopp. Ingen av dem vi treffer på soppsanking har funnet den denne ettermiddagen.
- Men det er altså ikke bare sopp som kan være farlig i skogen. Vi spiser ikke bær vi ikke vet hva er, heller, sier mamma Monica. Hun anbefaler å holde alle mistenkelige sopper godt adskilt.
- Du kan plukke i papirposer og legge hver soppart for seg. Så spør man en kjenner når man lurer, sier Monica, og Solveig nikker. De to kjennerne minner om at det var en gang de ikke kunne noe heller.
- Jeg har aldri sett en så svær sopp
Bli kjent med noen få
Trondheim sopp- og nyttevekstforening skal ha utflukter og soppkontroller utover høsten og ønsker alle velkommen.
- Vi vil skape positive opplevelser og lære bort noe av det vi kan. Det er ikke alltid lurt å bare stole på en bok og bilder på nett når en skal bestemme art. Jeg anbefaler å begynne med noen få sopper og gjøre seg trygge på dem til å begynne med. Vi er her for å hjelpe, sier Anna Baadsvik, som tok ansvar for soppkontrollen sammen med et lite knippe andre soppsakkyndige.