- Det vi lærer i løpet av høsten som bestemmer hva vi skal gjøre videre. Det som er sant i dag, trenger ikke være sant i morgen, sier Gunnar Hynne i Mattilsynet.
Det er dag to i hjortejakta, og jaktstarten i Orkdal har åpenbart vært brukbar.
Ved kommunens mottak for hjortehoder i et kyllingfjøs på Solbu ligger allerede en haug med hoder klar for prøvetaking.
- Blant jegerne oppfatter jeg det som at dette er rimelig greit. Men hos de personene i kommunene som har jobbet med å administrere og ordne med prøvetakingene har det vært litt stress. Vi har vært litt seint ute med informasjon. Men regelverket endret seg i forrige uke, så det har ikke vært enkelt, sier Hynne.
Verden følger med
EU og den internasjonale dyrehelseorganisasjonen har for alvor fattet interesse for den som på mange måter er de sensasjonelle funnene av den dødelige sykdommen her til lands. Det er også en direkte årsak til at forskriftene som regulerer prøvetakingen denne høsten ikke ble klar før helt nylig.
- Det er noen spilleregler som gjelder internasjonalt i bekjempelsen av slike sykdommer, og de må vi følge. Vi blir sett i kortene nå, vi blir fulgt med. Og dette kartleggingsarbeidet skal ende i en utførlig rapport til den internasjonale dyrehelseorganisasjonen, sier han.
Forventer flere funn
CWD-kontakten for Mattilsynet avdeling Trondheim og omland demonstrerer for en lydhør og vitebegjærlig forsamling av jaktledere og jegere hvordan hjerneprøven skal tas. Spørsmålene er mange mens Hynne sikrer det biologiske materialet som skal gi svar på om dyret er sykt eller ikke. Om kjøttet kan spises, eller må destrueres.
- Det kommer drøssevis med spørsmål, så det er virkelig behov for informasjon. Telefonen har heller ikke stått stille de siste ukene, sier han.
Hynne forventer ikke å finne smitte blant hjorten i Orkdal – men han kan likevel ikke utelukke det.
- Det er kunnskapsinnhenting vi driver med nå, og det er ingen som er hundre prosent sikker på noe som helst her. Hjorten i Orkdal-området er plukket ut fordi det er mye hjort her, og fordi de har drevet med kjeveinnsamling tidligere. Det er rett og slett et egnet sted for å få inn materiale fra hjort.
I Selbuområdet er sjansen derimot mye større for at vi kan finne noe. Jeg vil kanskje si at vi blir overrasket dersom vi ikke finner noe der, sier han.
Nedskyting kan bli aktuelt
Og skulle prøvetakingene avdekke nye tilfeller av skrantesyke i Selbuområdet, åpner Mattilsynet for å ta drastiske virkemidler i bruk.
- Det er derfor det er så viktig å kartlegge i de områdene hvor smitten er påvist. For en kan jo håpe at det ikke er store områder det dreier seg om. Skulle vi finne flere tilfeller i Selbu, vil jeg tro at det blir aktuelt å begynne å skyte ned elg der. Rett og slett for å redusere smittepresset. Og er man heldig da, så kan det dø ut når det er så lite av sykdommen som det sannsynligvis er foreløpig. I 2005 og noen år fremover ble det gjort en screening hos flere hundre dyr på jakt etter denne sykdommen. Da fant vi ingenting. Derfor tror vi det er forholdsvis ferskt i Norge, sier Hynne.
Likevel er Hynne klar på at alle landets jegere bare må belage seg på at situasjonen denne høsten kan bli normen fremover. CWD er sannsynligvis kommet for å bli i Norge.
- Når vi nå først har fått dette blant villdyrene, så blir vi sannsynligvis aldri kvitt det. På samme måte som vi aldri vil bli kvitt rabies på rev i Norge dersom vi skulle få det. For villdyrene klarer vi aldri å sanere. Dersom de får sykdom i et kyllingfjøs, så destrueres alle umiddelbart. Da greier man å fjerne smitten. Det går ikke i skogen, sier han. Det helt sentrale spørsmålet – både for jegere og alle andre som liker å krydre kosten med velsmakende viltkjøtt – er om kjøtt fra smittede dyr er farlig å spise. Hynne mener det ikke er grunn til engstelse.
- I USA har de spist slikt kjøtt, selv om dyrene er positive, i femti år. Og de har ikke vist at smitten har gått over til folk eller andre dyreslag. Det har kun skjedd mellom hjortedyr. Det er ikke farlig å spise.
- Men hvorfor er da den klare beskjeden fra Mattilsynet at kjøtt fra smittede dyr skal destrueres?
- I biologien er det ingenting som er hundre prosent. Derfor slår det inn et føre var-prinsipp. Riktignok er det ikke påvist overføring til folk, men det er ikke dermed sagt at det er hundre prosent sikkert at det ikke kan skje, sier han.
